|
Referat fra
Sentrumskonferansen i Drammen , 6.‑7. mai 1999:
v/ Siri Døsen, Harstad i Sentrum AS.
Guro Fjellanger:
"Visjoner
og politiske utfordringer for fremtidens byer"
Halvparten av verdens befolkning bor i byene.
En
bærekraftig utvikling av sentrum skal gi mulighet til god livskvalitet.
Utvikle levende og vakre bysentrum
Utfordring for byen og finne visjonen for sin by.
Levende by, valgmuligheter trygg åpen og attraktiv.
Avgrense sentrum.
Viktige publikumsattraksjoner må ligge i sentrum.
Bolig
og næringsvirksomhet.
Areal‑
og Interesse‑konflikter?
Sikre
friluftsområder i sentrum ellers går grønne lunger tapt.
Må
prioritere myke trafikanter.
Parkering kan bli vakrere, tryggere.
Norske byer må ta vare på de epokene som finnes i bygninger og kulturminner,
dette vil være med å gi byen særpreg.
Samordne transportformer i byer.
Moderne byliv; støy, dårlig luftkvalitet, lasting, lossing. Kommer med nye
bestemmelser for luftkvalitet og støy.
Restriksjoner på vedfyring vil måtte vurderes I etableringsstoppen
(kjøpesentre utenfor byene).
Kan
man legge planer for byutvikling?
Felles innsats for sentrum.
Det
er bypolitikerne sitt ansvar å lage stabile rammevilkår for utvikling av
sentrum.
Synlig engasjement fra næringsliv og folk.
Flere
vil bo i sentrum. Lag gode møteplasser i sentrum.
Christian Ringnes
"Viktige
forutsetninger for investeringer i sentrum"
Må
være lønnsomt
Attraktivt område
Høykonjunktur
Må
ikke være for mange
Må
ikke bli for dyrt
Investorene i dag har mer stolthet og ser viktigheten av å bygge penere
Politikere og administrasjon,
Bestem hvor byen skal ligge
Ikke
overdrive restriksjoner
Bevisst forhold til bilbasert næringsvirksomhet
Hjelp
fram "bjellesauprosjekt" i viktige områder
Gjør
byen penere, vedlikehold av offentlige bygg
Legge
til rette og drive offentlige rom
Gjør
byen tryggere
Private gårdeiere kan sikre sine egne bygg, påvirke og hjelpe myndigheter
Hovedattraksjonen er at publikum befinner seg der‑ der det er mennesker er det
potensiale
Både
gåføtter og gassføtter er flokkdyr, det de andre gjør, gjør også de.
Utfordringertrafikktetthet‑ parkering.
Straffen for offentlig passivitet
Det
er lettere å si nei enn å bidra til å kjempe sentrumsnære prosjekter igjennom
De
ansvarlige må være positive og gjøre det raskere
Investorer er som Peer Gynt‑ de gjør det letteste, blir den offentlige bøygen
for stor går man utenom og finner et annet sted å investere
Fontener og skulpturer er viktig for å gjøre sentrum attraktiv
Det
må være samspill mellom offentlig og investor
Peter N Myre (erstattet Siv Jensen)
Bærekraftig byutvikling ‑ et privat eller offentlig ansvar""
Bygningsloven er en labyrint av bestemmelser
Tror
folk trives med asfalt og betong rundt seg
Norske byplanleggere har vært for virkelighetsfjærne det må en realistisk
planlegging til Norske bykjerner er ganske små
De
har vært for ensidig opptatt av estetikk
Nytenkning er i praksis forbudt, bebyggelsen skal dras nedover,
huleboertilværelse.
Det
er ikke plassmangel i Norge
Politikerne har klart å skape tomtemangel
BILEN
ER KOMMET FOR A BLI
Det
er det viktigste transportmiddel i Norge
Vi
skal leve i byen Vi skal leve av byen
Påstander om Kollektivtrafikken er veldig viktig (men 80% av persontrafikken
skjer med bil)
Bil
bør ikke benyttes i bysentrene (men da tar periferien over og bykjernen dør)
Man
kan ikke bygge seg ut av veiproblemene (men staten tar inn 30 mrd. i
bilavgifter og bruker 10 mrd. til veiformål)
Man
kan da heller bruke kollektive transportmidler (men bil og buss kan ikke
erstatte hverandre, de dekker forskjellige behov)
Kåre Willoch
"Byer
og bysamfunn i fortid og fremtid"
• Byen var tryggere for barn, tiden går fortere når man blir eldre og da
kan man regne at barndommen er lengst
• Menneskene trives best der fasadene viser at det er bygd av mennesker
• Nå er mormors byhus borte
• Planleggingen har vært for dårlig, man har lagt veier på den beste
matjorden
• Man har ikke vært flink nok til å ta vare på de arkitektoniske
strukturen
• Den sosialistiske realismen i byggekunsten, det funksjonelle skulle
råde
• Alle tettsteder ville ha digre betongklosser i form av høyhus for å
markere vekst og fremskritt
• Da de store boligbyggerne ble avhengige av a selge sine hus i et
marked, måtte de ta mer hensyn til kundenes preferanse
• Det blir ikke særpreg av å bygge høyere enn andre, man må utnytte de
muligheter man har
• Forutsetninger for et avansert næringsliv
• Det er et stort antall varer i produksjon
• Raskere til det store markedet
• Arbeidskraften er mer bevegelig, stiller krav mht oppvekstvilkår, lett
vei til jobb osv
• Systemet for regional planlegging er foreldet
• Ingen av kriteriene for å velge Gardermoen til hovedflyplass var
tilstede, bortsett fra at det hadde en nærhet til Mjøsa
• Næringsutbyggingen må konsentreres nær gjennomgående trafikkårer
• Det er mange flere av de andres biler, de andres biler er en ulempe
• Dårlig estetikk er også dårlig næringspolitikk (litt på spissen)
• Drammen er flinkere enn andre til å gjøre havnen lite stygg
• Attraktiviteten er viktig i sentrum
• Hva med å bygge en kulisse først slik at man kan se hvordan det blir
• Typisk norsk: Den permanente midlertidighet ( gi klare tidsfrister,
skikkelige mulkter)
Gustav Nielsen
"Tilgjengelighet
og bymiljø"
5
teser om tilgjengelighet, bymiljø og sentrumsutvikling
1. "Med bilismen er miljøkvaliteten blitt viktigere for sentrum enn
tilgjengelighet"
• Attraktivitet =Aktivitet+tilgjengelighet+miljøkvalitet+opplevelse
• l fritiden drar vi dit vi har lyst, ikke fordi det er tilgjengelig
• Jo dårligere miljø du har desto flere parkeringsplasser og veier
trenger du for å trekke til deg kunder‑ lær av kjøpesentrene toaletter, korps
osv.
2. " Bilen gir stor mobilitet for brukeren men begrenset tilgjengelighet
for sentrum"
• De som er uten bil er mer trofaste kunder og sentrumsbrukere
• Bilen krever plass
• Sentrum kan ikke leve av bilister alene‑ plassen og pengene strekker
ikke til
3. " Handel og annet næringsliv bestemmer selv hvor bilavhengig det vil
være',
• Lokaliseringen er avgjørende for valg av reisemiddel
• Ikea satser også på bussen
4. "Fotgjengeren er den viktigste sentrumsbrukeren og trenger mer plass,
mer omtanke og bedre rnilljø"
• Vi er nesten alle fotgjengere det meste av tiden i sentrum
• Byliv= fotgjengere+deltagere+tilskuere
• Som fotgjenger er det mye større sjanse for å bli utsatt for en
trafikkulykke, enn for vold
• Jo flere biler som kjører i en gate jo mindre blir det besøk over gaten
5. "Offentlig styring og samspill med privat sektor er avgjørende"
·"
Markedet truer sentrum ‑ staten kan redde hvis den vil
Peter Butenschøn
"Estetikk
som virkemiddel for utvikling av sentrurn"
• Før var kvalitet for eksempel at det ikke lekker i taket, toalett inne
• I dag forventer vi en kvalitet som er sanselig
• Ting du skaffer deg passer til passer til dine koder, vi vil fortelle
alle om hvem vi er
• Kodene endres over tid
• Kjøpesentrene etteraper bysentrene
• Byen består av det som er gratis (bibliotek) og det som ikke er gratis
(bokhandel)
• Kunnskap‑ kvalitet‑ kreativitet‑ kompetanse
• Fyller livet med mening, opplevelser i byrommet
• Vi reiser inn til byen for å oppleve våren, ikke fordi vi er tørste,
men fordi vi er tørste på opplevelser
• Kontakten mellom menneskene var tettere før
• Hvor er limet?
• Hvor møter vi fremmende?
• Felleskapet trenger noen arenaer hvor man kan møtes uforpliktene
• Satse på møtestedene‑ gode møtesteder‑ nødvendig handling‑ impuls‑
begivenhet
• Sted = rom+funksjon+mening
• Det gode byrom trenger brukbarhet, sitteplasser, farver, lys, kiosker,
mat drikke, friskt vann, barn, unge, gamle.
• Derfor ‑ offentlig og privat samspill
• Det offentlige skal gi oss noe å strekke oss etter, spennende
arkitektur og arkitektur for det som møter deg i hverdagen
• Fienden er likegyldigheten
• Når du bruker byen til HM damen, så kommersialiseres sentrum. Du kan
ikke beskytte deg mot kommersialisering i bymiljø, vi må være forsiktig med å
misbruke de offentlige rom med store plakater
• Busskur skal vaskes på høylys dag slik at folk ser at det blir rent
• Det offentlige må gå foran, holde ting vedlike
• Kommunene har ikke skjønt at det må være rent hele tiden
• By kontra senter blir det samme som om hva smaker best okse eller
buljong
Frederic Hauge:
"Miljøsatsing
og urbanisering, er det enten eller?"
Hans
venner omtaler han som miljøkjendis nr. 1
• Hva bli viktige saker i bymiljø?
• Luftforurensing (benzen og svevestøv) er et problem i dag i Drammen og
Oslo og andre Store byer
• Vask gatene ( det hjelper mot svevestøv)
• Det er en generell sløv holdning i Norge, vi rydder lite, feier lite,
vedlikeholder lite
• La skipstrafikken få landstrøm (slik at de ikke går på tomgang) dette
klarer de i Sverige og Østeuropa.
• Oljefyring bør være forbudt om 10 år
• Det må bli billigere å bygge ut fjernvarme
• Det er miljøriktig å bo i en by
• Trær renser lufta, det forskes på hvilke trær som renser lufta best
• Kommunen må ikke bygge bygg med oljefyring
• Kommunen kan for eksempel investere i el‑bilen til hjemmehjelpen, det
vil lønne seg økonomisk
• Miljøløsninger er ikke oppfunnet av politikere
• Hydrogenkraftverk
• Vi må satse på el‑bilen og legge til rette for den
• Turistene som kommer til Norge, kommer til en svinesti
• Det går an å vinne hvis man engasjerer seg
Odd Midtskog
"Kjøpesentra
i bysentrum‑ hva blir følgene"
• Loven får andre utslag enn det man hadde tenkt seg
• På 60‑tallet var det kommunesammenslåing, bilen kom
• De som kom fra landet påvirket det som skjedde i byen
• Menneskene ble med bilen til avlastningssenteret
• Etableringsstoppen kan kanskje bli permanent, det har skjedd i
Nederland (miljøhensyn)
Faremomenter med stor etablering i sentrum
• Trafikk‑kaos
• Forverring av parkering
• Sentrum endres og forskyves
• Tomme lokaler‑ lav kvalitet på butikkene i sentrum
• Omsetningen øker ikke nok
• Samarbeidet i sentrum svikter ( vanskelig å samarbeide om kvaliteten i
sentrum)
• Kjedene overtar, hver krone de tjener lokalt, blir dradd ut av regionen
Positive muligheter:
• Fotgjengerarealet kan økes ‑ sentrum bli attraktivt
• Trengsel er viktig i byen eller mister den sitt urbane preg
• Vi drar ikke til byen for å oppleve fuglekvitter, bekkesildring...
• Prisene stiger på eiendom og leieareal kun som en følge av at
tilstrømningen øker merkbart
• Estetisk kvalitetsheving‑ leien blir høy og da kan man vedlikeholde
• Attraktivitet/trafikk‑kaos
Mest sannsynlig:
• l en overgangsfase blir det tomme lokaler
• Man tror gågata trekker folk, den er trist når den er tom
• l Reykjavik har restaurantene overtatt den gamle bydel
• Subsidier må også gå til byen ( miljø effekt)
• Etter hvert vil prisene stige på eiendom og leieareal
• Samarbeidet i sentrum kan svikte, her er utfordringen å få flere med
på laget (senter, kommune... )
Guttorm Grundt
"Trygghet
som miljøutfordring"
• Trygghet som miljøkvalitet
• Trygg‑ strømforsyning, trygg‑vannforsyning
• Frykt for at naturen er i balanse, løshunder skaper frykt
Miljøutfordringer for Oslo Kommune
• Utrygghet for vold og kriminalitet
• Støy og vold i forb. skjenkesteder
• Narkotika og alkoholmisbruk
• Konsentrasjon av borgere med sosiale funksjonsproblemer
• Manglende renhold av gater
Urban
Trygghet
• Øyeblikkelig forebygging ( kamera, vektere etc)
• Situasjonsbestemt forbygging
• Sosiallkulturell forebygging (man slipper ikke papir)
• Reduksjon av vold
• Forandring av metoder for sosial utvikling av trygghet
l
Oslo har de en holdningskampanje/plakater hvor det står på mange språk ‑
Overvåkingskamera
kan
ikke hjelpe barnet ditt til å forstå forskjell på rett og galt.
Oslo
kommune engasjerer ungene til å registrere hvilke små stygge steder som må for
skjønnes.
Miljøutfordring i Oslo sentrum
• Manglende vedlikehold, rehabilitering av det offentlige rom
• Manglende omsorg for det offentlige rom blant brukerne (gårdeiere,
næringsliv etc)
• Utrygghet pga narkotikaomsetning, tigging, vold
Olaf Brastad (Ordfører i Holmestrand kommune)
Ma
E‑18 forsvant"
• Sentrumsutvikling er alvorlige greier
• Nå diskuteres det eldreomsorg og ikke utvikling
• Jeg er i ferd med å bli idyll‑allergiker
• Jeg er egentlig ordfører med terapeut som spesiale
• Det levende livet
• Noen i handelsstanden var i mot at E‑1 8 skulle i tunnel. Når E‑1 8
gikk i tunnel stod man igjen uten plan og strategi
• Holmestrand i likhet med andre byer har et gårdeiersyndrom, mange eier
fordi det er livspolise‑ billig husleie- tanter/slektninger eier sammen etc.
• Det er viktig at man har et langsiktig utviklingsarbeid
• Hva er den viktigste psykologiske timing?
• Hva skal prege byens ansikt?
• Vi må bli oss sjøl, hva er vår egenart?
• Politikerne kan ikke lage visjonen alene
• Man trenger motstand for å være en god medspiller
• Folk er utålmodige
• Utvikle Deres egenart, en trygg identitet, utvikle identitet
• Ordføreren har ansvar for prosessen men ikke innholdet
• Det er en følelsesmessig prosess å jobbe med sentrumsutvikling
DEN
IDENTITETEN HM, ADELSTEN SELGER l DAG ER PÅ SALG l MORGEN
DET
SKAL IKKE SENTRUM VÆRE
Tore Flesjø
"Kultursatsing
og byliv"
• For 10 år siden skjønte de at de måtte ut på gata
• Tar byen i bruk for å synes godt
• Det er ekstremt viktig *a synes godt
• Halvparten av publikum er fra nærområdet
• Velge en profil og la den stå fast
• Stor konkurranse på festivalfronten
• Bruker masse tid på media
• Jazzparade
Jan Gehl
"Københavns
fornyelse"
• First
we shape the cities‑Then they shape us
• Festivalen må være i byen
• Hvor deilig byen er når det er festival i
byens rom
• Man må få noen praktfulle opplevelser
• En by skal være LIVLIG‑ ELSKET‑ TRYGG
• Praktfulle rom i byen
• Vi kan ikke vente til kommunen har råd, butikker, gårdeiere betaler det
selv og så trekker de det i fra på skatten
• Signaler om å sitte i midten på torvet
• Sosial utvikling i byen, gå på skole, ha det deilig, bymessig
rekreasjon
• Sosiale aktiviteter, store begivenheter, noen ser på og noen som ser
• Møte mellom aldersgrupper
• Trafikken teller man, hva med menneskene, hva gjør de, hvor mange er de
etc.
• Sommeren er en utrolig viktig sesong for menneskene
• Selv været er blitt bedre fordi byen er blitt bedre
• Idrettsnatt (demo av div. idretter), Bysykler
• Flere og flere lever alene, bruker 3 ganger mer tid i byen
• Bruk byen til å ha det deilig
|
