DELTAKERLISTE Molde 2006

Referat sentrumskonferansen i Molde 27. og 28. september 2006

Dag 1 – 27. september:

- Åpning av konferansen ved Moldes ordfører, Jan Petter Hammerø (H)

Molde har 24.000 innbyggere og har hatt bystatus siden 1742. Byen er kjent som rosenes by og for Moldejazz. Andre særpreg: Bjørnsons by, Atlanterhavsveien (århundrets byggverk), Trollstigen. Det er et godt samarbeid i regionen. Næringsliv, maritim sektor. ”Molde – stikker seg ut”.

- Miljøverndepartementets halvtime
Foredraget i sin helhet er satt inn nederst!

Kjell Spigseth: Vekst i byene, fortetting, byspredning. Mindre grønt, økt veiutbygging, økte miljøproblemer, mindre kollektivtransport, redusert fysisk aktivitet pga avstander. Trenden må snus. Viktig å utvikle levende og gode bysentrum. Hvordan ødelegge et bysentrum? Si ja til etableringer utenfor bykjernen og la kollektivtrafikken stå i kø. Stavanger og Drammen er gode eksempler på god byutvikling.

Fremtidens bysentrum er tette og miljøvennlige. Det er enkelt å gå og sykle, det er parker, strandlinje og åpne byrom.

Pilotarbeid for sentrumsutvikling:

1. Bevisst politikk for sentrumsutvikling
2. Samarbeid og organisering av arbeidet med bysentrum
3. Finansieringsordninger

Ingen mening i å ha full parkeringsdekning og full kollektivtransporttilbud samtidig.

- Verdiskapningsprogram

- Kommuneprogram

- www.universell-utforming.no

Andre saker:

- Ny plan- og bygningslov

- Bygging i strandsone

- Jordvern

Oppsummering:

1. Belaste miljøet minst mulig
2. Helse, trivsel, trygghet
3. Funksjonelle og konkurransedyktige byer

Helhetlig bypolitikk består av 3 faktorer:

- Fysisk byutvikling

- Verdiskapning

- Miljøtiltak

Miljøvennlig byutvikling betyr samspill på to nivåer: Regionalt og bynivå.

Magnhild Wie: Presentasjon av bymiljøprisen 2006. Stavanger kommune og Sandnes kommune. Tema: Til sykkel og til fots. Samarbeid mellom byene, derfor todelt pris. Gjenerobre gatene for myke trafikanter. Halvtimes gange hver dag = livsforsikring. Universell utforming, tilgjengelig for alle. Sandnes – sunn aldring. Presentasjon av Gåboka.

- Aina Bartmann, Bondens Marked (BM)

Kan BM få torghandelen tilbake? Hvorfor startet BM? Ny salgskanal for de nye produktene. De små produktene. Fysisk møteplass for bonden og forbruker. Norske forbrukere fortjener det. Farmers Marked 60 år i USA, 20 år i UK. BM passer best i bykjernen. 3 vinnere ved kortreist mat: Forbruker, miljøet og bygda. BM blir stadig evaluert av forskere. Start 2003 – 9 byer, 5,5 mill. i omsetning. 2004 – 15 markeder, 10 mill i omsetn. 2005 – 20 markeder, 13 mill i omsetn. 2006 – 21 markeder. www.bondensmarked.no Butikk og torg – hånd i hånd. Økt omsetning for butikkene rundt BM. Samarbeid med kommuner og lokalt næringsliv. Mer av det særegne, kvalitet og opplevelser.

- Arthur Wøhni, Profesjonell utvidelse av et bysentrum

Bygg byene bedre. Bygg omdømme. Bygg på samarbeid.

The power of places, Richard Florida. Creative Class. 3 t’er; Teknologi, talent, tolerance. Folk tar bevisste valg når det gjelder valg av bo- og arbeidssted.

Fra boligplanlegging til byplanlegging. Byene vokser innover. Krever økt bevissthet rundt byutvikling.

”Managing our coexistence in shared place” av Patsy Healy.

Hva vil vi med byen vår?

1. Kommunen må ha planer for en rekke aspekter. Forutsigbarhet og klarhet er viktig.

2. Byutvikling = samarbeid. Kommunen har spesielt ansvar for byrom, parker og infrastruktur.

3. Byutvikling = kompleks øvelse.

Næringslivets krav til kommunen:

- Forutsigbar/fleksibel

- Hurtig

- Korrekt

- Nøringsvennlig

- Offentlig godkjent

- Dialogbasert

- Forpliktende

- Enkelt

- Komplett/dekkende

Drammen er et godt eksempel. Bygg omdømme. Markedsføring. Drammen kommune eier 40% av aksjene i Byen Vår Drammen. Finn fokus og hold det! Forankring i planer.

Suksessfaktorer = visjonære politikere, dyktige fagfolk, ildsjeler, dristig næringsliv, godt samarbeid, befolkning som tar byen i bruk (med hevet hode!).

Investering i byutvikling lønner seg!

- Geir Amdam, kommunalsjef Molde kommune

Roser og jazz, godt omdømme. Molde har snudd ryggen til fjorden. Ikke tatt var på fordelene. Nå skal dette endres. Sjøfronten i Molde, åpen idékonkurranse. Arkitektkonkurranse. ”På tvers”. Mer nærhet til sjøen/fjorden. Ønsker å aktivisere byen, folket etc. med denne planen.

- Ivar Koteng

Felles mål, forskjellig forståelse. Mangler vi kompetanse? Kundene i sentrum = sjefen. Huseierne og myndighetene må ta ansvaret. Attraktiviteten må være større enn prakket. Fine bygg koster kun 2% mer enn stygge. Jobb med attraktiviteten. Ikke senk kapasiteten. Attraktive byer gir automatisk økning i kollektivtrafikken. Reduser prakket, øk attraktiviteten. Huseiere må ta ansvar for leietager/butikkmiks, samt ta ansvar for offentlige rom sammen med myndighetene. Sett krav om åpningstider i leiekontrakt. Fremtvinge fortetting gjennom planarbeid. Myndighetene må styre, ikke hindre. Huseier må ta ansvar. Kunden kan forsvinne. Enighet – alle drar sammen.

- Morten William Knudsen, BI

1. Hvordan holde på kundene vi har?

2. Hvilke trender vil påvirke sentrumshandelen?

3. Hvordan skaffe nye kunder?

4. Det er et spørsmål om identitet.

1.

Sentrum må oppleves som det beste alternativet. Klaging = bra. Det betyr at folk bryr seg, noe som igjen betyr lojalitet. Bypatriotisme.

2. Ulike trender 1:

Forbruk som: Lyst, mening, iscenesettelse, mat, kjedsomhetsstrategi, mote, jakt etter det ekte.

Ulike trender 2:

- Den store sosiale transformasjon

- Livsløpets nyorganisering

- Kunnskap- og kjønnsrevolusjon

- Det fete liv

- Utrygghetens dynamikk

- Sentralisering, urbanisering, multietnisitet

- Fordi jeg fortjener det

Menn og damer tar etter hverandre. Nå: Hvor mye skal jeg NYTE? (Ikke yte)

Ulike trender 3:

- Kampen om tiden

- Kvinnen og mannen, familien og vennene

- Sosial differensiering og nye koder

- Det ekte vs. Det falske

- Jakten på det autentiske + det personlige

- Småskala

3. Hvordan skaffe nye kunder?

Spørsmål om attraksjon. Attraksjonsdimensjoner.

1. Eierskap (offentlig/privat)

2. Orientering (ikke profitt/profitt)

3. Rom (konsentrert/spredt)

4. Autentisitet (ekte/”falskt”)

5. Sjeldenhet (unikt/”12 på dusinet”)

6. Kapasitet (stor/liten)

7. Tilgjengelighet (god/dårlig)

8. Marked (nisje/massemarked)

9. Image (kjent/ukjent)

10. Imageverdi (positiv/negativ)

Hva skaper en attraksjon?

1.  dimensjon: Stedet og begivenhete

2.  dimensjon: a) historiske minnesmerker b) nåværende kultur c) økonomisk aktivitet (prod. småskala) d) rekreasjon e) SHOPPING! Shopping er den aller viktigste attraksjonen!

4 stereotyper:

1. Advokaten. Kjøleskap i innebygget eik. Tenk Herman Friele. Fine vaner, ryddig.

2. Læreren. Kjøleskap med magneter og familiebilder. Tenk Helge Jordal. Rotete.

3. Megleren. Kjøleskap i børstet stål. Tenk Carl Fredrik Seim. Nyrikk, GT (Gin Tonic)

4. Drosjesjåføren. Utrangert kjøleskap med øljekk i snor. Tenk Martin Schancke. Øl, rullings, mye mat på tallerken, en del penger, Se & Hør, danseband.

Konklusjon: Alle tingene slår inn i sosial atferd.

- Kjetil Reinsberg, Eiendomsmegler 1

Det bygges boliger i norske bysentrum som aldri før. Hvorfor?

(Boligmarkedet er for øvrig arbeidssensitivt, ikke rentesensitivt. Tror derfor ikke på boligkrakk.)

Byene som vokser, sentraliseringen fortsetter fremover. Økende antall barn som bor i byen. Fordi mange unge bor i byene. Barna fødes i byene, men barnefamilier flytter fortsatt ut av bykjernen. Økt følelse av trygghet er viktig. Innvandrerne bor i byene og føder flere barn. Hva innvandrerne gjør fremover vil bety noe for om det blir flere eller færre barn i byene. Alle har blitt urbane. Urbanisering har blitt en mental tilstand.

Trondheim, Sintef-rapporten. Barn i byen.

Viktig suksesskriterie er å fokusere på trygghet.

Konklusjoner:

- Jordas befolkning bor i økende grad i byen

- Urban livsstil slår til oss fra alle kanter

- Storbyene er de unge voksnes by. Mange unge kvinner = barn

- Innvandrerne bor i byen, ergo flere barn

- Utrygghet/usikkerhet trekker barnefamiliene ut av byene

- Unge voksne er vant til bylivet

- Økt innflytting til urbane områder

- Arbeidsmarkedet er mer robust i byene

- Knapphetsfaktor på sentrumsnære boliger, fører til økt prispress

- Flere ”barn i byen”-prosjekter

- Økende behov for servicetilbud for beboerne i sentrum

- Nye boliger må trygge foreldrene på trygge oppvekstvilkår for barna

- Urban fritid, minimum to boliger

Dag 2 – 28. september:

- Lisbeth Larsen, trendanalytiker

- impusivitet

- bortskjemte, litt ”matleie”

- handler ikke av nødvendighet, men av lyst

- drømmende

- nostalgi og gode minner

- glad i historie

- vi sutrer og klager

- ”vi blir rikere og surere”

- - tid til å nyte

- behov for stillhet, ta tiden tilbake, ”simple living”

- ”walk, don’t run”, Campers

- bruker mye penger på reiser og opplevelser

- ferie i sakte fart

- slow fast food

- en såkalt megatrend: Fokus på en sunn livsstil

- ”kunsten å være lykkelig består av at man gjør sine gleder enkle”

- Shoe Lounge, Oslo – små dikt, oppmerksomheter til kundene, kø utenfor, utsolgt støvel på gullhylle og bestillingsliste

- added value, gi mer enn hva som forventes

- opplevelser

- det uventede

- være leverandør av kunnskap

Grunner til å handle: praktiske, sosiale, emosjonelle

CEO, chief emotional officer

Se, lukte, høre, smake, beføle. Sanselige fristelser

Kleskjeden Zara: Salget gikk ned, plasserte store matbilder i butikken. Suksess!

Når fristelsene blir store nok mister menneskene moral

Sterke farger. Fargepriser i byene?

Det originale erstatter det vanlige. Entusiasme!

Smil, varme. Øynene har en utrolig makt og påvirkningskraft. Ydmykhet, opplevelse og glede.

- Hans Olav Solli, Moldejazz, markeds- og sponsorsjef

Moldejazz er bygd opp gjennom 45 år. Identitetsbyggende faktor. Synonym for Molde. 90-tallet: Festivalen åpner seg. Folkefest, street parade, gratiskonserter. Folk fikk eierskap. Sentrum er hovedarena. Folkefest = marked. Fordeler: Meromsetning for alle, korte avstander, enkel logistikk, synergieffekter.

Ulemper/utfordringer: Folkefesten tar overhånd, mister kontroll, sentrum stenges av, omfattende skiltregulering, komplisert, krever utstrakt samarbeid, fortetning i sentrum, uønsket bodsalg.

Utfordringer i et videre perspektiv: Konkurransen, stadig tettere ”festivaljungel”, liten by – stor festival (hotell, mat, spillesteder), byen har tatt festivalen til seg (men tar man den for gitt?), suksesskriterium nr. 1 er samarbeid (sentrumsforening, kommune, politi, brannvesen, renovasjon). Suksesskriterium nr. 2 er tidlig planlegging, bodplassering. Suksesskriterium nr. 3 er å tørre mer.

Ønsker tettere samarbeid med Molde Sentrum. I 2007 arrangeres Moldejazz i uke 29, 16.-21. juli. Velkommen!

- Henrik Larsen, Steen & Strøm

S&S eier og forvalter 54 kjøpesentre fordelt i Norge, Sverige og Danmark. Totalomsetning er 35 milliarder pr. år. Investeringstakten er 2 milliarder pr. år samt nye sentre.

Tar utgangspunkt i markedet, markedsvekst og etterspørselsvekst.

Total vekst i markedsområde de neste 10 år: fra 1,3 – 1,9 milliarder.

Kjøpesentre som motor i byutvikling. Spesielt synlig i UK. ”Stor er den som vet, men større er den som vet hvor han skal spørre”, Piet Hein.

S&S bruker folk med kompetanse når det gjelder byutvikling.

Utvikle, revitalisere stedet/byen.

Handel/servering = torget = møteplassen = PULSEN

Offentlig/privat service og tjenestetilbud. Helse og velvære. Aktiviteter/underholdning. Kultur/rekreasjon. Næring. Bolig. Infrastruktur. Off. rom – arkitektur, design, kunst og kvalitet. Trivsel, mangold, tilgjengelighet.

Hva skal til? Allianser, kompetanse innen alle fagområder, samarbeidsklima, involvere alle interesser, samordning.

Min. 40-60.000 i arealkrav for etablering i bysentrum.

- Jan Petter Storetvedt, Angvik Eiendom

Eier, utvikler og forvalter eiendommer. Kunden alltid i fokus. Presentasjon av planer. Hånd i hånd med sentrumsplanen. Tar hensyn til hva sentrumsplanen sier.

Utfordringer ved utvikling av forretningseiendommer i sentrum:

Samarbeid og dialog er to viktige nøkkelbegreper.

Off. myndigheter – forutsigbarhet

Eiendomsbesittere – lagspillere

Utbygere – kompetanse/gjennomføring

TEAM – together everyone achieves more

Ha respekt for hverandres rolle og ansvar

- Arne Johan Hamre, Nye Fakta

Kunnskap og kompetanse. Satsing på service. Forskjell på sentrum og kjøpesentre. MYSTERY SHOPPING.

Ringerunde til norske bysentrum og kjøpesentre: ”Gjennomført mystery shopping i løpet av 2005-2006?” I sentrum svarte 20,7% ja. På kjøpesentre svarte over 60% ja. Det ble også spurt om de hadde planer om mystery shopping i 2006-2007. I sentrum svarte 55,2% ja, på kjøpesentre 70,3% ja.

De dårlige oppleves som enda dårligere når de gode blir enda bedre.

Sammenligning i forhold til andre.

Måler opplevelsen av det å være kunde.

Hvorfor mystery shopping?

- konkrete og objektive tilbakemeldinger

- konkurranseinstinkt

- engasjement

- bedre service

Kunnskap til å forstå, kompetanse til å handle.

- Atle Vårvik, MOT

Målgruppen er ungdommer. Målet er å styrke menneskers mot til å ta vare på seg selv og andre.

5 punkt:

- fokus på visjon og verdier

- 6:1 (6 positive mot 1 negativ tilbakemelding. Gi ros!)

- vær en god rollemodell

- lommelykt (fokuser på det positive)

- kjærlighet

Referent: Hilde Øygarden, Haugesund.

Sentrumskonferansen i Molde - 27. september 2006

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet

Jeg vil takke for invitasjonen til Sentrumskonferansen her i Molde! Det er en hyggelig by med en fantastisk beliggenhet. Byen og Seilet ga også en flott ramme om den vellykkede tettstedskonferansen her i fjor høst. Konferansen avsluttet Tettstedsprogrammet – et program for å utvikle miljøvennlige og attraktive tettsteder i samarbeid mellom MD, flere departementer og fire fylkeskommuner, bl a Møre og Romsdal.

I programmet står det:

Miljøverndepartementet oppsummerer sine tanker om sentrums-utvikling. Departementet har vært vår samarbeidspartner siden den første konferansen i 1997.

Jeg vil fortelle om vårt konkrete arbeidet med Sentrumsutvikling - og litt fra departementets arbeid og politikk med betydning for næringslivet og kommunenes arbeid med Bysentrum.

Men første et lite bakteppe om byutvikling generelt: Bysentrum i mange byer har hatt en positiv utvikling de siste årene, men vi står overfor en større problemstilling om byvekst og byutvikling her i landet.

Nesten 80 % av Norges befolkning bor nå i byer og tettsteder. Veksten fører til at byene og tettstedene sprer seg utover i landskapet og legger beslag på store natur- og kulturlandskapsområder. Grønne områder bygges ned og kulturminner forsvinner. Byspredningen øker transport-behovet og fører til forurensning, støyplager og utslipp av klimagasser.

Byspredning betyr også bilavhengighet og stort behov for kostbar vegutbygging, som i neste omgang forverrer miljøproblemene. Det er heller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke vegkapasiteten i store byer.

Kollektivtransporten taper terreng i mange av byene våre. Større avstander og utrygge trafikkforhold gjør at vi sykler og går mindre. Redusert fysisk aktivitet gir flere helseplager, redusert livskvalitet og økte helse- og sosialutgifter. Denne trenden må vi snu.

Miljøverndepartementet arbeider derfor som dere vet, utrettelig for at den miljøvennlige byen skal kunne utvikle seg.

Et levende bysentrum er nettopp kjernen i miljøbyen. - Alle ønsker vi et sterkt og vakkert sentrum der vi kan oppleve historiens spor, handle, treffe kjente, være i det sosiale rommet, se og bli sett, være aktive eller slappe av, få inntrykk eller trekke oss tilbake.

Og det er dere; Kommunene og Næringslivet som kan utvikle et levende og godt bysentrum. - De samme partene; Kommunene og Næringslivet, kan også svekke eller ødelegge bysentrum. Hvordan ødelegge sentrum?

Farene lurer like rundt hjørnet; Si ja takk til alle etableringer utenfor byen – og begrunn det med nye arbeidsplasser. Fyll gater og plasser i sentrum med biler. La kollektivtrafikken stå i kø. La kulturminnene forfalle eller rives, og steng utsikten til sjøen med prangende bygg.

Oppskriften er helt enkel; Ikke å ha en politikk for sentrum, men å ta én sak og én dispensasjon av gangen.

Men enkelte byer, Stavanger, Kristiansand og Drammen f eks, har en sentrumspolitikk og en sentrumsplan. De satser målrettet på å styrke og bygge et vakkert sentrum med fine byrom og gågater, de prioriterer kollektivtransport, parker og god kontakt til sjø og elv. Nye boliger bygges, kultur og aktiviteter i sentrum styrkes.

Mange byer kan klare dette, men utfordringene i de fleste byer dreier seg rundt ønsket om god tilgjengelighet til sentrum, og dilemmaet med den voksende biltrafikken, et kollektivsystem som ikke er godt nok utviklet, samtidig som våre byer altså er spredtbygde og bilavhengige.

Utviklingen av sentrum, må derfor ses sammen med utvikling av hele byområdet. -- MD ønsker at framtidas byer og tettsteder skal være tette, funksjonelle, mangfoldige og i langt større grad basert på miljøvennlig transport.  Kollektivtransport-linjene må danne ryggraden for arealbruk og lokalisering, slik at det blir enkelt og effektivt å reise. Det må bli enkelt å gå og sykle - av hensyn til vår egen helse og byens miljø. Den tette byen må sikre fysiske felles kvaliteter og sosialt liv gjennom parker, strandlinje, viktige byrom og møtesteder.

Hva gjør så MD for sentrum?

Gjennom Miljøbyprogrammet i 1993-2000 satte vi sentrumsutvikling på den nasjonale, politiske dagsorden for første gang. Sentrum var tema i Miljøbyene Fredrikstad, Kristiansand, Bergen og Tromsø. Og sentrum ble drøftet i egne fora også med andre byer. Norsk Sentrumsforum ble etablert i 1995 i samarbeid mellom etablerte sentrumsorganisasjoner og sentrumsledere, bla i Trondheim og Drammen.

Gjennom miljøbyarbeidet ble det klart at vi trenger et sterkere organisert samarbeid mellom kommunen og næringslivet for å utvikle sentrum. Dette følger vi nå opp gjennom pilotarbeidet for sentrumsutvikling i Drammen, Notodden, Tvedestrand, Stavanger og Tromsø. De tre mest sentrale problemstillinger i pilotarbeidet er:

1.    En bevisst politikk for bysentrum med visjon og plan for sentrums utvikling. Sterk politisk forankring er viktig. 

2.    Samarbeid og organisering av arbeidet med bysentrum; innad i kommunen, innad i næringslivet - blant gårdeiere og handelsstand, og mellom kommune og næringsliv. Kommunen må ha ledertrøya.

3.    Finansieringsordninger både for fysiske tiltak, aktiviteter, drift og vedlikehold, og for finansiering av det organiserte sentrums-samarbeidet.

Nå litt om departementets arbeid og politikkutvikling som har betydning for sentrum.

Vår St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder, fikk bred oppslutning i Stortinget og danner - sammen med Soria Moria-erklæringen bakgrunn for vårt arbeid med byutvikling og miljø. Jeg vil nevne 6 sentrale oppgaver:

·     Vi samarbeider med 12 byer om pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling. Foruten sentrum - er pilottemaene byomforming, miljøsoner og miljøvennlige arbeidsreiser. Vi prøver ut nye løsninger og samarbeidsmodeller mellom offentlige og private aktører og får slik bedre grunnlag for politikkutvikling. NIBR skal utarbeide en samlet rapport fra pilotarbeidet. Resultater og anbefalinger skal drøftes på en nasjonal Byutviklingskonferanse før kommunevalget - i juni 2007.

·      Vi samarbeider med Samferdselsdepartementet om å styrke miljøvennlig bytransport ved å satse på kollektivtransport, sykkel og en bevisst parkeringspolitikk. Tidligere praksis med å sette minimumskrav for parkering, for eksempel, fremmer bilbruk og svekker kollektivtrafikken. Vi ønsker heller at det blir satt maksimumstall for parkering i områder med god kollektivbetjening. Nye boligområder kan planlegges med bildeleordninger som reduserer behovet for bilhold og parkeringsplasser. Bildeleordninger reduserer behovet for bilhold og oppbevaring av biler i den tette byen. En privatbil er parkert 96 % av tida og krever mye plass. Trafikkproblemer i by er en følge av hvor det legges til rette for parkering og hvordan parkeringspolitikken styres. Det bør bli skattemessig likebehandling for arbeidsgiveres tilbud av parkeringsplasser og av månedskort på kollektivtransport. Som kjent fordelsbeskattes gratis kollektivtransport, men ikke gratis parkerings-plass - som ofte kan ha langt høyere verdi.

·     De globale klimautfordringene må tas på alvor. Vitenskapen sier nå klart og tydelig at endringene er i gang, og er skapt av mennesker. Energibruk og utslipp av klimagasser fra biltransporten øker. CO2-utslippene skal ikke øke, men reduseres! Vi må derfor utvikle lang-siktige utbyggingsmønstre for byområdene som krever mindre areal- og energibruk, reduserer transportbehovet og letter bruken av kollektivtransport. Vi vil gi klare signaler om samordnet areal- og transportplanlegging. Særlig viktig blir det å lokalisere transport-krevende virksomheter til sentrale områder, til knutepunkter og hovedårer for kollektivtransporten.

·     Kjøpesenterpolitikken står fast. Store kjøpesentre lokalisert til hovedvegene øker bilbruken og svekker livet i bysentrum. Lokalisering av nye kjøpesentra skal skje i medhold av fylkesdelplaner for den regionale senterstrukturen. MD har bedt fylkesmennene om å påse at denne politikken overholdes.

·     Vi vektlegger også statlig lokalisering i byområdene. Det er vår hensikt å få statlige etater til bedre å følge opp kommunale planer, som legger til grunn nasjonale mål for byutvikling. Et lite heldig eksempel er Universitet på Dragvoll i Trondheim, langt fra bysentrum og meget bilkrevende. To stjerneeksempler i Trondheim er Statens Hus - lokalisert i sentrum - lett tilgjengelig for publikum og med et minimum av p-plasser og Realfagbygget ved NTNU på Gløshaugen.

·     Vi setter søkelys på kvalitet og tilgjengelighet for alle i byens uterom. Ved fortetting og byomforming kreves god kvalitet i uterom og grøntområder. Vi arbeider for å få fram normtall, formidle eksempler og prinsipper. Prinsippene skal nedfelles i ny PBL og vi arbeider med nye rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og vurderer revisjon av gjeldende retningslinjer for barn og unge.

MD er engasjert i tre utviklingsprogram

Tilgjengelighet for alle - eller Universell utforming

Det er nå en bred innsats for å sikre bedre tilgjengelighet for alle i bygninger, transport og utemiljø. Dette berører i stor grad sentrum. Mål, strategier og tiltak er nedfelt i Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne – plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder (2005-2009).

Miljøverndepartementet koordinerer Regjeringens handlingsplan. Den årlige rammen er på ca 200 mill. kroner, og 15 departementer har ansvaret for å sette i verk tiltak innen sin sektor. Flere tiltak gjelder universell utforming innenfor byrom og kollektivtransport.

Nettstedet www.universell-utforming.miljo.no gir oversikt over hva som skjer innenfor feltet i Norge og internasjonalt.

Verdiskapingsprogrammet

Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet er forankret i St. meld nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. Kulturarven har fått større oppmerksomhet som økonomisk, sosial og kulturell faktor ved samfunns-utvikling og blir i større grad sett på som ressurser for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner. Kulturarven bør styrkes som tema på viktige utviklingsarenaer. Og bysentrum har mange kulturminner som er viktige i denne sammenheng.

Riksantikvaren skal gjennomføre programmet og vil velge ut inntil 10 pilotprosjekter i 2006. Prosjektene bør inngå i en lokal eller regional strategi for verdiskaping. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør bør stå sentralt. Kystkultur vektlegges.

I 2006 er det avsatt vel 11 mill. kr til programmet (RA 6 mill. kr og Kulturminnefondet 3,7 mill. kr, Norges forskningsråd har fått 1.5 mill. kr til følgeevaluering.)  Det vil bli etablert regionale og nasjonale nettverk for læring og formidling, erfaringsutveksling mellom pilotprosjektene og tilbakemelding fra følgeevalueringen.

Se www.riksantikvaren.no

Kommuneprogrammet

Regjeringen godkjente i år en 5-årig samarbeidsavtale mellom Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS) for programmet som heter Livskraftige kommuner – kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Kommunene skal arbeide med flere tema som berører sentrum; Klima og energi, arealpolitiske hensyn, livskvalitet og folkehelse, kulturarv og kulturminner og fremtidsrettet produksjon og forbruk. Økonomisk ramme i 2006 er 13 mill. kr.

I løpet av programperioden skal det etableres og drives kommune-nettverk med deltagelse fra inntil 200 kommuner.  Hittil har 50 kommuner meldt interesse.

Se www.i-kommune.no

Litt om andre saker fra Miljøverndepartementet

Ny PBL

Regjeringen vil til våren legge fram en lovproposisjon for Stortinget om ny plandel i plan- og bygningsloven. Miljøverndepartementet arbeider nå med den ny plandelen, og forslaget bygger på utredningene fra Planlovutvalget og høringen av disse. Så langt er det ikke lagt opp til endringer som gjør det nødvendig med nye høringer.

Samtidig arbeider Kommunal- og regionaldepartementet med endringer av bygningsdelen av loven med utgangspunkt i Bygningslovutvalgets innstilling. Dette lovforslaget legges fram tidligst høsten 2007.

To arealpolitiske føringer med betydning for bysentrum

Bygging i strandsonen (100-metersbeltet)

Regjeringen vil ha en offensiv og framtidsrettet strandsonepolitikk. Strandsonen skal bevares som et verdifullt natur- og friluftsområde, med god tilgjengelighet for allmennheten. I byene vil dette først og fremst bety at strandlinjer og sjøfront ikke skal privatiseres, men være tilgjengelig for alle, slik Stavanger gjør med sin Blå promenade eller Hamar med sitt nye sentrale badeanlegg ved Mjøsa.

Jordvern

I februar i år sendte Miljøvernministeren og Landbruksministeren ut et felles brev (til kommunene, fylkesmennene, fylkeslandbruksstyrene og fylkeskommunene) der det ble presisert at Regjeringen forventet en strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord. Dette vil bety krav om bedre utnytting av arealene i byområder, bl a i sentrale bystrøk.

Oppsummering om sentrum og byutvikling

For å oppnå en miljøvennlig byutvikling trenger vi samspill mellom tiltak på to nivåer:

·        regionalt nivå for å utvikle en god overordnet bystruktur (utbyggingsmønster og transportsystem i og mellom byene) 

·        bynivå for å utvikle bysentrum og gode steder i byen

Miljøverndepartementets videre satsing på bypolitikk vil ta utgangspunkt i tre utfordringer:

 

1.      Byen må belaste miljøet minst mulig med hensyn til arealbeslag, transport, forurensning, energibruk og annen ressursbruk.   Vi har tydelige prinsipper for hvordan byene bør utvikles, men trenger bedre gjennomslag for disse hos myndigheter på alle nivåer og i opinionen. Miljøvennlige byer er gode både for natur, mennesker og med tanke på globale klimautslipp.

2.      Vi må ta utgangspunkt i befolkningens behov for helse, trivsel og trygghet og gi større oppmerksomhet til den fysiske kvaliteten i byene våre. Vi må ikke minst ha mindre støy og bedre luftkvalitet, tryggere gater og byrom, gode uteområder for store og små.

3.      Nærings- og arbeidslivet trenger funksjonelle og konkurranse-dyktige byer. Størstedelen av verdiskapingen skjer i byene. Byene må kunne tilby næringsliv og innovasjonsmiljøer gode vilkår. Byer som har et godt fysisk miljø, effektivt og miljøvennlig transportsystem og gode tjeneste- og kulturtilbud, lykkes best i å tiltrekke seg næringsliv og kompetanse.

En helhetlig bypolitikk må baseres på forståelsen av at det er nær sammenheng mellom tre faktorer: fysisk byutvikling, verdiskaping og miljøtiltak.

 

....send oss gjerne en epost post@norsk-sentrumsforum.no eller ring 901 666 77 om du har spørsmål....

 TIL DELTAKERLISTE