Referat fra

Sentrumskonferansen på Lillehammer

14. og 15. sept. 2005

Lillehammer ordfører Synnøve Brenden Klemetrud fikk en spenstig introduksjon av to unge rappere. 

Ordfører Klemetrud ønsket velkommen og tok forsamlingen med på en historisk reise tilbake til 1800 tallet da Lillehammer, byen ved nord enden av Norges største innsjø, Mjøsa, fikk kjøpstadsrettigheter.  

Hva er viktig for sentrum og by?  Skal vi appellere mer til miljø? 

Lillehammers handelsstand har alltid hatt et bredt samfunnsengasjement. Det er viktig med identitet og merkevarebygging, samarbeid mellom sentrumsforeninger, folkevalgte og næringsliv. Gågata er Lillehammers sterkeste merkevare. Lillehammer er opptatt av å bevare særpreg og vektlegger samarbeid mellom kultur og handel. 

Å møte nye trender er utfordrende og det finnes ikke kortsiktige løsninger. Opptatt av kreative løsninger.

”Miljødepartementets halve time” v/Marit Kleveland og Magnhild Wie  

 Marit Kleveland

Konferansen er en viktig arena. Der hvor folk møtes oppstår det ny kunnskap. Konferansen gir mulighet for nettverksbygging mellom grupper som har sammenfallende interesser.

Kleveland fortalte om pilotprosjektet ”Sentrumsutvikling” og nevnte at de byene som er plukket ut til prosjektet skal reise på studietur til Norwich  5. – 7. oktober 2005 og lære mer om kultur og handel. Kultur som nøkkelfaktor i sentrumsutvikling er temaet for studieturen til Norwich.

Videre fortalte Kleveland at fysisk bymiljø-utvikling er underlagt miljødepartementet.

Fortettete byer skaper ikke gode opplevelser og byene trenger hjelp til å samarbeide om de gode løsninger. Sentrumsutvikling handler om attraktive miljøsteder.

Dette arbeidet har stor overføringsverdi for andre byer.

 Magnhild Wie fortalte om Bymiljøprisen. Prisen skal inspirere til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling og miljøvennlig praksis. Dette krever endringer både av fysiske løsninger, tilbud av tjenester, organisering og daglig praksis. Prisen skal fremheve og belønne nyskapende tiltak, strategier og arbeidsformer som

·        Bidrar til bedre miljø

·        Fremmer helse og levekår i byer og tettsteder

·        Reduserer areal- og energiforbruk

·        Legger til rette for miljøvennlig transport

Bymiljø pris: 

2002 Kristiansand

2003 Drammen

2004 Årdal

2005 Stavanger 

Formål med prisen: Belønne byer som gjør en innsats for å gjennomføre gode bymiljø.

 Friluftsliv i byen er tema i år. Hvorfor Stavanger? 

Stavanger er landets tettest befolkede kommune og med sterk press på arealene. Stavanger vant prisen for systematisk og langsiktig arbeid gjennom de siste 30 årene. Kommunens bevisstgjøring og overordnede planer for en grønn bystruktur, er videreført i kommune del plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser med perspektiver fram til 2014.  

Friluftsliv i by er å være ute og bruke byen uten å bli kvelt av forurensing og eksos. Alle skal kunne være ute i byen og bruke den på sin måte. Stavanger har utviklet grønn infrastruktur som muliggjør fysisk aktivitet, naturopplevelser og møter mellom mennesker.

Gjennom utradisjonell tenking har Stavanger skapt mulighet for urbant friluftsliv ved å utnytte byens gater, parker og plasser som kompensasjon for manglende store naturområder. Sammenhengende sykkelveinett gjennom kommunen har pågått i mange år. Sykkelveiene har varierte traséer og er en del av et gjennomgående regionalt nett for hele Nord-Jæren.

Barn og unge er ivaretatt gjennom etablering av flerfunksjonelle møteplasser og arenaer for fysisk aktivitet.

”By utviklingens år”…. v/professor i urbanisme Knut Eirik Dahl

Dahl innledet med at Stavanger bør få flere priser fordi den type belønning stimulerer til skaperkraft, kreativitet og innovasjon. 

”Vi lever i boligboomens hetetokt”. 

Dahl presenterte Tromsø prosjektet ”By utviklingens år 05”.  Prosjektet handler om byens arkitektur – utforming av bygninger og uterom, sentrums rolle om sentrums funksjoner aktiviteter og forhold til regionen og øvrige bydeler og gjennomføringsstrategier - kommunens styring i forhold til private tiltak. 

Det foregår en kjempedebatt i Tromsø om dagen og det ligger et skapende potensialet i Tromsø som er helt utrolig. De fører næringslivskrefter og kommunen sammen. Tromsø har så mange flinke folk som nå er blitt utfordret. Byen er i dag ikke organisert slik mange andre sentrum er derfor er dette prosjektet spennende.

Det blir gjort undersøkelser på sentrumsrolle og sentrumsrommet. I dag har ikke Tromsø en masterplan eller utdanningstilbud for de kreative sjeler. Tromsø har et forbausende by rom.  

Dahl refererte til ”Kautokeino” prosjekt. De lager noe som endrer hele samfunnet. Nettverket som blir bygget endrer hele byen, regionen og forholdet byen har til omverden. Kvalitet og arkitektonisk by utvikling er viktig. Tromsø lager et verdensmesterskap i å rekonstruere seg selv. 

”Fremtidens by rom, naturen inn i byen eller byen ut i naturen” v/Jeppe Aagaard Andersen

By rom handler om natur, kunst, kultur og landskap. Likeledes om plan og form.

Trær er formelementer – de har funksjon og skaper miljø. Utarbeider skjema og plan for hvor trærne skal stå. Jobber med prosjekter hvor hele skogområder er blitt plantet og arkitekter må planlegge hus og bygg og la 80 % av trærne stå igjen.

Trær lager spill i lys og skygge som skaper spennene miljø og opplevelser. Man skal plante trær men det behøver ikke være så mange dersom de står riktig. Byen blir rik og fantastisk.

Beplanting av trær må være langsiktig – de blir flott etter hundre. Det kan ikke være avhengig av kortsiktig arbeid og planlegging.

Jobber også med brolegging – lang levetid. Fjern biler og lag en ”Rambla” hvor folk kan ferdes. Byen har plikt til å løfte i fellesskap der en ikke klarer å løfte alene.

Lyssetting er også viktig for byen. Hvordan opplyse byen og få fram ønsket effekt. Det ble vist eksemplar fra flere steder bl.a Hamburg.

Design og formgiving må ikke være trendy men ha levetid. Vann og hav er elementer som må brukes og tilrettelegges slik at innbyggerne kan ha glede av det og bruke det. Kunst må være tilstede ellers legger ingen merke til noen ting. 

”Skilt og estetikk ” v/Bjørn Kristian Sveen , Lillehammer Kommune

Lillehammer skal ha reklame og det skal styres og være på bygningsmessige premisser. Det skal senke ”støynivået” og samtidig gi samme rammevilkår for alle.

Fullt støtte politisk og samarbeid mellom partene for å gå inn og rydde opp i skiltjungelen. Lyskasser og plater ble erstattet med bokstaver. Skiltene skal være moderate i størrelse og farge og tilpasses bygget. Lyskasser er forbudt bortsett fra i industriområder og da skal det være innbygget. Nøytrale markiser er ok og maling direkte på veggen i kunstnerisk utforming er spennende.

Gateskilt handler om estetikk og framkommelighet. Begrensing av reklameskilt bidrar til større trivsel og opplevelse i sentrum. Plakatreklame er ikke ønskelig og Lillehammer har kvittet seg med de fleste. Kjedebutikker skal være gjenkjennelige over hele landet men det er viktig at de tilpasser seg de lokale forhold. Lillehammer Kommune har laget en veileder for regler og praksis sammen med fylkesmannen og miljøverndepartementet. 

”By sentrum, levende eller død? ” v/Arthur Buchardt 

Rørlegger fra Brummunddal og styremedlem i Norsk Kjøpmannsinstitutt. Det har skjedd større endringer de 10 siste årene på handel og service enn de siste hundre årene.

Kjøpesentrer som vokste fram på 70 – 80 tallet ble installert i gamle industrianlegg. Disse er lappet på etter hvert. De senere årene er kjøpesentrer mer design og arkitektonisk utformet. De er større og har annet innhold. Eks. Fields utenfor København. Buchardt tror det vil bli færre og større kjøpesentrer i framtiden. Dette er fordi sentrum blir mindre og mindre fordi gårdeiere blir latere og er ikke interessert i å tjene penger. Unge, sultne og samarbeidsvillige konkurrenter overvinner late, mette og uinteresserte kjøpmenn og gårdeiere.  

Tankekors: at butikker som ligger midt i en travel gågate hvor kundene strømmer forbi stenger

kl. 16.00. Kjøpesentrer ligger 3 minutter unna og er oppe til kl. 20.00.  

Den eneste måten sentrum kan overleve på er å etablere ”Sentrum AS” i en bestemt gågate og drive det som et vanlig senter. Man må dyrke fram og foredle kultur og underholdning i en kombinasjon med handel. Klima, vær og vind er avgjørende og sentrum bør legges under tak. Norge har mange og lange mørke måneder.  

Hvem er kundene?

Det er et mangfold av mennesker.  Handlemønster varierer hele tiden. Man bruker sentrum som møteplass for i neste omgang bruke sentrum for handel. Ungdom og barn lærer tidlig å vanke, møte og handle på senter. Sentere blir ofte mer brukt som ”venteværelse” og har en funksjon som sosial møteplass. Sentrene er homogene og kjedelige og har lite særpreg. De skiller seg ikke ut fra hverandre. Kjedene har makt og bestemmer hvem som skal være/ikke være i sentrene og i sentrum. Eiere har dobbelinteresse av hvem skal være hvor. De styrer trafikken.  

By sentrum må være like profesjonelle og beregnende som de som eier kjøpesentrene.

Det er to hovedgrupper som styrer i Norge: Thon, som kontrollerer Amfi, og Steen & Strøm.

Disse aktører ser på Norgeskartet og bestemmer hvem som skal se på hva - og når, underliggende forståelse ligger til grunn her. 

Hva gjør sentrum for å ta vare på de forskjellige kundegruppene?

Markedsføring, aktiviteter og innhold må være planmessig. Hvis man ikke klarer det – da dør man.

Man har et sosialt ansvar og forpliktelse når man driver i sentrum og må våre tilgjengelig. 

”Forsøpling av sentrum – er det bøtelegging som skal til?” v/Dag Engdal, Hold Norge Rent 

Sentrumsforeninger må jobbe tett med kommunen når det gjelder by forsøpling.

Husholdningsavfall er tredoblet de siste 30 år fra 174 kg pr. innbygger i 1974 til 418 kg pr. innbygger i 2004 - og mye mer på farten.

Det er et større problem i tettbygd strøk enn i naturen. Man har større respekt for naturen.

Veigrøft og gangvei: 90 % er emballasje fra mat og drikke som vi setter til livs underveis. 

Visjon: Et rent og trivelig Norge 

Budskap:

1. La være å kaste
2. Plukk opp
3. Bruk kildesortering

 Strategi mot forsøpling:

1. Lett å kaste
2. Regelmessig rydding
3. Ris bak speilet
4. Informasjon og holdningsarbeid
5. Næringslivets innsats
6. Forurenser betaler

Dette er identiske problemer hvor man må kunne bruke felles løsning mellom byene. Det vil kutte produksjonskostnader. Budskapet må være tydelig og treffe folk uten å høres ut som ”tante Sofie”. Godt slagord og uttrykk som alle kan bruke. Samle dokumentasjon og erfaring. Utveksle ideer.

Informasjon og mobilisering: Få frivillige som tar med sekker og kamera - samle dokumentasjon. Etablere ryddepatruljer. 

 Dag 2, torsdag 15. sept. 2005 

Dagen startet med slidepresentasjon fra Lillehammer OL-94. 

Mega-arrangementers og festivalers betydning for norske byer. 

Paneldebatt:

Birgitta Ericsson, Østlandsforskning

Størst gevinst gjelder identitet.

Økonomien er overvurdert. Feil å fokusere på bare økonomien.

Den største utfordring er å ta tak i noe som man har lyst å jobbe med og tenke egenverdi og kvalitet. Man må ta utgangspunkt i riktig verdi element. 

Øyvind Pedersen, styreleder i Norske Festivaler

Festivaler er viktig for byene og skaper merverdi. De trekker til seg ressurser som har betydning for region Norge. Kommunen har et regionalt ansvar for utvikling av byen og derfor er samarbeid viktig. Sterk frivillig engasjement er også en viktig faktor. Mange festivaler er innovative og gir grunnlag for mobiliseringsevne. Inspirerer kulturlivet til å utvikle seg hele året. Møteplass for kreative mennesker. Kvalitetsprofil gir også sentrumskvalitetsprofil. 

Per Øyvind Mørk, sentrumsleder i Drammen

Festivaler bygger stolthet og identitet. Drammen har mottatt 6-7 priser. Bl.a for beste uterom.

Må ikke gjøre store arrangementer for ofte. Men de må være store nok til at folk kommer ut for å se og bli sett. I Drammen har kommunen investert i oppgradering av Dragenes torg som nå er en arena som må brukes. Høy kvalitet på arrangementer og bevisst merkevarebygging er viktig. 

Øystein Nordås, disponent i Husfliden og repr. for handelsnæringen i Lillehammer

De økonomiske ringvirkninger er ikke store for handelsnæringen.

Det er ikke handelsnæringen som profiterer på festivaler. Det er hotell- og restaurant som profiterer på dette. Alle arrangementer har allikevel stor betydning for handelsstanden gjennom markedsføring av byen. Folk blir kjent med Lillehammer.

 Erik Ulateig, direktør for Olympiaparken i Lillehammer

Festivaler gir økonomisk vinning. Profilmessig og merkevarebygging er viktig og OL-94 gjorde dette for Lillehammer. Derfor er det viktig å arrangere store media fokuserte arrangementer. Kvalitet, identitet og merkevarebygging er viktig.

 Dag O Koppervik, hotelldirektør og rockefestival-arrangør.

For å fylle opp hotellet i perioder hvor det ellers var lite belegg ble det blåst liv i Blues festivalen. Festivalen er drivverdig og selvfinansiert på bare cover charge. Den økonomiske faktor er viktig og man arrangerer festivaler for å styrke business. 

Ordstyrer Manghild Bruheim, forfatter og journalist

”Kulturbasert næringsliv og kreative næringer – er dette noe vi kan leve av?” v/Bjørn Nørstegård, daglig leder av Lillehammer Kunnskapspark 

Det er en viktig kobling mellom kultur- og opplevelsesnæring og norsk industri. Det er verdiskapning i interessante koblinger til annen næring. Kultur er en regional dynamo. 

Richard Florida : Creative Class og ”Gay index”

Fokus på de 3 T-er

• Talent - her bør handelsstanden investere!!
• Teknologi
• Toleranse - her kan handelsstanden også bidra

Det er nødvendig å gjøre seg interessant og tenke på ting som gir opplevelse av teater. (Stuart Elliot) Må satse på innovasjon, kreative løsninger og design. Dette tiltrekker unge innovative folk som er nytenkende og våger å gå nye veier. 

Man lærer mye av å anvende nye medier i kommersielle omgivelser.  

Ikke tømme for – men tilføre funksjoner. ”Gå ikke i de opptrukne spor men finn nye stier”.

”Merkevarebygging av norske byer”, v/Dag Solhaug, Bleed 

Kort orientering om Bleed Reklamebyrå. Struktur og organisering.  

Orientering om prosjektet merkevarebygging av Gudbrandsdalen of Norway.

Merkevarebygging er en tung prosess. Målsetting er å styrke Gudbrandsdalen som reisemål og kvalitetsframheve særpreget.  

Utgangspunktet for arbeidet i første fase var å fjerne alle føringer som var lik det andre gjorde eller hadde. Man satt igjen med elementer av særpreg som natur, forteller kunst, historie, håndverk, treskjæring , levende eventyr, varme og det å være annerledes. 

Logo er visuell identitet og skal gjenspeile disse særpreg i farge og uttrykk.  Det ble valgt en moderne, tidløs og lett leselig font. Håndverkspreget uttrykk i logo.

Knut Bry tar bilder av det som er nødvendig; mennesker, emosjonelle opplevelser, kunst, kultur og arkitektur. Bildebank for videre arbeid. 

”We want the world and we want it now”.

”Fokus på sentrum v/Maria Isling, landskapsarkitekt og Bosse Andersson, ingeniør, Gatukontoret Malmø 

Presenterte Malmø og regionen med sine 270.000 innbyggere.  

Visjon: Skape en trygg og attraktiv offentlig miljø. 

Uteserveringen var underdimensjonert i Malmø. De begynte å kikke nærmere på måten disse framsto utriveligheten måtte bort. Man ønsket en avslappet, fri og sjarmerende atmosfære.

Laget en policy for ute serverings bransjen. Uteserveringsplassene fikk ikke dominere utearealet men innordnes lokalmiljøet. Man ble enig om å redesigne hele torget og tilrettelegge for en felles policy som næring og det offentlige apparat kunne støtte seg til. Gatukontoret startet flere prosjektgrupper og styringsgrupper med forskjellige mennesker for å samle ressurser og utrede prosjektet for å få politisk gjennomslag. 

Malmø ligger ved havet og skal være åpen. Ha åpenhet mot nytenkning, rett fram og grønnby.

Malmø fargen – skaffet fram en byfarge (grønn), benker lysestolper, søppeldunker. Det ble laget fargesetting forslag for bygninger og laget en plan for utrustning i bymiljøet. De kartla ”bygolvet” – hvilken type underlag hadde man og hva vil man ha.

I parkene skulle det være grus og i de rette områder skulle man bevare eksisterende keramiske fliser fordi det stemte overens med arkitekturen.

Sykkel og bilparkering fikk sin gjennomgang. Sykkelparkering ble samlet og frigav fortau og gågater.

Pølsevogner og kiosker ble fjernet og erstattet med spesialdesignet ”bygg”.  

Belysning er strategisk og skal vise veien. Det skal være lys hvor det er nødvendig for tryggheten og lys hvor det er vakkert. Lys skal være hvor det i utgangspunktet er mørkt. Lyset har betydning for hierarkisk oppbygning av byen. Benytter seg av opp- og nedtoning av lys alt etter målsetting.  Riktig fasadebelysning er viktig. 

Det er viktig med samarbeid mellom offentlig etater og næringslivet. Det må ligge sammenfallende grunnsyn, holdning og ønske om utvikling av by sentrum.

Malmø har blitt en attraktiv internasjonal turistby som et resultat av dristige tanker og ideer i kombinasjon med målrettet arbeid. 

Sofistikert julebelysning på trærne, 2.000 levende lys tennes daglig i vintermørket.

Blomster er betydningsfullt miljøfaktor og organiseres i fargetema.  

Festivaler og arrangermenter er med å prege bybildet. Det ble vist flotte og inspirerende bilder fra Malmø Vãstra Hamnen.

 Malmø har vunnet mange priser for arbeidet sitt og er en levende og spennende by.

”Presentasjon av neste års konferanse i Molde - Rosenes by” v/Gunnar J. Flemmen  

Moldefolk er ikke ”møringer” men ”romdalere” – ta ikke feil !!

Rosenes by er i utgangspunktet en industri kommune. Sentrumsforeningen har 170 medlemsbedrifter og 70 % driver med handel. Molde har en liten, intim og sjarmerende sentrumskjerne. Molde er Festival by. Jazzfestivalen er viktig. Den bidrar til dobbel og trippel omsetning for handelsnæringen og tiltrekker titusener av folk. Til sammenligning trekker Bjørnson festivalen omkring 5000 på en uke.  

Tema for neste konferanse: ”Kampen om sentrum står mellom mennesker”.  

Deltaker til konferansen blir booket inn på Hotell Aleksandra og gruppearbeid vil stå på agenda for å dele kunnskap og erfaring. Samarbeid og felleskap er en ressurs og drivkraft. 

Oppfordring til alle om å ta med seg 1-3 til ekstra og komme til Molde!

Oppsummering og avslutning av sentrumskonferansen 2005 v/styreleder Lars Ivar Larsen 

Larsen takket alle delaktige ildsjeler for et godt arrangert og en vel gjennomført konferanse.

Foredragsholdere, Lillehammer Kommune, konferansier Øystein Nordås, Aud fra Lillehammer Sentrum AS, og Finn ble behørig takket. Tilslutt en oppfordring til alle om å reise til Molde i 2006. 

Norsk Sentrumsforum arbeider for sosialt, underholdende og faglig påfyll!

 www.norsk-sentrumsforum.no

 Ingrid Hart, referent, Stavanger 16. sept. 2005

 ....send oss gjerne en epost post@norsk-sentrumsforum.no eller ring 901 666 77 om du har spørsmål...