NORSK
SENTRUMSFORUM
Samarbeid mellom norske bysentrumsorganisasjoner.
Trondheim 2000
|
NORSK
SENTRUMSFORUM Trondheim 2000
|
|
|
Sentrumskonferansen i Trondheim oktober 2000. Referat fra Sentrumskonferansen i Trondheim 3.-4.10.00, samt åpningsforedrag av Politisk rådgiver Jo Stein Moen, Miljøverndepartementet: "Sentrum som kjernen i en bærekraftig by." Tirsdag 3.10. Åpning ved styreleder NSF, Jørn Hegna Miljøvernministerens halvtime: (Foredraget er gjengitt i helhet etter referatet.) Miljøvernministerens politiske rådgiver, Jo Stein Moen, representerte miljøverndepartementet. Han fokuserte på prosjektet Miljøbyene - der budskapet er at en bærekraftig by må ha et aktivt sentrum. Byen må utvikles innenfor allerede eksisterende arealer, man skal bo trangt, men godt. - kollektivtransport = ryggrad i transportsystemet- samarbeid på tvers av faglige skiller, privat / offentlig- regulering av bytrafikken- gater, plasser, parker må forbedres- oppfordring til kommunen; ta sentrum på alvor!Miljøbyprosjektet - en god plattform for andre byer Målet er; å skape en god by en by, en by å være stolt av og glad i. Jan U. Hansen, TØI; Tilgjengelighetsbehovet. - ang. miljøbyprogr.; ikke alt lar seg gjennomføre- sentrum er ikke bare for kunder, men også arbeidsplass, varelevering, o.l- dessverre er parkering delegert kommunalt- tilbud i sentrum har ingen betydning hvis det ikke er folk der: derfor er tilrettelegging for fotgjengere, prioritering av transport til og fra sentrum viktig. Åpningstider, pris, tilbud også viktig.- Samspill mellom kollektivtransport og bilbruk; Eks Canterbury i England- Det er ikke alltid at gjennomgangstrafikken er viktig for lokale næringsdrivende - eks Spydeberg kommune- Sentrum må være en naturlig lokalisering for regionale tilbudPer Gaarder, HSH; Trenger handelen sentrum og trenger sentrum handelen? - ingen kan leve uten hverandre - det er et uløselig samspill- har vi evnen til å skape et aktivt sentrum?- styrking av eksisterende by- og tettstedssentre- handel = opplevelse, sosial kontakt, byens livsnerve- estetikk viktig- spredning av ulike tilbud (handel, kultur, underholdning) fører til økt bilbruk- handelen tilpasser seg, men rammebetingelsene må være forutsigbare slik at vi kan planlegge- Stikkord; trivsel, trygghet, tilgjengelighet, mangfold, forutsigbarhetJarle Lysklett, dir. Nedre Elvehavn - presenterer investoren og utbyggerens behov- Nedre Elvehavn-området var i 140 år en industriarbeidsplass. Næringsliv og kommune gikk sammen om en utvilkingsplan for ny virksomhet på området etter at industrien avviklet- Området ble i 1997 kjøpt av 4 investorer- Det skal bygges 850 boliger her og skapes mange nye arbeidsplasser (bl.a. et stort kjøpesenter med et titalls restauranter) ; det vil bli en utvidelse av Trondheim sentrum, i flg. foreleser- alt er planlagt ferdig i 2005- tid er viktig, samt faglig styrke hos kommunen- en klar byplan er den overordnede plan- viktig med kommunens medvirkning fra begynnelse til sluttErling Fossen, journalist i Morgenbladet og "urbanist" - trend; folk flytter ut av sentrum, også næringsliv- man må skape aksept for "gørra"- det bor en Lundteigen i oss alle, derfor er det vanskelig å skape et levende og attraktivt sentrum- et virkemiddel; integrering av arbeid og fritid; kontorer og boliger i sentrum- sentrum må representere heterogenitet; får man kun en type brukere, dør sentrum ut (ingen må ekskluderes)- byens problemer blir kanskje løst ved at det hele tiden er mye folk der?- dot.com industrien; vil bo og jobbe i sentrum; eks Oslo - de kjøper nedslitte kontorlokaler i "glemte" bydeler =) revitalisering av området- byen har bare et sentrum; hvorfor da bydde nye bydeler?- Vi må skjerpe vår holdning til fremmede- Sitat fra Sokrates, "Aldri har et tre lært meg noe…"Ove Krafft, Universitetet i Gøteborg; Strategisk utvikling av sentrumskjernen som handelssentrum - Hva er en bykjerne? - mangfold- Sentrum bør være makten i distribusjonskjeden; produsent, grossist, detaljist, konsument- Ved sentrumsfornyelse; 1, diagnose 2, idealbilde 3, handlingsplan- Hvordan lykkes? - samarbeid! Uten samarbeid kan man ikke få et positivt resultat; eksempel; Nederland
Inger Evensen, Norconsult; Kjøpesenterstoppen - kjøpesenterstoppen; en midlertidig etableringsstopp- gjelder for utvidelse el. nyetablering på mer enn 3000 m2- mange eksempler fra Oslo og Akershus, søknader til fylkesmannen om dispensasjon fra loven- enkelte kommuner gjennomfører handelsanalyse (eks. Alstadhaug)- det brukes ulike begrep på sentrum- samlokalisering og samarbeid gir synergieffekterMagnus Heide Weterberg, kommunaldir. for byutvikl.; Byutvikling i Trondheim - satte Trondheim inn i et historisk perspektiv- høyhus er ikke ønsket- det er stor interesse for å bygge i Trondheim; mange private investorer- bebyggelse; fortetting; utnyttelse av eksisterende areal- byggene skal brukes til bolig, næring el. institusjoner- visjon; byen møter vannet- tyngdepunktet skyves nord-øst- tilrettelegging for spesialbutikker / -bransjer
Onsdag 4. oktober Sverre Falck, NTNU; Sentrum - by eller rarietetskabinett? - Stikkord; tingbevaring og prosessbevaring- byenes transformasjon; historisk utvikling, industrialisering, modernismen, funksjonalismen- bevisst styring av prosesser er nødvendig; opplevelsesverdi, bruksverdi, euralisering- man må finne en gylden middelvei mellom det som skal bevares og det som skal bygges nytt- vil man bevare sentrum, så må man også godta endringsprosessene; ta vare på det levende - ikke det utstoppede. Gi rom for forandring - ikke bevaring for enhver pris.Terje Holsen, NIBR, N. Landbrukshøgskole; Privatisering av det offentlige rom - hvem skal dekke hvilke behov? - Hva er privatisering? - aktiviteter i off. rom som er privat eid- byen og sentrum er historisk sett et naturlig møtested- møte med andre mennesker; utelukkelse blir mer vanlig- kjøpesentre utenfor sentrum; folk som før dro til sentrum, drar nå hit. Dette fører til at sentrum blir mindre sentralt- man må ikke starte med det fysiske, men med identitet og kultur- hvordan et sted oppleves er kulturelt betinget- ved opprustning av sentrum; estetikk og etikk - hvem ønsker man å revitalisere for?- vær bevisst! - både fra privat og offentlig ståsted må mennesket i fokus!Allan Tallentire, ATCM; Hva er erfaringene med den engelske loven mot senterutbygging utenfor byene? - loven forbyr ikke etabl. utenfor sentrum, men sentrum skal vurderes først, deretter utkant av sentrum, til sist areal utenfor sentrum- 1/3 av handelen i Storbritannia foregår utenfor sentrum- 1986 - 91; 50% av utbygging utenfor sentrum i UK skjedde i denne perioden- loven PPG6 sier at sentrum skal være det foretrukkede sted for handelsetablering- i dag har 300 kommuner egne town centre managers (1998; 200); rollen er kommunal, og et resultat av interessen for å styrke sentrumEffekten av PPG6: - fokus på sentrum- lokale myndigheters ansvar- behov for visjon, strategi, planer- samarbeid mellom det offentlige og privat sektor- nye måter for investering- andre regjeringsendringer innen transport, planlegging, øk. utvikl., turisme, utdanning og helse- næringslivet må se positivt på myndighetene; endringer og prosesser tar tid- det er viktig i fremtiden å fortsatt sette ressurser inn for sentrum- den beste måte å forutse fremtiden på, er ved selv å deltaPer Jæger, Prosjektanalyse AS; Behov for opplevelser i sentrum - utgangspunkt; Oslo kommune = passiv. Derfor, private investorer- sentrumsutvikling vil si å skape engasjement- resultat = ressurser x kunnskap2 x engasjement3Hvordan skape engasjement? - få publikum til å bry seg om byen- organiser gårdeiere- finn vinnere og by opp til dans!Gårdeiere hater driftskostnader, men liker investeringer; finn prosjekt som viser gårdeiere at det nytter; eks; "Narvisen" på Karl Johan - spill på byens historie, kultur, opplevelsen av sentrum, dugnad,"din nabo er med" - alle bykjerner har en salgbar historie- fri til den enkeltes stolthet og samfunnsansvar- gårdeiere har ofte lange tradisjoner som byborgere- skap bytradisjoner ved gjentakelse av arr. / aktiviteter- skilting - viktig områdeAksjon Karl Johan: - skape nye holdninger hos gårdeierne- felles plan- lyktestolper, benker, skilt og lignende- lys på fasader; Nationalteateret, bygårder, nå også Stortinget- det handler om å gjøre borgerne stolte av byen sin!- derfor etablering av Byfolk - Oslo Sentrum ASUffe Palludan, Instituttet for Fremtidsforskning i København; The Dream Society - hvilken innvirkning får det på bysentrum? - ved å beskrive fortiden, kan man forklare fremtiden- fremtidsforskning, hva vil skje = prognoser / hva kan skje = scenarier- hva kommer etter informasjonssamfunnet?- de fire samfunn- arbeid og fritid går inn i hverandre; det er forskjellen på industri- og informasjonssamfunnet- følelsessamfunnet - menneskets natur kommer i fokus
Oppsummering ved Finn Sandven: - sentrum trenger omsorg - oppgaven går langt utover handel- man må overbevise kommunen om å satse på sentrum- småforretningene må tas vare på; de er et sentrums krydder- det offentlige rom; brukes det ikke, forfaller det- parkering - sentrumsdrift - byfornying
Åpningsforedrag på Sentrumskonferansen 2000 i Trondheim 3.oktober 2000 Politisk rådgiver Jo Stein Moen, Miljøverndepartementet: "Sentrum som kjernen i en bærekraftig by" Møteleder. Kjære konferansedeltakere, Jeg er glad for å være her i Trondheim, denne vemodig vakre byen ved Nidelvas bredd. Norges fotballhovedstad de siste ti årene. Den lille storbyen, eller store småbyen, med et oversiktlig sentrum med form som en kotelett. Det er andre gang Miljøverndepartementet er invitert til å åpne den årlige sentrumskonferansen. Dermed settes sentrumsutvikling og handel inn i et bredere bypolitisk og miljøpolitisk perspektiv. Dette er veldig bra og helt på sin plass. Miljøverndepartementet har nylig avsluttet et utviklingsprogram der målet har vært å komme fram til modeller og tiltak for mer bærekraftig byutvikling. Fire byer (Tromsø, Bergen, Kristiansand og Fredrikstad) og en bydel (Gamle Oslo), flere departementer og direktorater har deltatt i Miljøbyprogrammet. Jeg vil bruke tida mi her til å si litt om lærdommene fra dette arbeidet og litt om vegen videre. Miljøbyprogrammet ble avsluttet med en stor Miljøbykonferanse i Oslo i september. Dette ble en verdig markering av at sju års arbeid både avsluttes og føres videre. Vi ble presentert for gode eksempler, erfaringer og anbefalinger. Noe av dette har vi tatt med hit til Trondheim i form av utstillingen dere finner i foyeen og i de rapportene som dere kan forsyne dere av så langt opplaget rekker. Sentrum er kjernen i en bærekraftig bystruktur En bærekraftig by må ha et sterkt sentrum som kjerne. Denne konferansen kan derfor ses på som en videreføring av Miljøbykonferansen, en utdyping av ett av de seks fagområdene eller satsingsområdene i miljøbyarbeidet, det som rett og slett heter sentrumsutvikling. Før jeg går nærmere inn på hva vi mener med en bærekraftig bystruktur og sentrums plass i denne, vil jeg gå noen skritt tilbake ved å vise utviklingen av Trondheim by fra midten av 1800-tallet og fram til slutten av 1900-tallet, en periode på nær 150 år. Lysark 1a: Utviklingen av Trondheim 1869 –1954 . Her ser vi hvordan byen vokste fra 1869 til 1954, i underkant av et hundreår. Den vokste både ut i sjøen på fyllinger og innover langs veger og jernbanelinjer. Det bebygde arealet ble fordoblet på nesten 100 år, og folk flest bodde tett. Lysark 1b: Utviklingen av Trondheim 1954 –1990. Her ser vi hvordan byen har spredt seg de siste tiårene. Privatbilen som ble allemannseie i 60/70-åra har vært en forutsetning for dette. I løpet av mindre enn et halvt århundre legger byen beslag på det mangedobbelte areal uten å være i nærheten av tilsvarende øking i folketall. Konsekvenser har vært forvitring av sentrum og lokalsamfunn, trafikkproblemer med luftforurensing, støy og ulykker. Men folk bor stort sett godt. Dette var noe av bakgrunnen for Miljøbyprogrammet. Trenden må snus. Vi må bort fra et så arealkrevende og transportkrevende bymønster. Derfor må vi i all hovedsak bygge byen videre innenfor allerede bebygde områder, utvikle effektiv kollektivtransport og legge til rette for mest mulig gang- og sykkeltrafikk. Folk skal bo godt og trygt, men også tettere i byen. Gjennom Miljøbyarbeidet er det utarbeidet en skjematisk framstilling av de viktigste elementene i det vi kan kalle en bærekraftig bystruktur. Dette er et mønster som byene må dreies i retning av. Lysark 2: Bystrukturskissa.
En stadig større andel av landets befolkning bor og arbeider nå i byer som er viktige drivkrefter den økonomiske utvikingen. Byene er elsket og hatet. Bylivet byr på store muligheter for utfoldelse og realisering av evner og ressurser, men byene viser også store forskjeller i folks levekår og muligheter. I hjertet av byene ligger sentrum. Sentrum er det naturlige knutepunkt i et effektivt kollektivnett og det området som er lettest tilgjengelig med sykkel og til fots. Sentrum har ofte en god og markant beliggenhet ved elv, sjø eller fjord og et mangfoldig innhold, med spennende spor fra fjern og nær fortid. Det er investert i bygninger, anlegg og infrastruktur gjennom generasjoner. Dette er viktige kvaliteter å bygge videre på og store ressurser som kan utnyttes bedre. Det er dette som gjør at sentrum må være hjertet og motoren i en bærekraftig byutvikling. Hva har vi lært av Miljøbyarbeidet? Vi kan slå fast at byområdene har store muligheter for videre utvikling i miljøvennlig retning innenfor dagens grenser for bebyggelse. Men det er store utfordringer og krever innsats på mange områder. Hvordan vi skal bo og leve i by avhenger ikke først og fremst av boligen, men i stor grad av miljøet omkring; trafikken, de nære uteområdene, tilgangen til friluftsområder og nærheten til fritidsaktiviteter, tilgjengeligheten til arbeidsplasser, offentlig service og private tjenester. Hvordan næringslivet skal utvikle seg avhenger av tilgjengelighet og på gode og tjenlige lokaler, men også av tilgang på egnet arbeidskraft. For næringslivet betyr det mye å kunne tilby både godt arbeidsmiljø og godt fritidsmiljø. De fleste norske byer omfatter også flere kommuner. Vi snakker om byregioner med et felles bolig- og arbeidsmarked. Ofte omfatter det flere tradisjonelt selvstendige byer som i Nedre Glommaregionen med Sarpsborg og Fredrikstad, Grenland med Skien og Porsgrunn eller Jæren med Stavanger og Sandnes. Dette betyr lange daglige reiser og stor trafikk innenfor byregionene. De største miljøproblemene i byene henger i dag sammen med biltrafikken. En reduksjon av biltrafikken og overgang til mer miljøvennlige transportformer er nødvendig for å løse disse. Dette krever både bedre kollektivtransport, ny parkeringspolitikk, restriksjoner på biltrafikken, bygging av sykkelveger og bedre forhold for gangtrafikken for å nevne det viktigste. Fordi ting henger så nøye sammen i byer og byregioner, må mange parter samarbeide på tvers av faglige, administrative og geografiske skiller og på tvers av skillet mellom offentlig og privat virksomhet. Det må derfor utvikles en helhetlig bypolitikk som tar hensyn til og samarbeider med et utall aktører, private og offentlige. Bypolitikken må være langsiktig, det må skapes forutsigbare rammevilkår for investeringer, for private foretak og offentlige virksomhet. Det må gjøres en ekstra stor innsats for å styrke den miljøvennlige transporten, kollektivtrafikken og sykkelmulighetene i byene. Biltrafikken må reguleres. Miljøbyprogrammet inneholder en rekke konkrete anbefalinger på dette området. Sentrumsutvikling er en del av den samlede bypolitikken. I sentrum henger ting ennå tettere sammen enn i resten av byen. Det er flere aktører og flere interesser som skal ivaretas på et lite areal. Sentrumsutvikling er kanskje den mest krevende delen av byutviklingen. For de andre fagområdene i miljøbyarbeidet; areal- og transportplanlegging, kulturminner og stedsforming, og grønnstruktur ligger det ekstra store utfordringer i byens sentrum. Nærmere om sentrumsanbefalingene fra Miljøbyprogrammet Det er utarbeidet sju hovedanbefalinger for sentrumsutvikling fra Miljøbyprogrammet. De inneholder utfordringer for stat, fylke, kommune og private/næringsliv Lysark 3-10. Ett lysark per anbefaling Boliger, næringsvirksomhet og kulturaktiviteter blandes for å gi et levende og trygt sentrum.
Anbefalingene inneholder, som dere har sett, visjoner for den gode byen når det gjelder liv og aktivitet, trafikk, kvalitet på byrom og bygninger. Forutsetningene for å få dette til er
Dette er en oppfordring om å ta by- og sentrumsforvaltning på alvor. Oppfordring til kommunen å engasjere seg i dette arbeidet, inngå forpliktende samarbeid med sentrumsorganisasjoner og næringsliv. Vi har store forventninger til både kommuner og lokalt næringsliv. Byene er i gang Mange byer, både de som har vært med i Miljøbyprogrammet og andre, har gjennomført spennende prosjekter. Selv har jeg bodd fem år på Oslos østkant, på Tøyen. Med egne øyne har jeg sett hvordan en hel bydel – Gamle Oslo – har våknet til live, blitt endret dramatisk i positiv retning. Og nå kommer den ene populære cafeen etter den andre til Grønlandsleiret og områder som tidligere var Oslos mest nedslitte og skumle. Lysark: Oslo Gate før og nå. Dette gjelder også i Trondheim, som i forbindelse med byjubileet viste seg fram oppusset og fornyet. Dem av oss som hadde gleden av å være tilstede i Jubileumsuka, for ikke å snakke om Ski-VM opplevde at folk tok byen i bruk på en helt ny måte. Som Trondheimsgutt FRYDET det meg å se nye områder i sentrum bli brukt på spennende måter. Rett over elva fra her vi sitter nå, ligger "Beste tomta i byen" - Nedre Elvehavn – et område som er gjort tilgjengelig som en perle i bybildet, med blant annet nye attraktive sentrumsboliger. La meg samtidig anbefale alle dere som ikke har vært i byen før, å ta en tur over "Lykkens portal", bybroen, til Bakklandet. Dette området ble for noen tiår siden - takket være djerv og langsiktig tenkning av politikere, kombinert med sterkt folkelig engasjement – bevart. Alternativet var motorvei over Bakklandet. Nå står området der, nyoppusset med flere av byens kosligste og mest populære cafeer, i små trehus like ved elva. Besøk Cafe Gåsa, cafe Blåbær eller restaurant Bryggen, så skjønner dere hva jeg mener. Et godt eksempel på verdien av planlegging og langsiktighet i bypolitikken. Når jeg først er inne på ting i bybildet jeg personlig setter stor pris på, må jeg nevne Bysyklene. Et genialt konsept, gratis sykler til folket, i et samarbeid mellom private aktører og det offentlige. Flere byer bør gå inn på denne "Trondheimsmodellen". Vi har det arbeidet som drives av den aktive Samarbeidsgruppen for Midtby`n for å holde liv i det gamle sentrumsområdet i konkurranse med de mange store kjøpesenteretableringene utenfor sentrum. Nå er vi spente på å se konsekvensene for sentrumsutviklingen av de siste store kjøpesenteretableringene innenfor sentrumsområdet her i Trondheim. Vi ser også med stor interesse på den nye parkeringspolitikken som prøves ut i byen i samarbeid mellom handelsstanden, gårdeiere og kommunen. Andre anbefalinger og erklæringer lagt fram på Miljøbykonferansen På Miljøbykonferansen ble det lagt fram en lang rekke anbefalinger som resultat av Miljøbyprogrammet og arbeidet i de fem byene og innenfor de seks fagområdene som har vært i sving. Jeg har nevnt de som gjelder sentrumsutvikling spesielt og skal ikke gå inn på alle de andre anbefalingene. Dere finner dem på utstillingen og i rapportene. I tillegg til anbefalingene fra selve Miljøbyprogrammet, ble det også lagt fram selvstendige erklæringer; fra miljøbyene selv, fra næringsliv og fra en stor ungdomsgruppe som var i sving både før og under konferansen. Både kommunene, næringslivet og ungdommene har en rekke forslag til hva de sjøl kan gjøre for å opptre mer miljøvennlig. Og det er ikke lite. Men de forutsetter samarbeid med og sterk medvirkning fra lokale og sentrale myndigheter. De mange gode tiltak for bedre miljø i Trondheim og andre byer, i og utenfor Miljøbyprogrammet gir grunnlag for optimisme. Sammen med engasjementet som kom fram på Miljøbykonferansen gir dette oss en god plattform å arbeide videre på, i departementene, i kommunene og næringslivet. Hva vil så Regjeringen og hva gjør Miljøverndepartementet? For å oppnå en ønsket byutvikling må en rekke statlige politikkområder samordnes. Dette er regjeringens ansvar. Regjeringen ønsker en tydeligere og mer effektiv stat. På Miljøbykonferansen deltok tre statsråder, fra Samferdsel, Kommunal og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. De tre statsrådenes innlegg grep inn i hverandre og illustrerte nødvendigheten av samordning. Dette viser at Regjeringen tar samordningsbehovet på alvor. Samferdselsdepartementet varsler styrking og omorganisering av kollektivtransporten for at en slik helhetlig politikk skal bli mulig. De samarbeider med Miljøverndepartementet om å styre parkeringen bedre. Kommunaldepartementet vil styrke områdeplanlegging slik at bolig, trafikk og utearealer kan ses i sammenheng. En tett by må også være et godt sted å bo. Miljøverndepartementet vil styrke regional planlegging og helheten i utvikling av bystrukturen i de forskjellige byregionene. Departementet ønsker fortsatt samarbeid med kommuner og regioner om bærekraftig byutvikling, også etter Miljøbyprogrammet. Vi ønsker samarbeid med byområder som vil noe. Det skal etableres en egen planenhet under departementet som blant annet skal drive med veiledning og utviklingsoppgaver innenfor byutvikling. Nærmere om Miljøverndepartementets arbeid videre A. Oppfølging av kjøpesenterstoppen, styrke den regionale planleggingen. Den midlertidige etableringsstoppen for kjøpesentre utenfor sentrum i byer og tettsteder har etter vår oppfatning stort sett virket etter intensjonene. En hovedhensikt var å styrke de eksisterende by- og tettstedssentrene og unngå videre byspredning og økt bilavhengighet. Kjøpesenterstoppen skal avløses av regionale planer for byområdene. Og det forutsettes at det utarbeides egne planer for sentrumsområdene. De første regionale planene er allerede utarbeidet og sendt på høring. Miljøverndepartementet arbeider med en veileder for slike planer og vi har også i tilknytning til miljøbyarbeidet utarbeidet en bok med råd og eksempler for sentrumsplanlegging. Vi har hatt med oss en bunke av den som dere kan forsyne dere av, eller bestille hvis vi går tomme. B. Samarbeid med byområder Miljøverndepartementet ønsker videre samarbeid med byer som vil noe. Miljøbyerklæringen viser at de fem miløbyene fortsatt vil. Og andre kommuner oppfordres til å slutte seg til den. Fra høsten 1998 hatt vi hatt et Samarbeidsforum for storbyutvikling som består av de 5 største byene samt Tromsø, og 9 departementer. Arbeidet konsentrerer seg om fysisk planlegging og utvikling og vil videreføre erfaringer fra Miljøbyprogrammet. Vi ønsker at utvikling av løsninger for en bærekraftig by skal ta utgangspunkt i behov og erfaringer i byene selv. Flere byer og departementer vil bli trukket inn gjennom slikt faglig nettverkssamarbeid. Også næringslivet og organisasjoner ønskes med i samarbeid og nettverk. C. Samordning av politikkområder og en tydelig stat. Det er behov for samarbeid på tvers av sektorer, mellom departementer, mellom nivåer i forvaltningen og med næringsliv og organisasjoner er et hovedbudskap fra Miljøbyprogrammet. Regjeringen tar, som jeg har sagt, dette på alvor. Helt til slutt ønsker jeg på vegne av Miljøvernministeren å utfordre de byene som er tilstede her i dag. Under siste dag av Miljøbykonferansen undertegnet de fem Miljøbyene en "Miljøbyerklæring" som de selv hadde tatt initiativ til, og utformet. Erklæringen utdyper "Fredrikstaderklæringen" i forhold til spesifikke utfordringer for bysamfunnene i Norge. Miljøverndepartementet har påtatt seg arbeidet med å utfordre resten av landets byer til å undertegne Miljøbyerklæringen, og holde oversikt over hvilke byer som slutter seg til. Det skal ligge et eksemplar av Miljøbyerklæringen på plassene deres, og jeg håper at dere får behandlet og vedtatt denne i de respektive kommunene deres. Departementet vil selvsagt også sende Miljøbyerklæringen ut gjennom formelle kanaler.
Kort sagt: en miljøby. Vi trenger nemlig bærekraftig byutvikling, ikke bare kraftig byutvikling. - Takk for oppmerksomheten, og lykke til videre med konferansen! |
|
Send e-post til
post@norsk-sentrumsforum.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området. |
