SENTRUMSKONFERANSEN 2002 i Skien,
25. - 26. September

REFERAT fra foredragene:

Oppsummering ble presentert av Odd Midtskog (Samarbeidsgruppen Midtby'n),
og stikkordreferatet er tatt av Glenn Eikbråten (Oslo Handelsstandsforening). Vi takker for innsatsen!
 

(Ta gjerne kontakt med sekretariatet for ytterligere informasjon eller kommentarer.
Referatet kopieres enkelt ved å MERKE DET, bruke KOPIER (ctrl C) og LIM INN (ctrl V) i et Word dokument.)

 

 

 Miljøverndepartementets halvtime:
Rådgiver Ragnhild Haug: Bedre miljø i byer og tettsteder

Ragnhild Haug fra Miljøverndepartementet tok oss med i en gjennomgang av de viktigste elementene i Stortingsmelding nr. 23:«Bedre miljø byer og tettsteder».
Hun påpekte at sentrumsutvikling er viktig for å begrense byspredning, som i dag oppfattes som den minst bærekraftige utviklingen.

Vi fikk vite at man ønsker å legge til rette for transportalternativer til bilen for å skape mindre bilavhengighet. Et ledd i dette er planlegging som minsker avstandene.

Myndighetene ønsker flere arbeidsplasser og flere mennesker, men færre biler i sentrum.

Noe som nok i manges hverdag oppfattes som et paradoks i dagen situasjon.

Vi merket oss spesielt at man fra politisk hold sier at: « Vi har ikke råd til å la områder ligge brakk, og i stedet bygger på jomfruelig terreng utenfor byen.»

Men hvorfor lekker da både kjøpesenterstopp og fylkesdelsplaner som siler?
 

 

- jobber med å skape 'miljøbyer'

- urbanisering skaper press på miljøet

- transportutfordringer / byutvikling

- MV forvalter etter Planloven

- dreier seg om miljø og politikk

- 80 % av befolkningen bor i byer

- samferdsel; binde byene sammen

- nå; tilrettelegge samferdsel for folk

- St.mld (2002); Bedre miljø i byer og tettsteder; retningsgivende på tvers av sektorinteresse

- må passe på mot byspredning

- utfordringer ift. helse for byfolk

- tilrettelegge for fotgjengere og syklende og kollektiv

- legge boliger, skoler, næringsliv og arbeidsplasser på samme sted

- bygger opp under kollektivkjøring og bedre arealutnyttelse

- blande butikk, kontor og bolig

- planlegge for gode områder

- må ikke spre byene

- må konsentrere bysentrum

- viktig å fremheve stedsidentitet

- meldingen skal våre forende for senere politiske vedtak og budsjetter

- behov for nye samarbeidsformer

- satsing nå;

   miljøsoner, modeller for sentrumsdrift, byomforming mht nye org. modeller, koordinere inn   statlige interesser i samarbeid med andre, oppfordre næringslivet til arealeffektiv transport

- handel, eiendoms besittere, kommune

- samarbeide med NSF og sentrumsforeninger

 Justisminister Odd Einar Dørum:
Hverdagskriminalitet og videoovervåking?
Er trygge byer med politi i gatene en selvfølge? 

Vår BYFILE justisminister snakket om hverdagskriminalitet og videoovervåkning, men kanskje enda mer om oppvekstvilkår og omsorg. Vi opplevde et varmt bymenneske som ikke var noen stor tilhenger av videoovervåkning, men som var svært opptatt av at flere må ta ansvar. Dette gjelder alle ledd fra familie til mange offentlige instanser. Politiet kan ikke overta ansvaret for hverken foreldre, familie eller skole.

Politiet kan aldri bli en «sosial renovasjonsarbeider» som Dørum sa.

Derimot var han opptatt av den omstruktureringen av politiet som nå skjer, som skal resultere i at politiutdannet personell kan rykke ut og være til stede, i stedet for å sitte med kontorarbeid.

Dørum var også opptatt av at politikerne må skape trygghet for feltarbeiderne, slik at ungdom «på rek» kan fanges opp.

Folk må dra sammen, var Dørum`s hovedkonklusjon. Det er viktigere en videokameraer.
 

Stikkord:

- hverdagskriminalitet og videoovervåking

- støtter spleiselag som Hovedstadsaksjoner i Oslo

- samarbeide med lokale ildsjeler

- må ha bykjernepolitikk

- samarbeid på tvers

- vi må ta tilbake byene

- må lage byrommene triveligere og sikrere; mange tiltak må til; f. eks natteravnene

- ting henger sammen

- politiet må gjøre sitt, men andre må også engasjere seg; spleiselag

- slutte å refse fordi noen gjør en feil

- ’det vi ser tidlig må vi holde fast i'

- politiet skal ikke drive avfallssortering

- politi og næring må samarbeide

- omsorg av politiet; fra administrasjon til operative stillinger

- nulltoleranse overfor kriminelle

- må unngå privat selvjustis

- vektere har rett til å anholde naskere

- 12 politikameraer på Oslo S, og det er 476 private kameraer i samme områder

- lettere å rykke ut raskt

- vet hvilke gjenger som ferdes

- behov for 'nærpoliti' med innsikt

- problemorientert politiarbeid

- karriereplanlegging i politiet

- politikere må ha innsikt i hvordan hverdagen er for feltarbeidere

- 'politics by waking around'

- må ha forvaltningssamarbeid som til sammen tar de kriminelle

- må ha grensesetting og kontroll

- hva gjør så forvaltningene etter at den kriminelle kommer ut av fengselet; da er det behov for forvaltningssamarbeid også der

- aldri la folk sitte alene med problemer

 

 

 Norsk Form, Guro Voss Gabrielsen:
Offentlige byrom; daukjøtt eller byens lim?    

Så var det tid for dagens fyrverkeri: Guro Voss Gabrielsen

Hun snakket om byen og byens liv, og viktigheten / kunsten å bygge opp identitet / skille seg ut fra andre.

Hun provoserte nok flere med sine uttalelser om bl.a. festivaler og enkelte byer, og det var flott.

Skulle alle være enige i alt som blir sagt på slike konferanser ble de temmelig kjedelige, og vi kom neppe noe særlig lenger.

Hun var opptatt av at byen kan ta i mot aktiviteter vi enda ikke vet hva er, og spesielt uventede ting.

Hun dro ellers en konklusjon, som jeg ikke er sikker på om hun var klar over selv, da hun snakket om den tomme gågata og de 20 personene som heller hadde samlet seg i en bakgård.

Jeg tror at årsaken kanskje var at rommet der var tilstrekkelig lite?

 

- sted handler om tilhørighet

- sted og stedsutvikling

- mennesket som utgangspunkt

- 5 store byregioner i Norge

- merkevarebygging av byer

- dette vil si innholdet, ikke kun logo

- viktigste er å skille seg ut

- må skape en tilhørighet

- avstand mellom byer er relativ

- må vite hvem som 'eier' byen

- 7 byer som har merkevarebygging

- byen må vare unik og synliggjøres

- venner/nettverk blir viktigere

- vi skaper våre egne identiteter og egenverdier og image

- kultur blir viktig i sammenhengen

- må finne normaliteten og finne ut hvem som skal bestemme dette

- kultur er spydspiss for turismen

- må finne 'livet mellom hekkene'

- folk der ute må oppleve at de 'gikk glipp av noe' hvis de ikke var her

- gågater trenger gågatenett som gjør at folk kommer til disse gågatene

- skape gode plasser og koble disse til de omkransende 1 etasjer

- merkevarebygging må assosiere til sanseapparatet og det visuelle

 Gisle Erlien, Riksantikvaren:
Forholdet mellom bevaring og byutvikling

Riksantikvaren blir ikke alltid oppfattet like positivt blant mennesker som arbeider med byutvikling. Denne etaten blir nok ofte betraktet som en hindring, som en brems for fremskritt.

Men Gisle Erlien fikk oss til å forstå at vi i svært mange sammenhenger har sammenfallende interesser.

Vern og bevaring handler om den identitet som er viktig for at byen skal være attraktiv.

Erlien var også opptatt av tilpasning og bruk.

Utfordringen er å vurdere hva som skal erstattes / transformeres, og hva som skal vernes.

Denne diskusjonen må holdes levende og stadig tas om igjen, for situasjonen endres kontinuerlig, og dermed også vurderingen av verdiene.

Det er nok viktig at alle som arbeider med sentrum utvikler kontakten med riksantikvaren. Den dialogen kan få stor betydning.

Selv om det kunne ha vært grunn til det, gjorde brannalarmen i starten at både Sandnes og Drammen avholdt seg fra å vise rødt kort.

 

- identitet er at noe er det samme som noe annet

- karakter er at noe er forskjellig fra

- vern vil si endringsadministrasjon

- det hele handler om tilhørighet

- viktig med stedsanalyse

- hva er karakteristisk for byen?

- om byens hjerne og byens hjerte

- må avgrense hva man liker

- verdivurdering er aldri konstant

- kan ikke kalle Drammen for Nordens Venezia

- legg vekt på lokal forankring

- samarbeid på tvers av sektorer

- strategisk mal; et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer

- kommunene styrer etter Pbl

- utfordring; hva skal erstattes eller transformeres, hva er de felles verdiene,

- bor samle og synliggjorde kunnskap i forkant

- hva tåler endringer og hvor mye endringer tåler det

 

 Ellen de Vibe, Etatsdirektør Plan og bygningsetaten i Oslo:
Planlegging for fremtiden? Arealeffektivisering. Er høyhusets tid forbi eller kommet?

Ellen de Vibe snakket om vertikal vekst.

Høyhus er et fremmedelement i de fleste norske byer. Likevel var det interessant å være med på de arkitektoniske vurderinger man har gjort omkring dette i Oslo.

Vi fikk se en rekke eksempler på forskjellige høyhustyper fra hele verden, og fikk vite at det kan være fire årsaker til at man velger å bygge høyhus:

Form og lesbarhet

Symbolisere modernitet

Variert boligtilbud

Tetthet og arealeffektivisering

Kanskje uten at så mange av oss reiser besluttsomt hjem og går inn for høyhusutbygging.

Selv om det nok er av betydning for å skape et godt sentrumsmiljø at vi samler flere arbeidsplasser / boliger på mindre og sentrale arealer. Det gir utvilsomt flere mennesker i sentrum.

Ellers merket jeg meg at 11. september ikke ble brukt som en eventuell årsak til at man ikke bør bygge høyhus.

Det var kanskje litt pussig?

 

- planlegge høyhus for fremtiden?

- dvs vertikal vekst

- høyhus bygges for å synliggjøre velstand og vekst for de rike

- høyhus er 'greit', men 'det er lov å si nei; må vurderes konkret

- tema; bylandskap, utforming, silhuettvirkning og landemerker/symbolverdi, klima, boligfunksjon

- barn som bor over 4.etasje er mindre ute (enn hva?)

- form?; frittstående bygnings punkthus, punkthus med base, lameller

- hvorfor høyhus?; form og lesbarhet, symbolisere modernitet, variert boligtilbud, tetthet og arealer.

- hvor? sentrum og 6 andre områder, pluss plassering ift koll. knutepunkter, (punkthus langs ring 3 ?)

- behov for områdeanalyser

- holere krav til dokumentasjon

- vi må våge å ta ett bevisst valg

 Vibecke Mohr, Telemark Museum:
Kultur i Sentrum?  

Til slutt første dag snakket Vibeke Mohr om kultur i sentrum.

Hun hadde mer positive ting å si om festivaler enn andre hadde gjort tidligere.

Hun kalte dem kulturell kapital og identitetsskapere!

Mange på denne konferansen har vært opptatt av byens identitet.

I Skien har man valgt å identifisere seg med Ibsen isteden for Quisling. Et klokt valg.

Vibeke Mohr var opptatt av å legge til rette for kultur for de unge. De søker opplevelse!

Hun kom med den treffende replikken at vi tar bilder frem til vi er 40 - etterpå blar vi bare i album.

Kultursatsing kan få de unge til å bli - det betyr mye for byen.

Ellers husker vi alle det freske tilbakeblikket fra 2020 og de kreative innspillene om tiltak, som f.eks 40% unge i alle styrer.

Ingen hadde, etter dette, behov for hvile før ettermiddagens program.

 

- kultur i sentrum?

- hvordan få avkastning av disse verdiene

- identitet er også politisk ideologi

- byen må bli så attraktiv at det forer til byutvikling

- store byarrangementer gir stolthet for byen

- vi lever i en tid hvo personfokusering er viktig for byer; mht bykjendiser fra fortiden

- det dreier seg om lokalpatriotisme

- sats på holdninger som konkurransefortrinn; fantasi, frekkhet, sats på kultur

- arrangementer er ikke nok

- må satse på kultur som skaper ny kultur; sats på kultur som fungerer

- vi trenger levende kultur

 Alastair Mitchell:
Linking our town centres with local tourist attractions. Erfaringer fra sentrumsutvikling i Skottland

De siste turistene i Falkirk før nå, var Romerne. Målet var å få turistene til å bli en dag eller to, i stedet for å reise gjennom.

Vi forstår at The Falkirk Wheel hjelper på situasjonen - det virker som en fantastisk konstruksjon. Jeg er sikker på at flere en jeg fikk lyst til å se det.

Spennende å høre hvordan man arbeider med planer for «Park and Ride» i forbindelse med attraksjonen, og andre måter de arbeidet på for at de besøkende også skal besøke sentrum og benytte seg av tilbudet der.

Absolutt til inspirasjon for norske byer og norske sentrumsledere.

 

- beliggenhet ved hovedvei midt i Skottland, har jernbanestasjon

- historikk; slaget ved sterling (nabobyen), tidligere stål-, jern- og kullindustri i byen,

- to kanaler forer til Falkirk

- 2 kjøpesentre i sentrum

- populær gågate som hovedgate

- linker handel og turisme

- 'the Falkirk wheel' m/ kongelig åpning

- 'the visitor centre' (kl 11-15.00)

- Tcm møter folk og 'lurer' disse til å legge turen videre innom sentrum

- 340.000 besøkende første 4 mnd

- merkevarebygger byen ved å kalle hjulet Falkirk wheel

- skapte uttrykket 'Falkirk inspired'

- også egen Internett side

- deltok i VisitScotland expo

- event; street marked

- customer care training courses

- clean, safe and friendly town

- videoovervåking i hele byen

- planlegger park & ride neste år

- kommunen er positive til sentrum

 

 JC Decaux: (Rudi Bonafide)
Bymøblering: nødvendig og samtidig estetisk?   

Bymøblering finansiert av reklame

Vi fikk flere gode eksempler på at reklamefinansierte bymøbler kan være en god løsning. Ikke minst når det gjelder design og vedlikehold.

Vi fikk i dag presentasjon av ett selskap som tilbyr slike løsninger, og det finnes flere.

Konkurransen sikrer at leverandørene må skjerpe seg både på design og vedlikehold, noe som alltid sikrer kvaliteten.

 

- reklamefinansierte gatemøbler

- drifter og vedlikeholder gatemøbler gratis for kommuner, mot at kommunen stiller grunn til disp

- selger inn ideen direkte til politikere

- design handler om gode detaljer

- funksjonalitet, publikumsvennlighet og design

- Aker brygge; Foster

- alle byer i Norge valgte Foster

- behov for utplasseringsplan

- viktig med høy standard og vedlikehold; som må settes i system

- medarbeiders eierskap til produkter og installasjon hindrer tagging/hærverk

- sammenheng mellom god design og godt vedlikehold skaper kvalitet

 Bjarne Schläger:
Byens rom i nytt perspektiv., hva gjør vi med gågater? 

Byrom i nytt perspektiv

Viste oss ytterpunktene fra Japan og Italia, hvor han tydelig foretrakk den italienske modellen uten reklame og lyshav.

Men det er kanskje flott at verden ikke er helt lik, og at den japanske modellen også er flott å opplever?

Snakket om byrom som identitetsskapere. Jeg fikk riktig nok ubehagelige assosiasjoner da han begynte å snakke om Lyon, men han holdt seg heldigvis unna fotball.

 

- byens rom i et nytt perspektiv

- hele verden er en scene, og vi alle er aktorer i denne verdenen

- by identitet og merkevarebygging

- tålmodighet og langsiktighet

- satse sterkt på valg strategi, og holde fast ved den - over lang tid

- gateliv, motesteder og aktiviteter

- en 'gatescene' for underholdere

- stedskvalitet i byrom, bygg, fasader

- gårdeiere betaler gjerne 1/3 for oppussing/ oppgradering av byrom

- dette oker kvaliteten, verdien og attraktiviteten for omkransende gårder/bygninger

- gode butikker og gode utstillingsvinduer

- planer for sentrumsfornyelse

- gjør noe andre ikke har gjort

 Christian Aubert, Transportbedriftenes Landsforbund
Kollektivtrafikk i byer. Hva må til? 

 Gav oss innblikk i hvor viktig og nødvendig kollektivtrafikken er for at byene skal fungere.

I dag er ikke forurensning fra biltrafikken den viktigste årsaken til at kollektivandelen må økes: Det er fremkommeligheten og på kapasiteten på veinettet.

Da er det bekymringsfullt at kollektivandelen har sunket vesentlig.

Noe av årsaken ligger i at tilskuddet til kollektivtrafikken er redusert dramatisk, og nå ligger langt under det som er vanlig ellers i Europa.

I tillegg pekte han på skattemessige ordninger som for mange gjør det lønnsomt å kjøre bil, samt feil signaler som åpning av kollektivfeltet for flere grupper.

Bilbruken økes bl.a. ved at reiseavstand til handlestedet har økt.

Skal vi få en endring må det skje noe med:

Prioritering

Finansiering

Organisering

Frekvens

Pris

Fleksibilitet og tilpasning

For oss som arbeider med sentrum, er det også viktig å ta vare på bilen så lenge mange velger andre innkjøpssted om den blir vanskelig å bruke hos oss.

Dette handler vel derfor like mye om å få folk til frivillig å foretrekke kollektiv transport.

 

- om kollektivtrafikk i byer

- bilen gjør ikke alltid samme nytten

- Norge; 700 biler pr 1.000 innb

- kollektivt er et alternativ til bilen

- ekspressbuss gir økte muligheter

- biltrafikkveksten de siste 10 år, overstige prognosene

- 2 av 3 kollektiv reiser skjer med buss

- 30 % av reiser i Oslo skjer kollektivt

- 50 % av sentrumsrettede reiser er kollektive

- kollektivtrafikk gir fremkommelighet og miljø

- oppgaven er å sikre transportmiddel for de som ikke kjoler bil selv, eller ikke har tilgang til dette

- bilbruk hindrer fremkommelighet og mobilitet i byer med arealknapphet

- 32 % tilskudd til kollektivdrift i Oslo

- høye billettpriser i Norge ift andre europeiske land

- kollektiv billett burde vært et skattefritt frynsegoder for ansatte

- reisevaner; avstanden fra utgangs punkt til butikk er 5.5 km i Oslo

- trender viser okt bilbruk

- parkeringspolitikk som virkemiddel

- lokalitet og sentrumsperiferi

- hva må til for å bedre forholdene for kollektiv trafikken? prioritering, finansiering, organisering, høy frekvens, akseptabel pris, fleksible og tilpassede kundelosninger

- www.transport.no

 

 Kjell Pedersen, Vekst i Grenland:
Blomster i sentrum

Blomsterkonkurranse:

Intensjon: Bedre Grenlands kanskje noe frynsete miljørykte. Fikk god oppslutning om konkurransen, og registrerte at når det først var blitt fint, så ble det lite hærverk.

Dette var en idè som mange kan følge opp, og det satte en spiss på innslaget at vi fikk være med på kåringer og diplomutdeling!

 

- der er 4 kommuner i Grenland

- 100.000 mennesker i regionen

- merkebygging via fotball; ved Odd Grenland

- 'Blomstrende Grenland'

- startet etter studietur til Skottland

- konkurranse for alle interesser

- mål; oppfordre alle til å pynte opp rundt seg i ulike lokalmiljø

- trekker inn gode ting fra LA 21

- pene blomster er motsatsen til søppel; som gir 'nice, clean & tidy'

- tidsrom; 17. mai til 15. september

- opplegget er å vise frem de gode eksemplene og statuere gode eks.

- konkurranse med ulike klasser

- ikke penger, men diplom og blomstergaver til vinnerne

- kåring med media og begivenhet

- klasser;

1.       Byer og lokale sentre.

2.       Skoler og barnehager.

3.       Gaten vår.

4.       Åpen klasse.

5.       Næringsområder.

6.       Bykampen Skien/Porsgrunn.

7.       Best in show.

- Ønsker å skape 'blomstrende Norge' via NSF, og utfordre alle andre byer og regioner i Norge

- www.vig.no

PROGRAM ONSDAG 25. september: 

10.00   Åpning av konferansen:
ordfører i Skien, Jan Terje Olsen 

10.10   Miljøverndepartementets halvtime:
Rådgiver Ragnhild Haug: Bedre miljø i byer og tettsteder

10.45   Justisminister Odd Einar Dørum:
Hverdagskriminalitet og videoovervåking?
Er trygge byer med politi i gatene en selvfølge? 

11.30   Kaffepause med frukt. Besøk hos utstillere 

12.00   Norsk Form, Guro Voss Gabrielsen:
Offentlige byrom; daukjøtt eller byens lim?    

12.30  Lunsj på Ibsenhuset, varmrett. 

13.30   Gisle Erlien, Riksantikvaren:
Forholdet mellom bevaring og byutvikling

14.00   Christian Aubert, Transportbedriftenes Landsforbund
Kollektivtrafikk i byer. Hva må til?   

14.30   Kaffepause med frukt. Besøk hos utstillere

15.00   Vibecke Mohr, Telemark Museum:
Kultur i Sentrum?  

15.30   Info om alternative utflukter:

Vi kler oss til kvelden før utfluktene. Antrekk: Fritidstøy
Velg mellom disse to utfluktene:

Utflukt 1: Start v/Hjellebrygga kl 16.30 

Båttur fra Hjellevannet i Skien med M/S Victoria ned slusa til Skienselva som vi seiler med guide til Porsgrunn og Porsgrund Porselensfabrikk. Her får vi orientering om Porsgrund Porselen og muligheten til å gjøre et skikkelig kupp på porselen. Bevertning. Retur direkte til Skien og umiddelbar rusletur til Telemark Museum for bespisning og opplevelser. (Plassbegrensning.)

Utflukt 2: Start kl 17.30 fra Ibsenhuset

På gammeldags vis skal vi på tur med ”Snutebussen” opp til Henrik Ibsens barndomshjem Ibsens Venstøp. Ibsens barndomshjem er en opplevelse og det idylliske gårdsanlegget har også utstilling med multimedia. Guiding og bevertning. Retur direkte til Telemark Museum for bespisning og opplevelser. (Plassbegrensning)

20.00 Vi inviterer til Telemark Museum - Brekkeparken i Skien (fra ca 1810) hvor vi det blir deilig mat i spennende omgivelser utenom det vanlige. Overraskelser. (Antrekk: Fritidstøy)

PROGRAM TORSDAG 26. september:                                       

 09.30  Alastair Mitchell:
Linking our town centres with local tourist attractions. Erfaringer fra sentrumsutvikling i Skottland

10.00   JC Decaux:
Bymøblering: nødvendig og samtidig estetisk?   

10.30   Kaffepause. Besøk hos utstillere  

11.00   Bjarne Schläger:
Byens rom i nytt perspektiv., hva gjør vi med gågater? 

11.30   Ellen de Vibe, Etatsdirektør Plan og bygningsetaten i Oslo:
Planlegging for fremtiden? Arealeffektivisering. Er høyhusets tid forbi eller kommet?

12.00   Kaffepause m Wienerbrød / frukt. Besøk hos utstillere

12.30   Kjell Pedersen, Vekst i Grenland:
Blomster i sentrum

13.00   Presentasjon av neste Sentrumskonferanse i
Harstad, september 2003

13.10   Oppsummering / avslutning v/ Odd Midtskog 

ca. 13.30   Lunsj med kaldtallerken                                  

Rådgiver Ragnhild Haug,  Miljøverndepartementet
Ragnhild Haug er utdannet sivilarkitekt. Arbeider i seksjon for by- og tettstedsutvikling, Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
Har arbeidet spesielt med sentrumsutvikling i forbindelse med  Miljøbyprogrammet (1993-2000). Dette resulterte blant annet i bok om sentrumsutvikling, råd og eksempler. Arbeider også med programmet "Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene". Videreføring av arbeidet er nedfelt i Stortingsmelding om bedre miljø i byer og tettsteder som ble vedtatt 18. juni i år.

Justisminister Odd Einar Dørum
Kriminalitet og vold i byer må tas på alvor. I Oslo har politiet siden november 1999 overvåket gater og torg med kameraer. Er dette rett vei?

Guro Voss Gabrielsen, Norsk Form
Cand.polit. med samfunnsgeografi. Hovedoppgave (våren 1999): ”Grünerløkka – en bydel i forandring. Kultur og urbanitet på slutten av nittitallet” Jobber nå som prosjektleder for samarbeidsprosjektet bolig:urban, et samarbeid mellom Norsk Form og Husbanken der formålet er å sette fart i debatten om nye boligtypologier og ny boligarkitektur som er mer i tråd med realiteter i dagens samfunn.

Gisle Erlien, Riksantikvaren
Sivilarkitekt, Master of arts in urbanism. Seksjonssjef hos Riksantikvaren (by- og tettstedsseksjonen) Arbeidsområder: Veiledning og fagutvikling innen byutvikling, med vekt på stedskvalitet, estetikk og kulturhistoriske kvaliteter som grunnlag for utvikling. Utvikling av program for å styrke kommunene innen kulturminneforvaltningen.

Christian Aubert, Adm. dir. i  Transportbedriftenes Landsforening
som ble dannet gjennom en fusjon i 1990 mellom bransje- og arbeidsgiverforening.  Christian Aubert har vært adm. direktør i TL siden 1990 – og har tidligere arbeidet som informasjonssjef og opplæringssjef i den tidligere bransjeorganisasjonen – er opprinnelig utdannet som lærer med norsk og idrett som tilleggsfag og har arbeidet flere år i skolen. 

Vibeke Mohr, Telemark Museum
Museumsleder. Magister i etnologi, Erfaring fra div. prosjekter innen kulturbasert reiseliv/næringsutvikling                

Alastair Mitchell
er en meget positiv Town Centre Manager i Falkirk, en forholdsvis liten by i Skotland. Den har de siste år hatt en meget god utvikling innen by- og næringsutvikling, til tross for stor konkuranse fra omliggende større byer. Falkirk åpnet for kort tid tilbake en stor turistattraksjon, Falkirk Wheel, som de forventer seg mye av turistmessig.

 Bjarne Schläger
er dansk og arkitekt M.A.A., selvstendig praktiserende med egen tegnestue. Tegnestuen arbeider med byrom og bybygning samt med lysplanlægning og design av lykter som spesialfelt. Bjarne Schläger er også redaktør av kvartalstidskriftet Hovedstaden, med mange temaer omkring byen, byens liv, bykultur og bysivilisation. Styremedlem i Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse.

Ellen de Vibe, Etatsdirektør Plan og bygningsetaten i Oslo
Arkitekt og byplanlegger. Har arbeidet på forskjellige steder og forvaltningsnivå. Leder av Statens Byggeskikksutvalg. Engasjert i endringen av estetikkbestemmelsene i plan og bygningsloven.

Kjell Pedersen, Vekst i Grenland
daglig leder Myrica AS, økonom og erfaring fra bank og finansiering. Har oppdrag innen strategisk utvikling og markedsføring, og er engasjert i revitalisering av bysentra – prosjekter. Ansvarlig for Byforum Grenland: Møteplass og samarbeidsforum for handel, reiseliv og kultur i Grenlandskommunene; Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Et av delprosjektene i Byforum er ”Det Blomstrende Grenland 2002”. Konkurransen arrangeres for tredje år på rad og er en flott mulighet til å synliggjøre og stimulere lokalt engasjement ved stikkordene: beplantning, grønt, blomster, rent og ryddig – for byer, bydelssentra, industriområder, skoler, barnehager og ”gata vår”! Styreleder i Porsgrunn Min by AS.