NORSK
SENTRUMSFORUM
Samarbeid mellom norske bysentrumsorganisasjoner.
Kristiansund 2001
|
NORSK
SENTRUMSFORUM Kristiansund 2001
|
|
|
REFERAT fra Sentrumskonferansen ved Ellen Eliseussen, Harstad i Sentrum : SENTRUMSKONFERANSEN
2001 - Det dynamiske
sentrum- hva må til ?
·
Åpning, lysbilder fra
Kristiansund ledsaget av "Ut mot havet" av Edvard Fliflet Bræin. · Åpning av konferansen ved ordfører Dagfinn Ripnes som ønsket velkommen til
Kristiansund- byen ved hav. ·
Miljøverndepartementets
halvtime: Politisk rådgiver Jo Stein Moen Jo Stein Moen tok for seg temaet " Sentrum og samarbeid- sentrum som det gode sted" Talen kan senere hentes på Odin, Miljøverndep: "Taler ved politisk rådgiver" ·
Svein Bråthen, 1.
Amanuensis Høgskolen i Molde -
Hva med å akseptere det å bo i
en by Bråthen ville ta for seg følgende tema: - Byen som geografisk enhet -
Utviklingen videre Byens kjennetegn er samlokaliseringsgevinsten for foretak og for befolkningen. Sentral lokalisering av arbeidsplasser. Mobilitet muliggjør i dag desentralisert bosetting i forhold til bykjernen noe som medfører - byspredning - og bl.a. lokale "trafikkinfarkt" som vi sliter med nå. Hovedutfordningen analyserer ulike aktøreres tilpasninger til ulike rammebetingelser Positive eksterne virkninger i bysammenheng "snøballeffekt." - fordeler av å være lokal - skalafordeler ved masseproduksjon - arbeidsmarkedet - spesial arbeidskraft -
næringseffektivt, ved utveksling av arbeidskraft og informasjon Negative eksterne virkninger - Trafikkopphopning - ikke- koordinert arealbruk - miljøproblemer -
sosiokulturelle forhold For lavere bilbrukskostnader medfører økende kø- miljøproblemer i byene - kraftig vekst i bilbruken - sterkt utbygging av veinettet -
reduksjon eller langsom utbygging av kollektivnettet i byen Utviklingstrekk - klar sentraliseringtendens - økt etterspørsel etter "urbane verdier" - utdanningsnivået økende- fører til mangfoldig arbeidsmarked - jobbskifte skjer oftere - kravet til valgmuligheter øker -
Fortjenestemedaljen ikke verdt hva de var Hva skjer med sentrumsutviklingen fremover ? Den regionale dimensjon - attraktive bymiljøer - kultur, aktivitet, mangfold - et mangfoldig arbeidsmarked -
gode transportløsninger mot byens omland og mellom nabobyer Den nasjonale dimensjon - sentralisering har sin pris - priser på bolig og næringsareal - byspredning pga. underpriset transport og mangel på areal -
tidsbruk og energibruk øker Attraktive regionbyer må til ellers stopper ikke flyttestrømmen der, men ender i Oslo. Utfordringen fremover vil være utbygging av transport/ infrastrukturen, mindre reisekostnader. ·
Frode Alnæs- Musiker,
artist og komponist -
Kultur i sentrum- alternativ
utnyttelse av gårdeiendommer - Har satt i gang en del prosjekt som har med byutvikling å gjøre - Satte i gang for ca 5 år siden i Kristiansund - Tollboden & Dødelanden, gamle bygg fra 1600 og 1700 tallet - Veggene utstrålte noe, Frode ønsket å lage et kultursted for "samtale og sanitet" for ung og gammel. - Området med liten aktivitet de siste årene, men Frode med fru hadde klokketro på prosjektet. - Mål: få liv i husene igjen, liv i et historisk område med sjel og miljø hvor kulturen skulle være motor for det hele. Tilføre sentrum noe mer. - Fokus på Sundbåten-ikon for Kristiansund, økt bruk av denne båten. - Dødeladen åpnet for 1 1/2 år siden - Har gjort de rette valg- suksess så langt - Det hele startet med en stor dugnad, dette ville folk være med på. - Støtte fra SND, næringsfondet, kommune og andre, umulig å få til uten denne støtten. - Dødeladen et utklekkingssted for nye ideer. - Omådet rundt rustes nå opp, hus restaureres etc. - Eget kulturnettverk med base i Dødeladen - Nøkkelen til suksessen: gamle hus med nye formål, sjel og historie. - Havet er sentrum i Kristiansund, vi må satse på det som er spesielt her. Kristiansund er Norges svar på Venezia og det må brukes for alt det er verdt. ·
Jan E. Rivelsrud,
styreformann Rica Hotels ASA -
Hva legger et hotell vekt på med
hensyn til etableringen ? -
Sentrums betydning for
etableringen og hotellets betydning for sentrum - Først en kort presentasjon av Rica - Kristiansund et godt eksempel, 4 stk hoteller i sentrum - er man ikke i sentrum går man glipp av en stor del gjester. -
Rica har utvidet sitt sentrumsbegrep noe med fjordene, Lofoten og
Nordkapp - Hvorfor etablere seg i sentrum ? Hotell har i hovedsak tre typer
gjester; forretningskunder, ferie/ fritid og kurs & konferansegjester. For
de to første gruppene legges det stor vekt på at hotellet ligger i sentrum. - Fordeler for gjesten ved at hotellet ligger i sentrum; skal gjerne besøke sine kunder som også ligger i sentrum. Sparer på denne måten reiseutgifter til transport selv om rommet i sentrum er noe dyrere. Et hotell med en viss størrelse som ligger litt i utkanten av sentrum gjør at sentrum utvides. Rica i Tromsø et eksempel på dette, nå er denne delen av sentrum "Midt" i sentrum. Dersom det på et sted ikke skulle være plass til å etablere seg i sentrum må man ha noe spesielt å tilby isteden. eks. Holmenkollen Park Hotel- utsikten og området rundt, men dette hotellet er først og fremst et Kurs- og konferansehotell. Et hotell i sentrum som har kurs- og konferansegjester vil føre til aktivitet i sentrum også på kveldstid, menneskene på konferanser bruker sentrum noe som kan være veldig viktig for et sentrum som ellers vil være tomt på kveldstid. Jo nærmere man kommer havet/ sjøen/ vann jo bedre er det mener Rica. Mennesker ønsker sjøutsikt, nyte naturen/ antistressende å ligge riktig til. Det er også viktig for et hotell at taxi kommer til hotellet, og Rica setter det som et krav at det er åpen kommunikasjon til døra på sine hoteller. Hovedfilosofi: beliggenhet og personalet ! Må bli bedre for hvert år- dersom personalet får gjesten til å se på hotellet som sitt andre hjem, da kan hotellbransjen se fremtiden lyst i møte. ·
Plast
Retur AS, -
firmapresentasjon på video ·
Egil Østvik, advokat og
generalsekretær i NORPARK Parkering i
sentrum - en umulighet eller en
forutsetning
Sentrumsparkering – hva er det?
•
På gategrunn
•
Utenfor gategrunn
–
Offentlig regulert
•
Kommunen
eier eller leier
–
Privatregulert
•
Realavtale
med p-selskap
•
Parkeringshus
–
Eierforholdet likegyldig, normalt
etterskuddsvis betaling
Parkeringspolitikk
•
Utviklingsverktøy for kommunen
–
Begrenset plass gir behov for regulering
–
Skal trafikk begrenses?
•
Hvilke grupper skal prioriteres?
•
De enkelte plasser av stor betydning for næringsliv
•
Langtidsparkering stimulerer
arbeidsreiseparkering
•
Korttidsparkering stimulerer handelen
Hvorfor regulere?
•
I
Trondheim står 1 p-plass for en omsetning på 2 mill kroner i nærliggende
forretninger
•
Sentral
parkeringsplass er viktig for omsetning
•
Plassen
må frigis for å gi omsetning
–
Behov
for høy sirkulasjonshastighet
•
Andre
behov må løses ved andre typer plasser
Prioriteringer
•
Tilgjengelighet
for:
–
Prioriterte
grupper
–
forflytningshemmede
–
handlende
–
trafikk
til bestemte plasser
•
Langtidsopphold,
kafebesøk og kino bør akseptere noe gangavstand
Umulighet ?
•
Er
det tilgjengelig plass i sentrum?
•
Sentrum
har begrenset plass
•
Hvordan
vil vi nytte sentrum?
•
Trafikksikkerhet
og gateparkering
•
Gateparkering
for kjapp handel og varelevering
•
Utenfor
gategrunn – langtidsparkering
•
Trafikk
genereres – vegbygging
Norsk transportplan
•
Parkering
viktig virkemiddel for trafikkbegrensning
•
Parkering
for å skape tilgjengelighet til viktige formål
•
Hvordan
begrense trafikk generelt?
Forutsetning?
•
Uten parkering ingen eller liten handel
•
Begrensninger i kollektivtransporttilbud
•
Folks frihet til selv å velge destinasjon
og tidspunkt
•
Reguleringsbehov
–
Eksempel fra en by uten håndheving!
•
Håndhevingsbehov
–
Parkeringsetaten nødvendig for
handelsstanden
–
Ikke parkering for de ansatte
Avgiftsfri parkering
•
Gratis
lørdagsparkering
•
Plassene
fylles opp før åpningstid
•
Liten
eller ingen sirkulasjon
•
Redusert
handel
•
Alle
forsøk har vist at fri parkering i populære strøk gir redusert handel
•
Avgift
på de nærmeste plasser
Håndheverens rolle
•
Håndhevingens hovedoppgave er å virke
preventivt
•
Formålet
–
Trafikksikkerhet
–
Avvikling
–
Miljø
•
Byen skal fungere for alle!!
•
Uten håndheving kan det bli slik:
Et dynamisk sentrum:En god parkeringsplan
Kortidsparkering med avgift
Gjerne progressiv avgift
Bør gi høy handelsomsetning
Varelevering
Spesielle plasser/soner
Gågater med varelevering
Dispensasjonsmulighet
Langtidsparkering i hus eller på plasser
·
Dagfinn Ripnes, Ordfører i
Kristiansund -
Sentrumsutvikling satt i system - Ripnes tok for seg eksempler fra Kristiansund kommune hvor det kom initiativ fra private aktøre om ting som måtte gjøres i Kristiansund. - 44 deltakere hvorav 34 private 10 kommunale - Privat leder i styringsgruppa - Kommunen har sekretariatet - Ideen var strakstiltak og langsiktige prosjekter for hver gruppe. Mest fokus på de langsiktige tiltakene. - Hovedprosjekt: Storkaia - Indirekte prosjekter som utløses av hovedprosjektet - Enkeltstående prosjekt som gjennomføres uavhengig av andre prosjekt - Foreløpig evaluering viser at hovedutfordringen er informasjon. Eierforhold til prosjektet er også veldig viktig. Samarbeid er viktig og det har vist seg at dette var enklere på idéstadiet enn i gjennomføringen. ·
Asbjørn Jordahl -
Kristiansund fortid/ nåtid ·
Lisbeth Larsen, Lisbeth
Larsen Trend -
Forbrukertrender - Trender i Norge og Europa - Hvordan ønsker forbruker å ha det ? - Tid er ikke noe vi får, det er noe du tar deg …. - Tid til overs - Nå ser vi på hvordan vi skal kunne ta oss god tid - store kjeder som eks. Ikea og Diesel kjører kampanjer om ro, fred og det å slappe av - Suksess- planlegge og designe forbrukers liv - "Alt som kan forenkle forbrukers liv, som kan hjelpe oss å holde en stødig kurs vil gi suksess" - Personlig service- hjelpe folk fra ende til annen, dette sentrums store fordel fremfor sentrene. - Butikker som henvender seg til hjemmet- detter er hva vi søker- sørge for å ha slike butikker i ditt sentrum - Forbruker er opptatt av mat- sentrum bør ha de "riktige" spisestedene. - Hjemmeinnredning på vei opp, det er inn å være vertskap i sitt eget hjem - Kunden vil kreve masse fremover, det er "in" å promenere, titte, oppleve - Er det nok opplevelser i sentrum ? - Sanselighet et viktig stikkord i fremtiden- er noe pent er det lett å få frem smilet, se på deg selv, på din butikk, ditt utstillingsvindu, din gård/ fasade, er den pen nok/ appellerer den til sansene ? - Opplevelser- resultatet av et bortskjemt samfunn, vi har opplevd for mye og vil ha mer - Den ultimate bransjeblanding er suksessen for et sentrum i fremtiden. De som leier ut sine gårder i sentrum må bli mer bevisst på hvem de leier ut til. - Litt samarbeid mellom butikkene, vite hva de andre har, sende kunden videre eks. du finner et flott smykke til denne genseren hos gullsmeden nede i gata her. Samarbeide om å ta vare på forbrukeren. - Gi kunden litt opplevelse, små nye "greier" som te/kaffe barer, suppe barer etc. - Gi forbruker "den gode følelsen" !!!!!!!!! - Nå er det opplevelser, følelser og identitet - Jobbe litt mer med barna i sentrum Stikkord for fremtidas sentrum - By på varme - se og lytte - glimt i øyet - skape den gode følelsen Emosjonell intelligens, forbruker vil nyte livet og handle opplevelser. Vi skal ha det gøy. Hva med litt mer "Kjærlighet i sentrum" ? ·
Arild Hoksnes, kåsør -
Forbrukeren- hva mener han ? Kåserte over folk i Møre og Romsdal "Mennesket er
menneskets glede" ·
Rebecca
Mahboubi, American Bagel Company -
Hvordan ligge i forkant av trender
? -
Mål: hadde en nisje hun ville starte med, skape noe, skape
arbeidsplasser og gi noe til samfunnet. - Bagel & Juice- viktig å finne de riktige lokalene, ville være i sentrum. Lokalet ditt er gratis markedsføring av produktet du selger. Fikk gårdeieren overbevist om at han trengte henne ikke omvendt. - Pga.liten kunnskap om produktet gikk starten litt tregt, men etter hvert skapte hun en ny trend og det ble suksessen. - Ikke brukt en eneste krone på markedsføring, folk kommer når du har et godt produkt, det er et sunt produkt, det er trendy, fornøyde kunder den beste markedsføring. - Fikk mye avisomtale også dette gratis markedsføring - Lokalene god markedsføring- folk trives i lokalene - Kundene ser hvem som er originalen og hvem som kopierer - Viktig for å lykkes å tilpasse seg kunden, finne en nisje for dem og så gjøre tilpasning i henhold til det lokale stedet. Hva som har hjulpet henne mot suksess: - har hatt et mål som hun brenner for, - en god ide som hun hadde stor tro på - samarbeid med andre - jobbet hardt - startet smått for så å øke litt og litt - vært kreativ- laget sin egen trend - vært original - ikke gitt opp i tøffe tider - funnet et samarbeidspartner hun kunne stole på - et godt produkt - et godt lokale - bruk av media som markedsføringskanal ·
Ove Krafft, Universitetet i
Gøteborg -
Det perfekte sentrum/ ideelle
bysentrum - Det dynamiske sentrum i stadig forandring - Middelalderen sentrum torget/ handelsplassen/ møteplassen - 1960 sentrum samme funksjon, men butikker i tillegg - 1980 sentrum samme funksjon, men det var i tillegg et begrenset antall kafeer, kulturtilbud. Matvarer og jernvare var på vei ut av byen. Bostedene ut av byen. - I dag er sentrum en handelsplass, med litt matvarer, lettvarer som klær etc. Det er en møteplass med
restauranter og et utviklet cafetilbud, det er kulturarrangement og andre
aktiviteter, utdanningstilbud finnes i sentrum. - Morgendagens sentrum vil være en handelsplass hvor matvarer har et begrenset omfang, men er et tilbud i kombinasjon med servering. - Det "lette" sortiment i større utstrekning integrert med andre opplevelser/ aktiviteter - Møteplassen består av kafeer, restauranter, handel, kultur og arrangement - utdanningsinstitusjoner er viktig bidrag for sentrum - flere bosetter seg i sentrum - store virksomheter flytter ut - tjenester preger sentrum -
organisert virksomhet som den jobben sentrumsforeningene gjør. Sterke bånd
mellom kommune og sentrumsleder. Sentrum vil ha en strategisk rolle for
kommunens framtidige utvikling. - For å lykkes i fremtiden kan man se på sentrum som en teaterscene- man skal gi de besøkende en opplevelse, en kombinasjon av virkemiddel som gjør besøket spesielt. ·
Jan Erik Larsen,
statssekretær ved Statsministerens kontor Identitet i sentrum - Viktigheten av å ha noe å tro på ! -
Sjel og identitet- stikkord for sentrum -
Misjon: vite hva man vil med sitt sentrum, ha noe å strekke seg etter - Hva er meningen med "sentrumslivet"- må være noe mer enn økt omsetning, mer en det å komme frem, mer enn å tjene på utleie av eiendommer. - De produktene vi velger, velger vi fordi de sier noe mer. Sentrum må også ha disse verdiene, si noe om verdiene som er viktig for de folka som er der. Gjøre noe i fellesskap for fellesskapets beste ! - Verdier: som du ikke kan ta på, men som for et sentrum er samlende og forpliktende eks. forpliktet til å ha høy kunnskap om byens historie, mangfold, miljøprofil etc. - Historien: være en del av historien gir besøkende en opplevelse som gir en ekstra dimensjon. Historien gir byen identitet som er viktig å ta vare på -
For sentrum vil det være viktig å ha en "fane" å samle seg
bak. -
Nøkkelen til suksess: Husk å gi menneskene et rikere liv ! |
|
Send e-post til
post@norsk-sentrumsforum.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området. |
