Hvor går handelen og
etableringene, og får kunden som fortjent.
Bakgrunnen i et historisk
perspektiv
Utviklingen i et historisk perspektiv har
gjort store endringer i mønster for næringsetableringer, og vi snakker da i
videste forstand både handel, næring generelt, bosetting, , og kan også ta
med kultur og miljø som faktorer for hvor folk oppholder seg og bruker som
plass for sine daglige gjøremål og opplevelse.
Byenes sentrum hadde siden tidenes morgen hatt
en dominans og tilnærmet monopol på at det var her alt skulle skje, og
naturligvis grodde det da opp næringsetableringer som et produkt av en slik
situasjon. Synergi effekten av masse folk og trivelig miljø, skaper de rette
betingelser for handel og vandel. De som skal framby varer eller tjenester
ønsker primært å være der folk samles, og uten det kan de ikke eksistere. Det
var her det sosiale liv utfoldet seg, det var her kirken og tollboden lå, og
her var øvrigheten samlet.
Hvis vi skal trekke noen paralleller her så
har en slik ordning fungert helt siden bosettinger i Norge ble etablert, og
vi kjenner til forskjellige former for Kaupang plasser, som var
utgangspunktet for våre byer på et senere tidspunkt.
Et
paradigmeskifte.
For ca 25 år siden kom et skifte i tenkemåte
som har farget mye av vår senere tilværelse, hvor vi fikk en trend at all
bosetting skulle etableres utenfor sentrum, og sakte men sikkert ble sentrum
tømt for boliger, og mennesker. Litt senere ble også deler av
dagligvarehandelen og mindre bydelssentra bygd opp, slik at veien var ikke
lang til å tenke eksterne kjøpesentra i stor målestokk over hele landet. Det
har vært bestemmende for hvor etableringer har skjedd, og hvor folk har
samlet seg. Vi snakker da om at den økonomiske virkelighet gjorde at folk
flest fikk flere muligheter til å få litt mer fritid og bedre økonomi, samt
innføringen av begrepet shopping. Enkelte hadde da vært på rundreise til USA
eller Enland og sett på hvordan dette fungerte, og det fungerte godt.
For ca 15 år siden var det da plutselig
grobunn for å tenke større sammenslutninger av foretak innenfor ett tak, og
hvor kunne slike ligge, ikke i sentrum, for der var det ikke plass til slike
store Eksternsentra: Da tok en de nærmeste jordene godt utenfor byen, og
eksterne kjøpesentre poppet opp etter modell av City Syd på Tiller i
Trondheim. Dette var godt hjulpet av kjøpesenter utbyggere og eiere som
egentlig mente at det var riktig å distansere seg i fra sentrum, for da hadde
en jo kundene alene, noe de selvfølgelig hadde rett i. De ville dessuten
bygge opp en stor frittliggende bygning, og gjerne ved siden av en riksvei,
slik at det var lett å finne fram for bilene. Tilnærmet 100 % av kundene
kommer jo med bil til Eksternsentra.
Sentrum
fikk seg noen på trynet.
V bor ikke så mange mennesker her i Norge, slik
at skal noen nye former for handel innføres, må de for det første ha appell
til publikum, dernest må de tilnærmet kuppe markedet. Det betyr at det
potensialet som ligger i en region, og tilgjengelige kroner til å handle for,
vil måtte flyttes, og det går automatisk ut over de eksisterende
handelsforetak
Da all form for handel og omsetning med varer
og tjenester er dynamisk, og følger lover som ikke spør om tillatelser,
utover de en må ha fra myndighetene, samt at det bestandig er kunden som
suverent avgjør hvor og når den vil handle, så fikk den kjøpmannsorienterte
varehandelen i Norge noen kraftige på trynet. Jeg kommer tilbake til det i et
senere avsnitt. Vi har registrert i de senere år en sterk stigning av
omsetning fra eksterne kjøpesentra i Norge, en omsetning som er skaffet med
utvidete åpningstider, samkjørte og målrettede markedsaktiviteter, stort
varutbud på mange bransjer, godt vakthold, pene og ryddige fellesarealer, god
og gratis parkering, og en senter organisasjon som fatter vedtak uten for mye
innblanding av demokrati. Slikt blir det resultater av.
Det er ingen tvil om at mange eksterne
kjøpesentra er effektive handlemaskiner, og at kunden blir tilfredstilt for
varekjøp, gjerne også til gunstige priser.
Byene
våkner og vil avklare framtiden.
For ca 6 til 8 år tilbake var det flere i
sentrum som reagerte sterkt over at det ble vanskeligere og vanskeligere å
drive en regningsvarende handel, og reagerte også på at alle søknader om
etablering utenfor byen gikk glatt igjennom uten kritiske merknader fra
myndighetene. Det var nærmest fritt fram, og parolen var alt var tillatt,
skaff nye arbeidsplasser, etabler nye sentra hvor som helst.
Som resultat av en tro på at organisering
nytter og delvis frustrasjon, ble det etablert flere sentrumsorganisasjoner
som skulle ha til mål å sette inn tiltak for å rette opp situasjonen for
sentrum. Disse organiserte seg i Norsk Sentrumsforum og startet opp et
arbeide for å få til en felles plattform. Det viktigste budskapet til
myndighetene var et spørsmål: Mente våre folkevalgte og administrative folk i
gitte departement at det var viktig at sentrum i byene skulle eksistere, og
ha en funksjon, eller var det like greit å legge ned all form for virksomhet
her. Som et resultat og et samarbeide med Miljøverndepartementet fikk vi
etter hvert Kjøpesenterstoppen, en omdiskutert innretning som skulle gi oss
en pustepause for å se hvor går veien videre i Norge på Handel og service.
Men det var ikke verken handelsnæringen selv
i sentrum, ny organisering , eller oppstarten på fylkesdelplaner som ga det
spennende og gode resultatet vi nå ser konturene av, hva kommer jeg tilbake
til.
Sentrum
er jo egentlig et kjøpesenter.
Sentrums største problem er ikke at de har hatt
dårligere utbud av varer eller bransjer, og heller ikke dårligere service og
varekunnskap en kjøpesentra, snarere tvert imot. De fleste byer av en viss
størrelse har flere ganger så mange butikker som et middels stort kjøpesenter.
i Det som har vært problemet og delvis er, at de ikke har greid å organisert
aktørene med kontrakter, som binder de opp til å gå i takt, selv om de er
uenig i vedtak, og de markedsbidrag og fellesutgifter som sentrum greier å
skrape samme har vært noen få prosent av hva kontrakten tilsier på sentret. I
et senter er slike forhold avklart i og med leieavtalen, og det er ikke
uvanlig at et litt større senter i dag har til disposisjon 6 til 8 mill til
markedsføring i regi av sentrumskontoret.
Fellesskap og idealisme er ord som hører
fortiden til, og ingen verken på senter eller i sentrum vil egentlig være med
på noe som ikke gagner dem selv direkte. Det ser vi ikke minst hva angår
utleiere av areal. Enkelte gårdeiere har til tider vært så kyniske at de har
leid ut til hva det skal være, og en stor dominans av kontorer og
fastfoodsjapper har blitt resultatet i butikklokalene selv midt i hovedgatene.
Det hadde aldri skjedd på et senter, hvor en har en profil og et mål for hva
en plasserer inn. Det skal passe sammen med det andre som er der, og gi
synergi for alle. Her har sentrum en stor jobb å gjøre framover.
Stor
økning i inntresse for sentrum, hva skjedde egentlig?
Det som nå ser ut til å bli trenden framover,
kom egentlig uten at sentrum var klar over det, og uten at sentrum bevisst
jobbet for det. Det kan tenkes at utviklingen nå har nådd rundt hjulet og vi
får en ny vår for sentrum Det jeg snakker om er at sentrum i byene nå
opplever en ny stor tidsepoke, og at det i løpet av få år vil mange sentrum
ha blitt sterkt revitalisert med nybygg og omgjøringer hvor hovedfokus er
satt på mange nye leiligheter, som selges før de er ferdige på tegnebrettet,
samt Ny miljøstrategi hvor bland annet bilene må under jorden, nye
infrastrukturer med vekt på gode byrom for mennesker, og ikke minst en sterk
satsning på kultur også som næringsfaktor.
Hvorfor denne oppblomstringen og interessen
igjen for sentrum. Jo flere hovedgrunner, En, fordi våre folkevalgte har
plutselig våknet, og skal kun gjøre vedtak som gagner sentrum, En annen grunn
grunn fordi bysentrum nå tar med seg også kjøpesenteretableringene inn i
sentrum, og gir de en naturlig plass blant alle andre handelsforetak. De får
ikke like store fronter, men får plass i hovedgata med tilbaketrukket areal
som allikevel er stort nok til å være bra. Grunn tre er kanskje den viktigste,
Eksterne Kjøpesentra har etter hvert blitt veldig like, og det er stort sett
kjeder som selger de samme varene med litt forskjellige etiketter. Kunden
eller bygjesten etterspør nå langt mer kvalitet, og stiller krav om ekte
opplevelser når byrunden skal gjennomføres. Det vil si at ekte og genuine
byrom sammen med en kulturell aktivitet vil fungere som de perfekte kulisser
for varehandelen i sentrum framover.
Grunn fire er på boligsiden, folk flest er nå
ute etter å få seg en praktisk leilighet, hvor de har tilgang på alt som en
urban by kan tilby, rett utafor døra, og samtidig bruke minst mulig tid på å
reparere og male huset eller slå gressplenen. De vil låse døra og nyte livet.
Bare for å ha nevnt det så er det prosjektert over 1000 nye leiligheter bare
her i sentrum av Porsgrunn som jeg holder til. Det sier litt om interessen,
og flere er allerede igangsatt bygget. Den siste grunn jeg kommer på er at
det nå om kort tid innføres distriktsvise reguleringer av parkering med
avgift, slik at også eksterne kjøpesentra får innført samme avgifts ordning
som sentrum, og har ikke lenger dette som stor konkuransefordel.
Hva etterspør folk framover,
og hvorfor gjør de det?
Sannsynligheten er stor for at vi får utvikling
framover hvor flere og flere vil gå vekk i fra Løp og kjøp og Billig Billig.
På enkelte produkter kan det godt være at billigprofilen beholdes og kanskje
forsterkes, for melk er melk og bensin er bensin, men på masse andre
varesortiment vil trenden være å finne det litt utenom det vanlige, gjerne
med kvalitet. For å forstå hvordan mange kunder framover vil opptre, må en
først av alt glemme at kunden bare er kunde lenger, og årsaken til det er at
de fleste har dekket sine behov for varer av alle slag.
Det er jo ikke av nødvendighet lenger at folk
går og handler, men primært for å få en positiv opplevelse, gjerne sammen med
noen venninner, familie, eller alene. De sentrum som forstår at kunden er
gjest og bybruker på en helt ny måte vil lykkes. Hvor det å sitte på en cafe
med venner, gå innom et galleri for å se på kunst, spise litt god mat, vandre
langs strandpromenaden og se på livet, betrakte arkitektoniske flotte
bygninger, gå innom en teaterforestilling, spise litt reker på brygga, alt
vil understreke at folk flest har en ny måte å bruke byen på. Så får vi håpe
at de ikke glemmer å kjøpe varer og tjenester.
Et annet viktig poeng for å forstå utviklingen
er at de sunne verdier kommer mer og mer fram i lyset. Det vil være langt
flere som benytter sykkel og offentlig transport i mange sammenhenger om få
år, det skyldes at vi får restriksjoner på bilbruken og derved mer levelige
luft og støy forhold i byene. Årsaken til det er åpenbar, bil og mennesker
har nå levd side om side for lenge i sentrum, vi vil snart velge bort bilen:
Ikke så å forstå at bilen forsvinner, svært mange vil bruke bilen som
framkomstmiddel, men den vil få oppsamlingsplasser i P, Hus i umiddelbar
nærhet til sentrumsområdene, og derfor ikke være til sjenanse for gjestene
til sentrum. Dette vil også komme barna og familiene til gode, for friheten
til å boltre seg i byparkene i dag er begrenset, for å komme dit må en
krysse hovedgater med til dels stor trafikk. Kravet fra et stort flertall
vil være miljøvern og sunne verdier, hvor bevaring av tradisjoner og kultur
settes høyt. I sentrums sammenheng vil det revitaliserte vakre byrommet med
vekt på å gjenskape tradisjon ha en sentral plass for mange mennesker som vil
stortrives i sentrum.
Agendaen
settes av Norsk Sentrumsforum.
I all beskjedenhet vil vi i Norsk Sentrumsforum
peke på at vi har etter lange debatter, sentrumskonferanser og utredninger
komme et stykke på vei i måten å planlegge utviklingen av våre sentrum Norge.
Særlig vil vi takke for samarbeidet med Miljøværndepartementet , og våre
folkevalgte i de byer hvor vi er representert.
Vi skal ha en ny landssentrumskonferanse 24 og
25 september 2003, I Porsgrunn, hvor temaet er Utvikling og drift av
bysentrum. Det er mulig å melde seg på for alle som har interesse av sentrum,
og vår nettadresse er
www.norsk-sentrumsforum.no
Med vennlig hilsen
Lars Iver Larsen
Norsk Sentrumsforum.
larsil@online.no
