|
Sentrumskonferansen 2003
Åpning av Sentrumskonferansen
Programleder Trond Kronborg
Ordfører i Porsgrunn - Elisabeth A
Nilsen
- ønsker alle velkommen til Grenland;
Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble
- det bor totalt 100.000 mennesker i
Grenland
- vil oppnå "det gode liv" for
befolkningen
- vil ta bysentrum tilbake og få ny
vekst
- kommunene trekker regionen sammen
via organisasjonen "Vekst i Grenland"
- dette er en møteplass på tvers av
kommunegrenser; med felles mål
Varaordfører i Bamble - Tor Tollefsen
- ønsker alle velkommen til Bamble
kommune
- kommunen har 14.000 innbyggere
- næringsgrunnlaget er petrokjemi,
fiskeindustri, handel
Utvikling og drift av bysentrum
v/ Magnhild Vieh -
Miljøverndepartementet
- Bedre byer og tettsteder
(st.mld.23)
- variert tilbud av handel, kultur,
tjenester
- identitet ved vern av kulturminner
- styrke sentrum ift eksterne
kjøpesentra
- sentrumsforeninger er viktig for
lokal stedsutvikling
- bymeldingen; pilotprosjekter (4);
skal finne frem andre samarbeidsformer
- departementet yter tilskudd til
samarbeidsprosjekter (6 byer deltar)
- målet er å få frem eksempler på
gode citymanagements
- behov for bedre samarbeid mellom
kommunen, handelsnæringen og gårdeiere
- målet er å få frem forpliktende
samarbeid/samarbeidsformer
- tema; trafikk/parkering, drift av
det offentlige rom osv.
- nettverk med felles
erfaringsutveksling
- kan i ettertid diskuteres på
Sentrumskonferansene
- Bymiljøprisen; systematisk og
langsiktig arbeid med miljøvennlig byutvikling
- departementet utgir også "miljøfyrtårn"
med priser
- MD høster gode erfaringer ved å
delta på Sentrumskonferansene
Bysentrum, forbrukeratferd og
kommunikasjonsstrategi
v/ førstelektor Trond Blindheim -
Bedriftsøkonomisk Institutt
(Annonse for boken under denne
teksten.)
- spørsmål; Hvorfor kjøper vi varer
og tjenester?
- dette gir et materialistisk svar;
folk vil assosieres ved verdier
- atferdsteori over til praksis
- megatrender; eldrebølgen, fra
industri til handel, multimedia og hypermedia, overskudd på
informasjonsteknologi, usikkerhet i økonomien,
økte utgifter til velferd/eldre,
forbruksorienteringer (hedonisme - moderne materialister, postmodernisme,
politikk; forbrukervalg),
polarisering (nasjonalisme og globalisme), livsstil (individualisme, materialisme, symbolisme, urbanisering, singelliv),
mer fokus på siste-ledd (atferdsdata),
"optimal sjeldenhet"
- ny markedskommunikasjon; fra
konformitet til individualitet
- fra overbevisning til
desorientering
- fra det lokale til det globale, fra
det nødvendige til det overflødige
- det moderne vs det postmoderne
- individet blir fremmed fra ordinær
kollektivisme
- urban individualitet/annerledeshet
- urban shopping er et kulturelt
meningssystem
- man skaper ulike kulturelle og
kommersielle rom
- (man definerer personer og
karakterer)
- leseråd; Lennart Nielsen sin
analyse av Stavanger
Byer i utvikling, mot fremtiden?
v/ rådgiver Odd Midtskog
- sentrumsproblematikk
- må utvikle/ivareta sentrum
- politikere, næringsdrivende o.a.
har ulike syn på hva som er bra for et sentrum
- utfordringen er a komme forbi
fastlåste og segmenterte meninger
- dette, for å bli enige om felles
mål
- handelen er sentrums mulighet
- begynnende forfall i sentrum, med
forfall og dårlig vedlikehold
- veier, bygninger og offentlig rom
må holdes vedlike
- økt sentrumshandel øker interessen
for å bo i sentrum
- dette fører videre til kortere
reisedistanser og mer arealeffektiv bruk av byen
- satsing gir flere arbeidsplasser,
som gir økt offentlig skatteinntekt
- behov for a reinvestere disse
merressursene innenfor og til satsing i sentrum
- sentrumshandelen må også
videreutvikles
- hvorfor er det kun handelen som
jobber med disse utfordringene?
- hvorfor engasjerer ikke kommunen
seg i disse utfordringene?
- handelen er et viktig basiselement
for en by og for innbyggerne?
- i dag er det kjøpesentrene som
skaffer de beste handelskonseptene
- slike konsepter må bringes inn i
sentrum og dette må vi ta tak i sammen
- "de beste lokalene er alltid
opptatt"
- byen burde stille krav til
innholdet og mixen i sentrum
- når lokaler blir ledige; må ikke
gårdeiere leie ut til "den første og beste"
- sentrum må gis økt tilgjengelighet
- eksterne sentra avlaster ikke
sentrum, de utkonkurrerer dem
- et sentrum kan ikke ta i mot alle
biler
- men det kan heller ikke leve som
bilfritt sentrum
- sentrum må ha biltilgjengelighet
Renhold i byer og byoppgaver fremover
v/ nestleder Dag Endahl - LOOP
- uavhengig og upolitisk selskap
- samarbeider med alle som driver med
materialgjenvinning i Norge
- søppel er et speilbilde av
samfunnet
- det viser hva individer har gjort,
brukt og fortært
- livsløpsanalyser viser produkters
liv "fra vugge til grav"
- søppelbransjen har fått ca 15.000
ansatte gjennom de siste 10 årene
- Norge kaster totalt 8,5 mrd tonn pr
år
- utfordringer; ressursbruk og
bærekraftig utvikling, forsøpling og redusert trivsel, naturopplevelser og byopplevelser
- internettadresser;
www.loop.no,
www.grip.no,
www.gronnhverdag.no
- LOOP jobber nå med et nasjonalt
dugnadsprosjekt; "Hold Norge rent"
- målet er å oppnå;
holdningsendringer, handlingsendringer samt mindre forsøpling
- praktisk arbeid; forebygging og
rydding
- utfordrer sentrumsforumet og byer
til samarbeid
Ny strategisk sentrumsplan
v/ Konst. etatssjef byutvikling Tore
Kildal - Porsgrunn kommune
- strategisk; overordnede rammer for
sentrum; arealplaner,
overordnet infrastruktur, felles
utviklingslinjer, offentlige rom
og grønnstruktur, satser på en
sentrumsakse i Porsgrunn
- opptatt av mennesker, samtidig med
å oppnå et levedyktig sentrum
- plan for mennesker i sentrum
- ny bebyggelse skal tilpasses
historiske gateløp
- videofremv. av hvordan byen
oppfattes av en bybesøker (Y-not productions as)
- fikk utenforstående til å filme
hvordan de oppfattet byen
- dette skulle gi grunnlag for
potensiell byutvikling og videre prosess
- dannet et bredt sammensatt forum,
med deltakelse fra handelsstanden
- poenget var å videreutvikle sentrum
sammen
- "fremtidsverksted" for barn; om
hvordan sentrum burde/kunne være
- hva vil man ha, og hvor vil man ha
det?
- tok disse innspillene inn i en
dialogkonferanse
- def. "dialogkonferanse = journalist
fra fremtiden spør; hvordan fikk dere til all
den fantastiske sentrumsutviklingen
som har skjedd de siste 15 årene? - og hvilke
grep ble gjort - og hvem gjorde hva i
disse prosessene
- kommunen lagde deretter en
handlingsplan, og holder nå på med noen temaplaner;
f.eks. parkeringsplan, moteplasser/off
rom, aktivitetsplasser, handel og kultur,
noen nøkkelprosjekter (boliger i
sentrum, handlegata, 1000-arsstsdet, regulerings-
plan for sentrum osv)
Bratsberg brygge (Porsgrunn)
v/ markedsdirektør Per Arvid Andersen
- Conceptor Eiendom AS
- Conceptor Eiendom AS (1995) (E.K;
50 mill); handel, eiendom, investeringer
- byutvikling i privat regi, i nært
samarbeid med kommunen
- 40.000 kvm med boliger og næring
midt i sentrum
- beliggenhet; ved vannkanten/elven
og nær Storgata
- området er i dag preget av trafikk
og uorganisert parkering
- der finnes en steinsatt
strandpromenade som allerede er opparbeidet
- byutviklingen trekker byen sammen -
og området skal gis et maritimt miljø
- utviklingen skal komme handel &
service tilgode - skal utnytte nærheten til elven
- ikke kjøpesenter, men skal ha
butikker og restauranter i første etasje
- langdryg prosessutvikling med bred
sammensetning, dialog og deltakelse
- først ble det besluttet at området
skulle byutvikles i privat regi
- konkurranse ble utlyst, og privat
utbygger ble valgt ut; Conceptor Eiendom AS
- man valgte arkitekt Jappe Nielsen (tidl.
Arcadia; nå BlancArc) - og samarbeidet
deretter videre med lokale
arkitektkontorer
- leverte så inn
reguleringsplanforslag, og fikk mange og ulike offentlige innspill
- reviderte deretter
reguleringsplanforslag og kommunen vedtok reguleringsplan
- Ernst & Young as gjorde
markedsanalyse som viste grunnlag for hotelldrift
- lagde detaljplaner til
bebyggelsesplan, som deretter ble vedtatt
- arkitektkonkurranse (4 lokale
arkitektfirmaer ble invitert)
- nye innspill som ikke var forutsatt:
området ble raskt omregulert
- alle boliger gis elveutsikt, og
trekker inn en kanal fra elven og mot Storgata
- har allerede solgt 22 av 36 i
første byggetrinn - med innflytting våren 2005
- markedet/meglerne gav signal om at
man ønsket større leiligheter
- innsalgsbudskapet: "solrikt i
sentrum"
Handelsutvikling, kjøpesentra og
bysentra
v/ Vibeke Hammer Madsen - HSH
- detaljhandel i Telemark; 8,1 mrd 1
2002
- dvs. 4,1 %-vis endring fra året før
- dvs. at handelen omsetter for
49.217 kroner pr innbygger i Telemark
- apotek og sport i Skien/Porsgrunn
hadde den beste omsetningsutviking i 2002
- 38 % av detaljhandel omsetningen i
Telemark går via kjøpesentrene
- de 4 største kjøpesentrene: + 3,7 %
i omsetningsøkning hittil i år
- generelt bor 77 % av befolkningen i
Norge i byer og tettsteder
- organisasjonen samarbeider tett med
samferdselsdepartementet
- er opptatt av godstransport i by
- arbeidet mye med planer etter
kjøpesentersenterstoppen og om samferdsel
- krever at det offentlige må
samarbeide tett med næringslivet
- ønsker tett kontakt med
handelsstandsforeninger
- de er i mot handelsbegrensende
planer og vedtak
- er opptatt av byutvikling og veiutbygging, og vil ha funksjonelle og attraktive byer
- fokuserer på omforming og
transformering av områder
- vil ha flere boliger inn i byene
- vil samarbeide og bruke samme ideer
som foreningene foreslår og er opptatt av
- ønsker informasjon og innbyr til
samarbeid
Partnerskap og infrastrukturplan
v/ Etatssjef Lars J. Nicolaysen -
Telemark fylkeskommune
Partnerskap (prøveprosjekt på 4 år):
- fylkeskommunen skal vektlegge
utvikling og aktivt samordne for å løse utfordringer
- skal være helhetlig og
sektorovergripende
- har gjensidig avhengighet av å nå
felles mål
- skal organisere sin aktivitet via
samarbeid og partnerskap med lokale aktorer
- dette, for å få til endrings- og
utviklingsprosesser
- politikerne må fokusere på
strategivalg og langsiktige utviklingsoppgaver
- politikere bør ikke på drive med
enkeltsaker og kortsiktige prosesser
Infrastruktur for Grenland:
- vei, bane, havn, kollektivtrafikk,
senterstruktur og grønnstruktur
- oppdragsgivere; Skien, Porsgrunn,
Bamble kommune, Telemark fylkeskommune
og Statens Vegvesen Telemark
- rådgivende styringsgruppe;
ordførere og rådmenn i kommuner og fylkeskommunen
- politisk referansegruppe;
politikere fra formannskap og hovedutvalg i fylket
- prosjektgruppe; sammensatt av samme
aktører som er oppdragsgivere
- referansegruppe; Siljan kommune,
NHO, LO, Vekst i Grenland, Naturvernforbundet
- det ble engasjert konsulent fra Civitas as
- fylkesdelplan for senterstruktur i
Telemark
- målsetninger; tydelige sentre,
skape identitet
Utfordringene for byer
v/ Finn Sandven - Norsk Sentrumsforum
(NSF)
- NSFs medlemsbyer har 5.500 butikker,
45.000 ansatte
- byene bruker 60 mill pr år på
aktiviteter
- virkemidler; kompetanseutvikling,
sentrumskonferanse, samarbeid med
offentlige myndigheter, web-sider, 34
medlemsbyer
- byer er mer enn handel; sosial
møteplass, teater/kino/kafè, kommunale kontorer,
- byen er treffsted for alle
generasjoner
- norske byer har vind og vær og
ligger et steinkast fra Nordpolen
- vi trenger et godt omland rundt
byen
- byene skal brukes og vedlikeholdes;
plasser som ikke brukes blir misbrukt
- byene "har alt"; parkering, buss,
taxi, kontorer, byrom, trær, parker og butikker
- handel er drivkraften som skaper
liv i sentrum
- må ha; mange butikker, rikt kultur,
nok parkeringsplasser, gratis tidsparkering,
estetikk, sikkerhet, tilgjengelighet,
bilgater, p-plasser, brede fortau, renhold,
kollektivtrafikk, plass til alle
aldersgrupper
- fortetting i byen er et problem
- trenger målrettede
kvartalsutviklinger og boliger i sentrum
- butikker i byene må samarbeide, og
lære av konkurrentene,
- må ha mindre frivillighet, må
betale for fellesskapet, må få nye butikker inn
- må ha både korttidsparkering og
langtidsparkering
- handelsnæringen yter mest og
betaler mest for at byene skal fungere
- kommunen må yte mer
- byen har behov for at vi alle
samarbeider om felles mål
Vannveien; Kragerø - Gaustadtoppen
v/ Fylkesvaraordfører (påtroppende)
Gunn Marit Helgesen
- fylkeskommunen vil at området skal
ble "det gode bosted"
- må se på mulighetene for å gjøre
fylket/sentrum attraktivt
- sammen om vannveiene i Telemark;
fra havet til fjellet
- har mottatt europeisk bevaringspris
for kanalen gjennom området
- fylkeskommunen deltar i mange
internasjonale prosjekter: Canal links,
Water City International II, SuPortNet II, Forum Skagerak, Nordisk Transportpolitisk Nettverk,
Tusenårsstedet (Telemarkskanalen)
- Canal links: markedsføring av
fylket, har fått 2,5 mill kroner fra EU,
økt mobilitet på kanalen, "starthavn",
utvikling av vannfrontområdene
i samarbeid med lokale kommuner og
interesser, skal ta vare på kulturarven,
stimulere til utvikling (næring/kultur)
langs vannveiene
- Water City International II: interreg-prosjekt, skal utvikle overordnede
arealutviklingsstrategier, Skien og
Porsgrunn deltar aktivt, transport og
kommunikasjoner, miljø- og
naturressurser
- SuPortNet: utvikle havn og
havneområder, se på avfallproblematikk
- Forum Skagerak II: bruker
EØS-avtalen maksimalt ift. EUs regionale
programmer, tett samarbeid mellom
Norge, Sverige og Danmark, felles
utslippsregler, langsiktig utvikling
av målsetninger; skal trygge/forbedre
miljøstatusen i Skagerak, økt,
kjennskap om Skagerak, trekker med regioner
i dette arbeidet
- Nordisk Transportpolitisk Nettverk:
samarbeid om logistikk, Norge, Sverige
og Danmark deltar, skal minimalisere
avstandsulempen til viktige markeder i det
sentrale Europa, bedre
tilgjengeligheten mellom regioner
- Tusenårsprosjektet/-stedet:
Telemarkskanalen
Handel og kompetanseutvikling
v/ Økonomisjef Inger-Britt Zeiner -
Aktive Tønsberg
- aktive Tønsberg samarbeider med
Tønsberg kommune og flere andre
- profilerer handelsnæringen i ulike
media
- behov for å sette varehandel/kompetanse
på dagsorden
- har laget logo, webside og
presentasjonsbrosjyre
- merkevarer byen gjennom Aktive
Tønsberg
- det dreier seg om å få kunder til å
handle i Tønsberg
- suksessfaktor: det er kundene som
ber om service fra de ansatte i butikken
- stikkord; engasjement, kompetanse,
medarbeiderutvikling
- ansatte i varehandelen har liten
formell utdannelse
- må motivere ansatte til å ta
butikkfagbrevet
- må skape opplevelse for kundene,
slik at de ønsker å handle
- kunder har for høy forventning via
reklame i media
- mismatch her; behov for
kompetanseheving for ansatte
- man må læres til å møte de
forventningene kundene har
- handelsnæringen må få gode
medarbeidere
- må utvikle gode arbeidsbetingelser
og samarbeidsformer
- både ledelse og ansatte må trekkes
med
- man må snakke sammen, ha felles mål
i butikken, endringsvilje
- prosjektene må gjennomføres på
butikkens premisser
- alle skal få mulighet til å delta
fra butikken
- fokus på jobbutvikling og på å
bygge nettverk mellom kollegaer
- butikken benyttes som læringsarena,
bedriftsutviklinger et felles ansvar
- etablere felles målsetninger og
strategier, samt stimulere til kollegalæring
- kollegafellesskap er mer enn summen
av medarbeiderne
- tredelt program: bedriftsinterne
prosesser - hvor står vi? osv (5 personalmøter),
kurs/fagtema - ser på ønsker/behov (3
møter); butikkanalyse, kompetansekart-
legging - med etterfølgende kurs til
de som trenger dette, for å øke kompetansen
for medarbeidere og for butikken
City-samarbeid; hvorfor og hvordan?
v/ Erling Walter Madsen - Horsens
Handels- og Industriforening
- Horsens har 58.000 innbyggere i
byen, og 130.000 i nærområdet
- handels- og industriforeningen (stiftet
1862), og city-foreningen (stiftet 1992)
- Horsens ble kåret til årets by i
Danmark 2002; mye presseomtale;
- ny logo "Herlige Horsens"
- analyse; hva er det første du
tenker på når du hører navnet på byen Horsens?
- svarene; statsfengselet (52 %), en
by på Jylland (13 %), familie/venner der (7 %)
- målsetning; bygge opp et attraktivt
sentrum og fokusere på kunders ønsker/behov
- city-foreningen utvikler sentrum på
bakgrunn av den moderne forbruker
- hvilken by ønsker kunden, og hvilke
butikker vil de ha?
- all detaljhandel skjer i sentrum
- byen har ingen eksterne kjøpesentre
utenfor i randsonen
- industrien og industriutviklingen
er lagt til utkanten av byen; som trekker arbeidskraft til byen (jobber aktivt
med dette)
- Horsens city-gavekort omsetter
årlig for 5 mill Dk kroner
- tilbyr gule låneparaplyer til alle
kunder på regnværsdager
- deler ut "tilflytterkupong" (5.000
Dk kroner) til nytilflyttede innbyggere
- aktiviteter; "store bildag" (første
lørdagen i mai), "open by night", som er
arrangement med langåpne butikker (kl
24.00) og stengt dagen etter,
"galleriutstilling" (11. oktober) -
hvor lokale kunstverk presenteres for
kunder/tilreisende, julearrangementer
- med julekatalog og aktiviteter
- Horsens by har stiftet "PR-gruppen"
- denne gruppen har til oppgave å
koordinere aktiviteter i byen
- deltakere i PR-gruppen; kommunen,
ervervsråd, handel & industri, teater, sportssammenslutninger og
utdannelsesinstitusjoner
- PR-gruppen finansieres av
dekningsavgiftsstigning (eiendomsavgift) på 1 promille
- arrangementer; "Europeade" (idretts-/folkedansestevne),
Middelalderfestival (felles
aktiviteter fra fredag kl 17.00 til lørdag kl 24.00
med over 200.000 besøker festivalen),
Barneteaterfestival (størst i Danmark), Holmboefestival (danske musikere fra
Horsens), Kulturtorg (marked med salg og
visning av håndarbeider), "Summer of
Dance" (dansefestival), Gateteaterfestival
(budsjett på Dk kr 325,000), Horsens
Juleby (førte opp fysiske hus; til en
"liten by" (1,5 mill kr til
oppbyggingsutgifter, og 1,0 mill kr til driftsutgifter)
- Horsens city-forening mottar en
"cut" av byens parkeringsavgifter
- pengene brukes til avenyen/handelsprioriterte
formål
- etter gjennomført satsing, foretok
Horsens analysen en gang til
- hva er det første du tenker på når
du hører navnet på byen Horsens?
- svar; statsfengselet (43%), kultur
(17%), familie/venner (8%), gågaten/butikker (2%)
- city-foreningens innsats hadde
åpnet innbyggernes øyne for handel og kultur i sentrum
|