NORSK SENTRUMSFORUM
Samarbeid mellom norske bysentrumsorganisasjoner.

Porsgrunn 2003


Startside Medlemsbyer Konferanser Blomster Norge Temasider Intern NSF info

 

-28s

Referat fra konferansen i Langesund 24. -25. september 2003

HUSK: SENTRUMSKONFERANSEN 2004 I HAUGESUND
(29.-30. sept. 2004)

Nærmere informasjon om konferansen kommer....

 
 
Referat fra Konferansen i Langesund 24. -25. september 2003
 
 
 
 

Sentrumskonferansen 2003

 

Åpning av Sentrumskonferansen

Programleder Trond Kronborg

 

Ordfører i Porsgrunn - Elisabeth A Nilsen

- ønsker alle velkommen til Grenland; Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble

- det bor totalt 100.000 mennesker i Grenland

- vil oppnå "det gode liv" for befolkningen

- vil ta bysentrum tilbake og få ny vekst

- kommunene trekker regionen sammen via organisasjonen "Vekst i Grenland"

- dette er en møteplass på tvers av kommunegrenser; med felles mål

 

Varaordfører i Bamble - Tor Tollefsen

- ønsker alle velkommen til Bamble kommune

- kommunen har 14.000 innbyggere

- næringsgrunnlaget er petrokjemi, fiskeindustri, handel

 

Utvikling og drift av bysentrum

v/ Magnhild Vieh - Miljøverndepartementet

 

- Bedre byer og tettsteder (st.mld.23)

- variert tilbud av handel, kultur, tjenester

- identitet ved vern av kulturminner

- styrke sentrum ift eksterne kjøpesentra

- sentrumsforeninger er viktig for lokal stedsutvikling

- bymeldingen; pilotprosjekter (4); skal finne frem andre samarbeidsformer

- departementet yter tilskudd til samarbeidsprosjekter (6 byer deltar)

- målet er å få frem eksempler på gode citymanagements

- behov for bedre samarbeid mellom kommunen, handelsnæringen og gårdeiere

- målet er å få frem forpliktende samarbeid/samarbeidsformer

- tema; trafikk/parkering, drift av det offentlige rom osv.

- nettverk med felles erfaringsutveksling

- kan i ettertid diskuteres på Sentrumskonferansene

- Bymiljøprisen; systematisk og langsiktig arbeid med miljøvennlig byutvikling

- departementet utgir også "miljøfyrtårn" med priser

- MD høster gode erfaringer ved å delta på Sentrumskonferansene

 

Bysentrum, forbrukeratferd og kommunikasjonsstrategi

v/ førstelektor Trond Blindheim - Bedriftsøkonomisk Institutt

 (Annonse for boken under denne teksten.)

- spørsmål; Hvorfor kjøper vi varer og tjenester?

- dette gir et materialistisk svar; folk vil assosieres ved verdier

- atferdsteori over til praksis

- megatrender; eldrebølgen, fra industri til handel, multimedia og hypermedia, overskudd på informasjonsteknologi, usikkerhet i økonomien,

økte utgifter til velferd/eldre, forbruksorienteringer (hedonisme - moderne materialister, postmodernisme, politikk; forbrukervalg),

polarisering (nasjonalisme og globalisme), livsstil (individualisme, materialisme, symbolisme, urbanisering, singelliv),

mer fokus på siste-ledd (atferdsdata), "optimal sjeldenhet"

- ny markedskommunikasjon; fra konformitet til individualitet

- fra overbevisning til desorientering

- fra det lokale til det globale, fra det nødvendige til det overflødige

- det moderne vs det postmoderne

- individet blir fremmed fra ordinær kollektivisme

- urban individualitet/annerledeshet

- urban shopping er et kulturelt meningssystem

- man skaper ulike kulturelle og kommersielle rom

- (man definerer personer og karakterer)

- leseråd; Lennart Nielsen sin analyse av Stavanger

 

Byer i utvikling, mot fremtiden?

v/ rådgiver Odd Midtskog

 

- sentrumsproblematikk

- må utvikle/ivareta sentrum

- politikere, næringsdrivende o.a. har ulike syn på hva som er bra for et sentrum

- utfordringen er a komme forbi fastlåste og segmenterte meninger

- dette, for å bli enige om felles mål

- handelen er sentrums mulighet

- begynnende forfall i sentrum, med forfall og dårlig vedlikehold

- veier, bygninger og offentlig rom må holdes vedlike

- økt sentrumshandel øker interessen for å bo i sentrum

- dette fører videre til kortere reisedistanser og mer arealeffektiv bruk av byen

- satsing gir flere arbeidsplasser, som gir økt offentlig skatteinntekt

- behov for a reinvestere disse merressursene innenfor og til satsing i sentrum

- sentrumshandelen må også videreutvikles

- hvorfor er det kun handelen som jobber med disse utfordringene?

- hvorfor engasjerer ikke kommunen seg i disse utfordringene?

- handelen er et viktig basiselement for en by og for innbyggerne?

- i dag er det kjøpesentrene som skaffer de beste handelskonseptene

- slike konsepter må bringes inn i sentrum og dette må vi ta tak i sammen

- "de beste lokalene er alltid opptatt"

- byen burde stille krav til innholdet og mixen i sentrum

- når lokaler blir ledige; må ikke gårdeiere leie ut til "den første og beste"

- sentrum må gis økt tilgjengelighet

- eksterne sentra avlaster ikke sentrum, de utkonkurrerer dem

- et sentrum kan ikke ta i mot alle biler

- men det kan heller ikke leve som bilfritt sentrum

- sentrum må ha biltilgjengelighet

 

Renhold i byer og byoppgaver fremover

v/ nestleder Dag Endahl - LOOP

 

- uavhengig og upolitisk selskap

- samarbeider med alle som driver med materialgjenvinning i Norge

- søppel er et speilbilde av samfunnet

- det viser hva individer har gjort, brukt og fortært

- livsløpsanalyser viser produkters liv "fra vugge til grav"

- søppelbransjen har fått ca 15.000 ansatte gjennom de siste 10 årene

- Norge kaster totalt 8,5 mrd tonn pr år

- utfordringer; ressursbruk og bærekraftig utvikling, forsøpling og redusert trivsel, naturopplevelser og byopplevelser

- internettadresser; www.loop.no, www.grip.no, www.gronnhverdag.no

- LOOP jobber nå med et nasjonalt dugnadsprosjekt; "Hold Norge rent"

- målet er å oppnå; holdningsendringer, handlingsendringer samt mindre forsøpling

- praktisk arbeid; forebygging og rydding

- utfordrer sentrumsforumet og byer til samarbeid

 

Ny strategisk sentrumsplan

v/ Konst. etatssjef byutvikling Tore Kildal - Porsgrunn kommune

 

- strategisk; overordnede rammer for sentrum; arealplaner,

overordnet infrastruktur, felles utviklingslinjer, offentlige rom

og grønnstruktur, satser på en sentrumsakse i Porsgrunn

- opptatt av mennesker, samtidig med å oppnå et levedyktig sentrum

- plan for mennesker i sentrum

- ny bebyggelse skal tilpasses historiske gateløp

- videofremv. av hvordan byen oppfattes av en bybesøker (Y-not productions as)

- fikk utenforstående til å filme hvordan de oppfattet byen

- dette skulle gi grunnlag for potensiell byutvikling og videre prosess

- dannet et bredt sammensatt forum, med deltakelse fra handelsstanden

- poenget var å videreutvikle sentrum sammen

- "fremtidsverksted" for barn; om hvordan sentrum burde/kunne være

- hva vil man ha, og hvor vil man ha det?

- tok disse innspillene inn i en dialogkonferanse

- def. "dialogkonferanse = journalist fra fremtiden spør; hvordan fikk dere til all

den fantastiske sentrumsutviklingen som har skjedd de siste 15 årene? - og hvilke

grep ble gjort - og hvem gjorde hva i disse prosessene

- kommunen lagde deretter en handlingsplan, og holder nå på med noen temaplaner;

f.eks. parkeringsplan, moteplasser/off rom, aktivitetsplasser, handel og kultur,

noen nøkkelprosjekter (boliger i sentrum, handlegata, 1000-arsstsdet, regulerings-

plan for sentrum osv)

 

Bratsberg brygge (Porsgrunn)

v/ markedsdirektør Per Arvid Andersen - Conceptor Eiendom AS

 

- Conceptor Eiendom AS (1995) (E.K; 50 mill); handel, eiendom, investeringer

- byutvikling i privat regi, i nært samarbeid med kommunen

- 40.000 kvm med boliger og næring midt i sentrum

- beliggenhet; ved vannkanten/elven og nær Storgata

- området er i dag preget av trafikk og uorganisert parkering

- der finnes en steinsatt strandpromenade som allerede er opparbeidet

- byutviklingen trekker byen sammen - og området skal gis et maritimt miljø

- utviklingen skal komme handel & service tilgode - skal utnytte nærheten til elven

- ikke kjøpesenter, men skal ha butikker og restauranter i første etasje

- langdryg prosessutvikling med bred sammensetning, dialog og deltakelse

- først ble det besluttet at området skulle byutvikles i privat regi

- konkurranse ble utlyst, og privat utbygger ble valgt ut; Conceptor Eiendom AS

- man valgte arkitekt Jappe Nielsen (tidl. Arcadia; nå BlancArc) - og samarbeidet

deretter videre med lokale arkitektkontorer

- leverte så inn reguleringsplanforslag, og fikk mange og ulike offentlige innspill

- reviderte deretter reguleringsplanforslag og kommunen vedtok reguleringsplan

- Ernst & Young as gjorde markedsanalyse som viste grunnlag for hotelldrift

- lagde detaljplaner til bebyggelsesplan, som deretter ble vedtatt

- arkitektkonkurranse (4 lokale arkitektfirmaer ble invitert)

- nye innspill som ikke var forutsatt: området ble raskt omregulert

- alle boliger gis elveutsikt, og trekker inn en kanal fra elven og mot Storgata

- har allerede solgt 22 av 36 i første byggetrinn - med innflytting våren 2005

- markedet/meglerne gav signal om at man ønsket større leiligheter

- innsalgsbudskapet: "solrikt i sentrum"

 

Handelsutvikling, kjøpesentra og bysentra

v/ Vibeke Hammer Madsen - HSH

 

- detaljhandel i Telemark; 8,1 mrd 1 2002

- dvs. 4,1 %-vis endring fra året før

- dvs. at handelen omsetter for 49.217 kroner pr innbygger i Telemark

- apotek og sport i Skien/Porsgrunn hadde den beste omsetningsutviking i 2002

- 38 % av detaljhandel omsetningen i Telemark går via kjøpesentrene

- de 4 største kjøpesentrene: + 3,7 % i omsetningsøkning hittil i år

- generelt bor 77 % av befolkningen i Norge i byer og tettsteder

- organisasjonen samarbeider tett med samferdselsdepartementet

- er opptatt av godstransport i by

- arbeidet mye med planer etter kjøpesentersenterstoppen og om samferdsel

- krever at det offentlige må samarbeide tett med næringslivet

- ønsker tett kontakt med handelsstandsforeninger

- de er i mot handelsbegrensende planer og vedtak

- er opptatt av byutvikling og veiutbygging, og vil ha funksjonelle og attraktive byer

- fokuserer på omforming og transformering av områder

- vil ha flere boliger inn i byene

- vil samarbeide og bruke samme ideer som foreningene foreslår og er opptatt av

- ønsker informasjon og innbyr til samarbeid

 

Partnerskap og infrastrukturplan

v/ Etatssjef Lars J. Nicolaysen - Telemark fylkeskommune

 

Partnerskap (prøveprosjekt på 4 år):

- fylkeskommunen skal vektlegge utvikling og aktivt samordne for å løse utfordringer

- skal være helhetlig og sektorovergripende

- har gjensidig avhengighet av å nå felles mål

- skal organisere sin aktivitet via samarbeid og partnerskap med lokale aktorer

- dette, for å få til endrings- og utviklingsprosesser

- politikerne må fokusere på strategivalg og langsiktige utviklingsoppgaver

- politikere bør ikke på drive med enkeltsaker og kortsiktige prosesser

 

Infrastruktur for Grenland:

- vei, bane, havn, kollektivtrafikk, senterstruktur og grønnstruktur

- oppdragsgivere; Skien, Porsgrunn, Bamble kommune, Telemark fylkeskommune

og Statens Vegvesen Telemark

- rådgivende styringsgruppe; ordførere og rådmenn i kommuner og fylkeskommunen

- politisk referansegruppe; politikere fra formannskap og hovedutvalg i fylket

- prosjektgruppe; sammensatt av samme aktører som er oppdragsgivere

- referansegruppe; Siljan kommune, NHO, LO, Vekst i Grenland, Naturvernforbundet

- det ble engasjert konsulent fra Civitas as

- fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark

- målsetninger; tydelige sentre, skape identitet

 

Utfordringene for byer

v/ Finn Sandven - Norsk Sentrumsforum (NSF)

 

- NSFs medlemsbyer har 5.500 butikker, 45.000 ansatte

- byene bruker 60 mill pr år på aktiviteter

- virkemidler; kompetanseutvikling, sentrumskonferanse, samarbeid med

offentlige myndigheter, web-sider, 34 medlemsbyer

- byer er mer enn handel; sosial møteplass, teater/kino/kafè, kommunale kontorer,

- byen er treffsted for alle generasjoner

- norske byer har vind og vær og ligger et steinkast fra Nordpolen

- vi trenger et godt omland rundt byen

- byene skal brukes og vedlikeholdes; plasser som ikke brukes blir misbrukt

- byene "har alt"; parkering, buss, taxi, kontorer, byrom, trær, parker og butikker

- handel er drivkraften som skaper liv i sentrum

- må ha; mange butikker, rikt kultur, nok parkeringsplasser, gratis tidsparkering,

estetikk, sikkerhet, tilgjengelighet, bilgater, p-plasser, brede fortau, renhold,

kollektivtrafikk, plass til alle aldersgrupper

- fortetting i byen er et problem

- trenger målrettede kvartalsutviklinger og boliger i sentrum

- butikker i byene må samarbeide, og lære av konkurrentene,

- må ha mindre frivillighet, må betale for fellesskapet, må få nye butikker inn

- må ha både korttidsparkering og langtidsparkering

- handelsnæringen yter mest og betaler mest for at byene skal fungere

- kommunen må yte mer

- byen har behov for at vi alle samarbeider om felles mål

 

Vannveien; Kragerø - Gaustadtoppen

v/ Fylkesvaraordfører (påtroppende) Gunn Marit Helgesen

 

- fylkeskommunen vil at området skal ble "det gode bosted"

- må se på mulighetene for å gjøre fylket/sentrum attraktivt

- sammen om vannveiene i Telemark; fra havet til fjellet

- har mottatt europeisk bevaringspris for kanalen gjennom området

- fylkeskommunen deltar i mange internasjonale prosjekter: Canal links,

Water City International II, SuPortNet II, Forum Skagerak, Nordisk Transportpolitisk Nettverk, Tusenårsstedet (Telemarkskanalen)

- Canal links: markedsføring av fylket, har fått 2,5 mill kroner fra EU,

økt mobilitet på kanalen, "starthavn", utvikling av vannfrontområdene

i samarbeid med lokale kommuner og interesser, skal ta vare på kulturarven,

stimulere til utvikling (næring/kultur) langs vannveiene

- Water City International II: interreg-prosjekt, skal utvikle overordnede

arealutviklingsstrategier, Skien og Porsgrunn deltar aktivt, transport og

kommunikasjoner, miljø- og naturressurser

- SuPortNet: utvikle havn og havneområder, se på avfallproblematikk

- Forum Skagerak II: bruker EØS-avtalen maksimalt ift. EUs regionale

programmer, tett samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark, felles

utslippsregler, langsiktig utvikling av målsetninger; skal trygge/forbedre

miljøstatusen i Skagerak, økt, kjennskap om Skagerak, trekker med regioner

i dette arbeidet

- Nordisk Transportpolitisk Nettverk: samarbeid om logistikk, Norge, Sverige

og Danmark deltar, skal minimalisere avstandsulempen til viktige markeder i det

sentrale Europa, bedre tilgjengeligheten mellom regioner

- Tusenårsprosjektet/-stedet: Telemarkskanalen

 

Handel og kompetanseutvikling

v/ Økonomisjef Inger-Britt Zeiner - Aktive Tønsberg

 

- aktive Tønsberg samarbeider med Tønsberg kommune og flere andre

- profilerer handelsnæringen i ulike media

- behov for å sette varehandel/kompetanse på dagsorden

- har laget logo, webside og presentasjonsbrosjyre

- merkevarer byen gjennom Aktive Tønsberg

- det dreier seg om å få kunder til å handle i Tønsberg

- suksessfaktor: det er kundene som ber om service fra de ansatte i butikken

- stikkord; engasjement, kompetanse, medarbeiderutvikling

- ansatte i varehandelen har liten formell utdannelse

- må motivere ansatte til å ta butikkfagbrevet

- må skape opplevelse for kundene, slik at de ønsker å handle

- kunder har for høy forventning via reklame i media

- mismatch her; behov for kompetanseheving for ansatte

- man må læres til å møte de forventningene kundene har

- handelsnæringen må få gode medarbeidere

- må utvikle gode arbeidsbetingelser og samarbeidsformer

- både ledelse og ansatte må trekkes med

- man må snakke sammen, ha felles mål i butikken, endringsvilje

- prosjektene må gjennomføres på butikkens premisser

- alle skal få mulighet til å delta fra butikken

- fokus på jobbutvikling og på å bygge nettverk mellom kollegaer

- butikken benyttes som læringsarena, bedriftsutviklinger et felles ansvar

- etablere felles målsetninger og strategier, samt stimulere til kollegalæring

- kollegafellesskap er mer enn summen av medarbeiderne

- tredelt program: bedriftsinterne prosesser - hvor står vi? osv (5 personalmøter),

kurs/fagtema - ser på ønsker/behov (3 møter); butikkanalyse, kompetansekart-

legging - med etterfølgende kurs til de som trenger dette, for å øke kompetansen

for medarbeidere og for butikken

 

City-samarbeid; hvorfor og hvordan?

v/ Erling Walter Madsen - Horsens Handels- og Industriforening

 

- Horsens har 58.000 innbyggere i byen, og 130.000 i nærområdet

- handels- og industriforeningen (stiftet 1862), og city-foreningen (stiftet 1992)

- Horsens ble kåret til årets by i Danmark 2002; mye presseomtale;

- ny logo "Herlige Horsens"

- analyse; hva er det første du tenker på når du hører navnet på byen Horsens?

- svarene; statsfengselet (52 %), en by på Jylland (13 %), familie/venner der (7 %)

- målsetning; bygge opp et attraktivt sentrum og fokusere på kunders ønsker/behov

- city-foreningen utvikler sentrum på bakgrunn av den moderne forbruker

- hvilken by ønsker kunden, og hvilke butikker vil de ha?

- all detaljhandel skjer i sentrum

- byen har ingen eksterne kjøpesentre utenfor i randsonen

- industrien og industriutviklingen er lagt til utkanten av byen; som trekker arbeidskraft til byen (jobber aktivt med dette)

- Horsens city-gavekort omsetter årlig for 5 mill Dk kroner

- tilbyr gule låneparaplyer til alle kunder på regnværsdager

- deler ut "tilflytterkupong" (5.000 Dk kroner) til nytilflyttede innbyggere

- aktiviteter; "store bildag" (første lørdagen i mai), "open by night", som er

arrangement med langåpne butikker (kl 24.00) og stengt dagen etter,

"galleriutstilling" (11. oktober) - hvor lokale kunstverk presenteres for

kunder/tilreisende, julearrangementer - med julekatalog og aktiviteter

- Horsens by har stiftet "PR-gruppen"

- denne gruppen har til oppgave å koordinere aktiviteter i byen

- deltakere i PR-gruppen; kommunen, ervervsråd, handel & industri, teater, sportssammenslutninger og utdannelsesinstitusjoner

- PR-gruppen finansieres av dekningsavgiftsstigning (eiendomsavgift) på 1 promille

- arrangementer; "Europeade" (idretts-/folkedansestevne),

Middelalderfestival (felles aktiviteter fra fredag kl 17.00 til lørdag kl 24.00

med over 200.000 besøker festivalen), Barneteaterfestival (størst i Danmark), Holmboefestival (danske musikere fra Horsens), Kulturtorg (marked med salg og

visning av håndarbeider), "Summer of Dance" (dansefestival), Gateteaterfestival

(budsjett på Dk kr 325,000), Horsens Juleby (førte opp fysiske hus; til en

"liten by" (1,5 mill kr til oppbyggingsutgifter, og 1,0 mill kr til driftsutgifter)

- Horsens city-forening mottar en "cut" av byens parkeringsavgifter

- pengene brukes til avenyen/handelsprioriterte formål

- etter gjennomført satsing, foretok Horsens analysen en gang til

- hva er det første du tenker på når du hører navnet på byen Horsens?

- svar; statsfengselet (43%), kultur (17%), familie/venner (8%), gågaten/butikker (2%)

- city-foreningens innsats hadde åpnet innbyggernes øyne for handel og kultur i sentrum

 


Sentrumsutvikling har vært et hovedtema siden Norsk Sentrumsforum ble stiftet i 1995. Vi har målbevisst arbeidet for å finne oversikt over eksisterende driftsformer, samarbeids modeller og driftsmodeller fra nasjonal og europeisk sentrumsutvikling.
Vi ser nå eksempel på vellykkede regionale samarbeidsformer, både formelle og uformelle, hvor sentrumsorganisasjonen, kommunen, gårdeiere og mange andre har stort felles utbytte av samhandling.
Hva er en god sentrumsorganisasjon? Hvordan kan samspillet med kommunen og de øvrige aktørene være organisert? Vi belyser dette gjennom ulike innfallsvinkler, og vil gi eksempler fra utlandet, fra norske byer og gir praktiske innspill for videre bearbeiding.
 

 


Som arrangører
ønsker vi deg hjertelig velkommen til lærerike og kontaktskapende dager. Besøk gjerne våre hjemmesider.
             Norsk Sentrumsforum
             Miljøverndepartementet
             Porsgrunn Min By AS
             Porsgrunn kommune
             Telemark Fylkeskommune
             Vekst i Grenland

 

PROGRAM ONSDAG 24. sept: (Forbehold om programendring!)

09.00   Registrering og kaffe. Besøk hos utstillere
           Programleder for konferansen er Tim Kronborg fra Vekst i Grenland
 

09.30   Åpning av konferansen ved ordfører i Porsgrunn Elisabeth A. Nilsen og
           vara ordfører i Bamble Tor Tollefsen:
Kort presentasjon av Grenland området
 

10.00   Miljøverndepartementets halvtime:
           Avdelingsdirektør Marit Kleveland:
Utviking og drift av bysentrum
 

10.30   Trond Blindheim, Førstelektor ved Handelshøyskolen BI
            Bysentrum, forbrukeratferd og kommunikasjonsstrategi  
 

11.00   Kaffepause med frukt. Besøk hos utstillere 

11.30   Odd Midtskog, Sentrumsleder/Rådgiver i sentrumsplanlegging og samarbeid:
           Byer i utvikling, mot fremtiden?
 

12.00   Torbjørn Berntsen, LOOP, Renhold i byer og byens oppgaver fremover 

12.30   Lunsj 

13.30   Tore Kildal, konst. etatsjef Byutvikling i Porsgrunn:
          
Ny strategisk sentrumsplan, for mennesker i sentrum.
 

14.00   Petter K. S. Øygarden, utbygger og styreleder i Conseptor:
           
Bratsberg Brygge, 40 000 m2 nye boliger og næring, midt i sentrum 

14.30   Kaffepause med frukt. Besøk hos utstillere 

15.00   Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i HSH:  Handelsutvikling, kjøpesentre og
           bysentra


15.20
   Kort Informasjon om utflukt 

16.00   Vekst i Grenland inviterer til en hyggelig tur med buss i området.
Buss til Brevik, guidet tur i en sjarmerende liten hvit trehusby. Så til Porsgrunn, Osebro, byens eldste område, hvor de fleste av byens originale bygninger ligger. Stopp på Kafe K, en kulturkafè, med forfriskninger og kulturelt innslag. Videre til Kjølnes, skole og idrettsområdet i sentrum, befaring på Frisklivssenteret, kommunens nye kompetansesenter for idrett og forebyggende helsearbeide. Retur til hotellet ca 18.30.
 

20.00   Vi inviterer til middag på hotellet i samarbeid med Porsgrunn Kommune.
Vi foretar også premieutdeling av konkurransen Det blomstrende Norge v/ Kjell Pedersen.

Etter middagen er det musikk, bar og muligheter for sosiale relasjoner i hotellets fasiliteter.

                        

PROGRAM TORSDAG 25. sept:                             

09.30   Lars J. Nicolaysen, etatsjef regional, Telemark fylkeskommune:
           Partnerskap. Infrastrukturplan for Grenland/ kjøpesenterstopp.
 

10.00   Svein Hoelseth – prosjektleder NORSK FORM:
           
"Stedsutvikling og sentrumsutvikling - mer enn handel"
   

10.30   Kaffepause. Besøk hos utstillere  

11.00   Gunn Marit Helgesen, fylkesvaraordfører: Vannveien fra Kragerø til Gaustadtoppen 

11.30   Inger-Britt Zeiner, økonomisjef:  Aktive Tønsberg - Kompetanseutvikling - en suksessfaktor ! En orientering om prosjektet Aktive Tønsberg som tar sikte på å styrke deltakernes attraktivitet og samarbeidet mellom handelsbedriftene.

12.00  
Kaffepause med wienerbrød / frukt. Besøk hos utstillere 

12.30   Erling Walter Madsen, Horsens Handel og Industriforening: City-samarbeid - hvorfor og hvordan? Horsens i Danmark har klart det! Hva gjorde de? 

13.00   Presentasjon av neste Sentrumskonferanse i Haugesund, 29.-30. september 2004

13.10   Oppsummering / avslutning  

ca. 13.30   Lunsj

 

Presentasjon av foredragsholderne

Miljøverndepartementet
har i mange år vært vår samarbeidspartner, og deres halvtime er et fast innslag. Avdelingsdirektør Marit Kleveland er leder for seksjon for byutvikling, regional- areal- og transportpolitikk. Hun har lang erfaring med byutvikling og tar for seg konferansens tema: Utviking og drift av bysentrum.

Trond Blindheim
Førstelektor ved Handelshøyskolen BI. Skrevet mange bøker, artikler og kronikker om forbruk, forbrukerkultur, forbrukeratferd, markedskommunikasjon og markedsføring. Deltatt i en lang rekke radio- og tv programmer om påvirkning, kommunikasjon og forbruk. Trond Blindheim skal fokusere på trender og utviklingstrekk hos den voksne forbruker.  

Odd Midtskog
En kapasitet innen sentrumsledelse og samarbeid. Sentrumsleder i Trondheim i 15 år, initiativtaker til dannelsen av Norsk Sentrumsforum og organisasjonens første styreformann. ”Fødselshjelper” for mange av sentrumsorganisasjonene i Norge.  Høy kompetanse på byutvikling, parkering, tilgjengelighet og forbrukeradferd. Er også styreformann i Kristiansund Sentrum AS. Slutter som sentrumsleder og går over i egen rådgivningsvirksomhet 1. september.

Torbjørn Berntsen
Mangeårig politiker, stortingsrepresentant, tidligere miljøvernminister og kjent for sine utvetydige kommentarer. Nå styreleder i Loop, med  fokus på returproblematikk i mange sammenhenger.
 

Petter K. S. Øygarden
Siviløkonom og MBA, tidligere jobbet i Elkem, Industridepartementet, flere år i U.S.A, siden 1994 selvstendig næringsdrivende med aktiviteter innenfor bl.a. eiendom og private sykehus. Han har betydelig erfaring i oppstart av nye virksomheter både i Norge og utlandet.

Erling Walter Madsen, Horsens Handel og Industriforening:
er City-chef i Horsens, og har Høyere Diplomprøve i Organisasjon - HD(O). Har tidligere arbeidet med salg og markedsføring, og som adm. direktør innen  trelast, møbler og treindustri - herunder salg til Norge og kjøp av trelast fra Norge.
Foredragets tema er "City-samarbeid - hvorfor og hvordan?", hvor han beskriver prosessen, Horsens har gjennomgått i de seneste 10 år med samarbeide mellom kommunen, næringslivet, kultur og sportsklubber.

Tore Kildal, konst. etatsjef Byutvikling.
Ansatt i Porsgrunn kommune under kommunalsjefområde Samfunns- og kulturutvikling. Arbeider med kommunale planer på overordna og reguleringsplannivå. Biolog med praksis fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, Miljøverndepartementet, Kommunens sentralforbund og Porsgrunn kommune.

Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i HSH
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, HSH, jobbet aktiv opp mot Miljøverndepartement både før og etter innføringen av kjøpesenterstoppen. HSH er opptatt av å legge premissene for utviklingen i handels- og servicenæringen. HSH ledes i dag av adm.dir. Vibeke Hammer Madsen (47) som tidligere blant annet har jobbet i PA Consulting, Statoil Norge og Kommunenes sentralforbund
 

Inger-Britt Zeiner er økonomisjef i BYGGMAKKER Zeiner i Tønsberg, en pilotbedrift innen byggevarebransjen som fylte 100 år i 2002. I de senere år har bedriften mottatt en rekke priser for sin aktive og fremtidsrettede drift. Inger-Britt Zeiner er prosjektkoordinator for "Aktive Tønsberg", et kompetanseprogram for varehandelen. Hun er for tiden formann i Tønsberg Handelsstands Forening og medlem av Rådet for studier innen Handels- og servicenæringen ved Norges Varehandelshøyskole på BI.  

Lars J. Nicolaysen, er etatsjef regional ved Telemark Fylkeskommune, som omfatter områdene samfunn, næring, kultur og fylkesdelsplaner. Er utdannet sivilarkitekt fra NTH, og har tidligere jobbet med bygning og regulering i Bamle og Sandefjord kommune. Har vært Teknisk sjef i Stokke og Porsgrunn kommune.

Svein Hoelseth, Siv.ark. / prosjektleder i Norsk Form
Jobber med stedsutvikling / sentrumsutvikling, veiledning og opplæring innenfor offentlig sektor.
Vil ta for seg i arbeidet med estetisk kvalitet i sentrumsutvikling og det offentlige rom. Er utdannet sivilarkitekt fra AHO. Erfaring fra Hedmark fylkeskommune og Kulturdepartementet.

Gunn Marit Helgesen.
Fylkesvaraordfører og varamedlem til stortinget for Høyre Telemark. Kjemiingeniør, har jobbet både i Statoil og Hydro fra 80 til 93. Er første visepresident i De perifere maritime regioner, og Visepresident i Norsjøkommisjonen.

Kjell Pedersen, Vekst i Grenland
Daglig leder i Myrica AS. Oppdrag innen strategisk utvikling og marketing. Prosjektleder for konkurransen "Det Blomstrende Norge", som er en flott mulighet for norske byer og tettsteder til å synliggjøre og stimulere lokalt engasjement ved å være sammen om: grønt, blomster, planter, rent og ryddig. Styreleder i Porsgrunn Min By AS

 


 

Vi bor i Langesund som ligger mellom Porsgrunn og Kragerø, konferansen er på:
Skjærgården hotell og Badepark, du finner mer info på
http://www.badeparken.no/
 

 

Info om Porsgrunn kommune: http://www.porsgrunn.kommune.no/
 

Info om Porsgrunn Min By AS: http://www.porsgrunnminby.no/
  
OPP?                                                                                           

 

 
 

Referat fra Konferansen i Langesund 24. -25. september 2003
 
 
 

Sentrumskonferansen 2003

 

Åpning av Sentrumskonferansen

Programleder Trond Kronborg

 

Ordfører i Porsgrunn - Elisabeth A Nilsen

- ønsker alle velkommen til Grenland; Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble

- det bor totalt 100.000 mennesker i Grenland

- vil oppnå "det gode liv" for befolkningen

- vil ta bysentrum tilbake og få ny vekst

- kommunene trekker regionen sammen via organisasjonen "Vekst i Grenland"

- dette er en møteplass på tvers av kommunegrenser; med felles mål

 

Varaordfører i Bamble - Tor Tollefsen

- ønsker alle velkommen til Bamble kommune

- kommunen har 14.000 innbyggere

- næringsgrunnlaget er petrokjemi, fiskeindustri, handel

 

Utvikling og drift av bysentrum

v/ Magnhild Vieh - Miljøverndepartementet

 

- Bedre byer og tettsteder (st.mld.23)

- variert tilbud av handel, kultur, tjenester

- identitet ved vern av kulturminner

- styrke sentrum ift eksterne kjøpesentra

- sentrumsforeninger er viktig for lokal stedsutvikling

- bymeldingen; pilotprosjekter (4); skal finne frem andre samarbeidsformer

- departementet yter tilskudd til samarbeidsprosjekter (6 byer deltar)

- målet er å få frem eksempler på gode citymanagements

- behov for bedre samarbeid mellom kommunen, handelsnæringen og gårdeiere

- målet er å få frem forpliktende samarbeid/samarbeidsformer

- tema; trafikk/parkering, drift av det offentlige rom osv.

- nettverk med felles erfaringsutveksling

- kan i ettertid diskuteres på Sentrumskonferansene

- Bymiljøprisen; systematisk og langsiktig arbeid med miljøvennlig byutvikling

- departementet utgir også "miljøfyrtårn" med priser

- MD høster gode erfaringer ved å delta på Sentrumskonferansene

 

Bysentrum, forbrukeratferd og kommunikasjonsstrategi

v/ førstelektor Trond Blindheim - Bedriftsøkonomisk Institutt

 (Annonse for boken under denne teksten.)

- spørsmål; Hvorfor kjøper vi varer og tjenester?

- dette gir et materialistisk svar; folk vil assosieres ved verdier

- atferdsteori over til praksis

- megatrender; eldrebølgen, fra industri til handel, multimedia og hypermedia, overskudd på informasjonsteknologi, usikkerhet i økonomien,

økte utgifter til velferd/eldre, forbruksorienteringer (hedonisme - moderne materialister, postmodernisme, politikk; forbrukervalg),

polarisering (nasjonalisme og globalisme), livsstil (individualisme, materialisme, symbolisme, urbanisering, singelliv),

mer fokus på siste-ledd (atferdsdata), "optimal sjeldenhet"

- ny markedskommunikasjon; fra konformitet til individualitet

- fra overbevisning til desorientering

- fra det lokale til det globale, fra det nødvendige til det overflødige

- det moderne vs det postmoderne

- individet blir fremmed fra ordinær kollektivisme

- urban individualitet/annerledeshet

- urban shopping er et kulturelt meningssystem

- man skaper ulike kulturelle og kommersielle rom

- (man definerer personer og karakterer)

- leseråd; Lennart Nielsen sin analyse av Stavanger

 

Byer i utvikling, mot fremtiden?

v/ rådgiver Odd Midtskog

 

- sentrumsproblematikk

- må utvikle/ivareta sentrum

- politikere, næringsdrivende o.a. har ulike syn på hva som er bra for et sentrum

- utfordringen er a komme forbi fastlåste og segmenterte meninger

- dette, for å bli enige om felles mål

- handelen er sentrums mulighet

- begynnende forfall i sentrum, med forfall og dårlig vedlikehold

- veier, bygninger og offentlig rom må holdes vedlike

- økt sentrumshandel øker interessen for å bo i sentrum

- dette fører videre til kortere reisedistanser og mer arealeffektiv bruk av byen

- satsing gir flere arbeidsplasser, som gir økt offentlig skatteinntekt

- behov for a reinvestere disse merressursene innenfor og til satsing i sentrum

- sentrumshandelen må også videreutvikles

- hvorfor er det kun handelen som jobber med disse utfordringene?

- hvorfor engasjerer ikke kommunen seg i disse utfordringene?

- handelen er et viktig basiselement for en by og for innbyggerne?

- i dag er det kjøpesentrene som skaffer de beste handelskonseptene

- slike konsepter må bringes inn i sentrum og dette må vi ta tak i sammen

- "de beste lokalene er alltid opptatt"

- byen burde stille krav til innholdet og mixen i sentrum

- når lokaler blir ledige; må ikke gårdeiere leie ut til "den første og beste"

- sentrum må gis økt tilgjengelighet

- eksterne sentra avlaster ikke sentrum, de utkonkurrerer dem

- et sentrum kan ikke ta i mot alle biler

- men det kan heller ikke leve som bilfritt sentrum

- sentrum må ha biltilgjengelighet

 

Renhold i byer og byoppgaver fremover

v/ nestleder Dag Endahl - LOOP

 

- uavhengig og upolitisk selskap

- samarbeider med alle som driver med materialgjenvinning i Norge

- søppel er et speilbilde av samfunnet

- det viser hva individer har gjort, brukt og fortært

- livsløpsanalyser viser produkters liv "fra vugge til grav"

- søppelbransjen har fått ca 15.000 ansatte gjennom de siste 10 årene

- Norge kaster totalt 8,5 mrd tonn pr år

- utfordringer; ressursbruk og bærekraftig utvikling, forsøpling og redusert trivsel, naturopplevelser og byopplevelser

- internettadresser; www.loop.no, www.grip.no, www.gronnhverdag.no

- LOOP jobber nå med et nasjonalt dugnadsprosjekt; "Hold Norge rent"

- målet er å oppnå; holdningsendringer, handlingsendringer samt mindre forsøpling

- praktisk arbeid; forebygging og rydding

- utfordrer sentrumsforumet og byer til samarbeid

 

Ny strategisk sentrumsplan

v/ Konst. etatssjef byutvikling Tore Kildal - Porsgrunn kommune

 

- strategisk; overordnede rammer for sentrum; arealplaner,

overordnet infrastruktur, felles utviklingslinjer, offentlige rom

og grønnstruktur, satser på en sentrumsakse i Porsgrunn

- opptatt av mennesker, samtidig med å oppnå et levedyktig sentrum

- plan for mennesker i sentrum

- ny bebyggelse skal tilpasses historiske gateløp

- videofremv. av hvordan byen oppfattes av en bybesøker (Y-not productions as)

- fikk utenforstående til å filme hvordan de oppfattet byen

- dette skulle gi grunnlag for potensiell byutvikling og videre prosess

- dannet et bredt sammensatt forum, med deltakelse fra handelsstanden

- poenget var å videreutvikle sentrum sammen

- "fremtidsverksted" for barn; om hvordan sentrum burde/kunne være

- hva vil man ha, og hvor vil man ha det?

- tok disse innspillene inn i en dialogkonferanse

- def. "dialogkonferanse = journalist fra fremtiden spør; hvordan fikk dere til all

den fantastiske sentrumsutviklingen som har skjedd de siste 15 årene? - og hvilke

grep ble gjort - og hvem gjorde hva i disse prosessene

- kommunen lagde deretter en handlingsplan, og holder nå på med noen temaplaner;

f.eks. parkeringsplan, moteplasser/off rom, aktivitetsplasser, handel og kultur,

noen nøkkelprosjekter (boliger i sentrum, handlegata, 1000-arsstsdet, regulerings-

plan for sentrum osv)

 

Bratsberg brygge (Porsgrunn)

v/ markedsdirektør Per Arvid Andersen - Conceptor Eiendom AS

 

- Conceptor Eiendom AS (1995) (E.K; 50 mill); handel, eiendom, investeringer

- byutvikling i privat regi, i nært samarbeid med kommunen

- 40.000 kvm med boliger og næring midt i sentrum

- beliggenhet; ved vannkanten/elven og nær Storgata

- området er i dag preget av trafikk og uorganisert parkering

- der finnes en steinsatt strandpromenade som allerede er opparbeidet

- byutviklingen trekker byen sammen - og området skal gis et maritimt miljø

- utviklingen skal komme handel & service tilgode - skal utnytte nærheten til elven

- ikke kjøpesenter, men skal ha butikker og restauranter i første etasje

- langdryg prosessutvikling med bred sammensetning, dialog og deltakelse

- først ble det besluttet at området skulle byutvikles i privat regi

- konkurranse ble utlyst, og privat utbygger ble valgt ut; Conceptor Eiendom AS

- man valgte arkitekt Jappe Nielsen (tidl. Arcadia; nå BlancArc) - og samarbeidet

deretter videre med lokale arkitektkontorer

- leverte så inn reguleringsplanforslag, og fikk mange og ulike offentlige innspill

- reviderte deretter reguleringsplanforslag og kommunen vedtok reguleringsplan

- Ernst & Young as gjorde markedsanalyse som viste grunnlag for hotelldrift

- lagde detaljplaner til bebyggelsesplan, som deretter ble vedtatt

- arkitektkonkurranse (4 lokale arkitektfirmaer ble invitert)

- nye innspill som ikke var forutsatt: området ble raskt omregulert

- alle boliger gis elveutsikt, og trekker inn en kanal fra elven og mot Storgata

- har allerede solgt 22 av 36 i første byggetrinn - med innflytting våren 2005

- markedet/meglerne gav signal om at man ønsket større leiligheter

- innsalgsbudskapet: "solrikt i sentrum"

 

Handelsutvikling, kjøpesentra og bysentra

v/ Vibeke Hammer Madsen - HSH

 

- detaljhandel i Telemark; 8,1 mrd 1 2002

- dvs. 4,1 %-vis endring fra året før

- dvs. at handelen omsetter for 49.217 kroner pr innbygger i Telemark

- apotek og sport i Skien/Porsgrunn hadde den beste omsetningsutviking i 2002

- 38 % av detaljhandel omsetningen i Telemark går via kjøpesentrene

- de 4 største kjøpesentrene: + 3,7 % i omsetningsøkning hittil i år

- generelt bor 77 % av befolkningen i Norge i byer og tettsteder

- organisasjonen samarbeider tett med samferdselsdepartementet

- er opptatt av godstransport i by

- arbeidet mye med planer etter kjøpesentersenterstoppen og om samferdsel

- krever at det offentlige må samarbeide tett med næringslivet

- ønsker tett kontakt med handelsstandsforeninger

- de er i mot handelsbegrensende planer og vedtak

- er opptatt av byutvikling og veiutbygging, og vil ha funksjonelle og attraktive byer

- fokuserer på omforming og transformering av områder

- vil ha flere boliger inn i byene

- vil samarbeide og bruke samme ideer som foreningene foreslår og er opptatt av

- ønsker informasjon og innbyr til samarbeid

 

Partnerskap og infrastrukturplan

v/ Etatssjef Lars J. Nicolaysen - Telemark fylkeskommune

 

Partnerskap (prøveprosjekt på 4 år):

- fylkeskommunen skal vektlegge utvikling og aktivt samordne for å løse utfordringer

- skal være helhetlig og sektorovergripende

- har gjensidig avhengighet av å nå felles mål

- skal organisere sin aktivitet via samarbeid og partnerskap med lokale aktorer

- dette, for å få til endrings- og utviklingsprosesser

- politikerne må fokusere på strategivalg og langsiktige utviklingsoppgaver

- politikere bør ikke på drive med enkeltsaker og kortsiktige prosesser

 

Infrastruktur for Grenland:

- vei, bane, havn, kollektivtrafikk, senterstruktur og grønnstruktur

- oppdragsgivere; Skien, Porsgrunn, Bamble kommune, Telemark fylkeskommune

og Statens Vegvesen Telemark

- rådgivende styringsgruppe; ordførere og rådmenn i kommuner og fylkeskommunen

- politisk referansegruppe; politikere fra formannskap og hovedutvalg i fylket

- prosjektgruppe; sammensatt av samme aktører som er oppdragsgivere

- referansegruppe; Siljan kommune, NHO, LO, Vekst i Grenland, Naturvernforbundet

- det ble engasjert konsulent fra Civitas as

- fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark

- målsetninger; tydelige sentre, skape identitet

 

Utfordringene for byer

v/ Finn Sandven - Norsk Sentrumsforum (NSF)

 

- NSFs medlemsbyer har 5.500 butikker, 45.000 ansatte

- byene bruker 60 mill pr år på aktiviteter

- virkemidler; kompetanseutvikling, sentrumskonferanse, samarbeid med

offentlige myndigheter, web-sider, 34 medlemsbyer

- byer er mer enn handel; sosial møteplass, teater/kino/kafè, kommunale kontorer,

- byen er treffsted for alle generasjoner

- norske byer har vind og vær og ligger et steinkast fra Nordpolen

- vi trenger et godt omland rundt byen

- byene skal brukes og vedlikeholdes; plasser som ikke brukes blir misbrukt

- byene "har alt"; parkering, buss, taxi, kontorer, byrom, trær, parker og butikker

- handel er drivkraften som skaper liv i sentrum

- må ha; mange butikker, rikt kultur, nok parkeringsplasser, gratis tidsparkering,

estetikk, sikkerhet, tilgjengelighet, bilgater, p-plasser, brede fortau, renhold,

kollektivtrafikk, plass til alle aldersgrupper

- fortetting i byen er et problem

- trenger målrettede kvartalsutviklinger og boliger i sentrum

- butikker i byene må samarbeide, og lære av konkurrentene,

- må ha mindre frivillighet, må betale for fellesskapet, må få nye butikker inn

- må ha både korttidsparkering og langtidsparkering

- handelsnæringen yter mest og betaler mest for at byene skal fungere

- kommunen må yte mer

- byen har behov for at vi alle samarbeider om felles mål

 

Vannveien; Kragerø - Gaustadtoppen

v/ Fylkesvaraordfører (påtroppende) Gunn Marit Helgesen

 

- fylkeskommunen vil at området skal ble "det gode bosted"

- må se på mulighetene for å gjøre fylket/sentrum attraktivt

- sammen om vannveiene i Telemark; fra havet til fjellet

- har mottatt europeisk bevaringspris for kanalen gjennom området

- fylkeskommunen deltar i mange internasjonale prosjekter: Canal links,

Water City International II, SuPortNet II, Forum Skagerak, Nordisk Transportpolitisk Nettverk, Tusenårsstedet (Telemarkskanalen)

- Canal links: markedsføring av fylket, har fått 2,5 mill kroner fra EU,

økt mobilitet på kanalen, "starthavn", utvikling av vannfrontområdene

i samarbeid med lokale kommuner og interesser, skal ta vare på kulturarven,

stimulere til utvikling (næring/kultur) langs vannveiene

- Water City International II: interreg-prosjekt, skal utvikle overordnede

arealutviklingsstrategier, Skien og Porsgrunn deltar aktivt, transport og

kommunikasjoner, miljø- og naturressurser

- SuPortNet: utvikle havn og havneområder, se på avfallproblematikk

- Forum Skagerak II: bruker EØS-avtalen maksimalt ift. EUs regionale

programmer, tett samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark, felles

utslippsregler, langsiktig utvikling av målsetninger; skal trygge/forbedre

miljøstatusen i Skagerak, økt, kjennskap om Skagerak, trekker med regioner

i dette arbeidet

- Nordisk Transportpolitisk Nettverk: samarbeid om logistikk, Norge, Sverige

og Danmark deltar, skal minimalisere avstandsulempen til viktige markeder i det

sentrale Europa, bedre tilgjengeligheten mellom regioner

- Tusenårsprosjektet/-stedet: Telemarkskanalen

 

Handel og kompetanseutvikling

v/ Økonomisjef Inger-Britt Zeiner - Aktive Tønsberg

 

- aktive Tønsberg samarbeider med Tønsberg kommune og flere andre

- profilerer handelsnæringen i ulike media

- behov for å sette varehandel/kompetanse på dagsorden

- har laget logo, webside og presentasjonsbrosjyre

- merkevarer byen gjennom Aktive Tønsberg

- det dreier seg om å få kunder til å handle i Tønsberg

- suksessfaktor: det er kundene som ber om service fra de ansatte i butikken

- stikkord; engasjement, kompetanse, medarbeiderutvikling

- ansatte i varehandelen har liten formell utdannelse

- må motivere ansatte til å ta butikkfagbrevet

- må skape opplevelse for kundene, slik at de ønsker å handle

- kunder har for høy forventning via reklame i media

- mismatch her; behov for kompetanseheving for ansatte

- man må læres til å møte de forventningene kundene har

- handelsnæringen må få gode medarbeidere

- må utvikle gode arbeidsbetingelser og samarbeidsformer

- både ledelse og ansatte må trekkes med

- man må snakke sammen, ha felles mål i butikken, endringsvilje

- prosjektene må gjennomføres på butikkens premisser

- alle skal få mulighet til å delta fra butikken

- fokus på jobbutvikling og på å bygge nettverk mellom kollegaer

- butikken benyttes som læringsarena, bedriftsutviklinger et felles ansvar

- etablere felles målsetninger og strategier, samt stimulere til kollegalæring

- kollegafellesskap er mer enn summen av medarbeiderne

- tredelt program: bedriftsinterne prosesser - hvor står vi? osv (5 personalmøter),

kurs/fagtema - ser på ønsker/behov (3 møter); butikkanalyse, kompetansekart-

legging - med etterfølgende kurs til de som trenger dette, for å øke kompetansen

for medarbeidere og for butikken

 

City-samarbeid; hvorfor og hvordan?

v/ Erling Walter Madsen - Horsens Handels- og Industriforening

 

- Horsens har 58.000 innbyggere i byen, og 130.000 i nærområdet

- handels- og industriforeningen (stiftet 1862), og city-foreningen (stiftet 1992)

- Horsens ble kåret til årets by i Danmark 2002; mye presseomtale;

- ny logo "Herlige Horsens"

- analyse; hva er det første du tenker på når du hører navnet på byen Horsens?

- svarene; statsfengselet (52 %), en by på Jylland (13 %), familie/venner der (7 %)

- målsetning; bygge opp et attraktivt sentrum og fokusere på kunders ønsker/behov

- city-foreningen utvikler sentrum på bakgrunn av den moderne forbruker

- hvilken by ønsker kunden, og hvilke butikker vil de ha?

- all detaljhandel skjer i sentrum

- byen har ingen eksterne kjøpesentre utenfor i randsonen

- industrien og industriutviklingen er lagt til utkanten av byen; som trekker arbeidskraft til byen (jobber aktivt med dette)

- Horsens city-gavekort omsetter årlig for 5 mill Dk kroner

- tilbyr gule låneparaplyer til alle kunder på regnværsdager

- deler ut "tilflytterkupong" (5.000 Dk kroner) til nytilflyttede innbyggere

- aktiviteter; "store bildag" (første lørdagen i mai), "open by night", som er

arrangement med langåpne butikker (kl 24.00) og stengt dagen etter,

"galleriutstilling" (11. oktober) - hvor lokale kunstverk presenteres for

kunder/tilreisende, julearrangementer - med julekatalog og aktiviteter

- Horsens by har stiftet "PR-gruppen"

- denne gruppen har til oppgave å koordinere aktiviteter i byen

- deltakere i PR-gruppen; kommunen, ervervsråd, handel & industri, teater, sportssammenslutninger og utdannelsesinstitusjoner

- PR-gruppen finansieres av dekningsavgiftsstigning (eiendomsavgift) på 1 promille

- arrangementer; "Europeade" (idretts-/folkedansestevne),

Middelalderfestival (felles aktiviteter fra fredag kl 17.00 til lørdag kl 24.00

med over 200.000 besøker festivalen), Barneteaterfestival (størst i Danmark), Holmboefestival (danske musikere fra Horsens), Kulturtorg (marked med salg og

visning av håndarbeider), "Summer of Dance" (dansefestival), Gateteaterfestival

(budsjett på Dk kr 325,000), Horsens Juleby (førte opp fysiske hus; til en

"liten by" (1,5 mill kr til oppbyggingsutgifter, og 1,0 mill kr til driftsutgifter)

- Horsens city-forening mottar en "cut" av byens parkeringsavgifter

- pengene brukes til avenyen/handelsprioriterte formål

- etter gjennomført satsing, foretok Horsens analysen en gang til

- hva er det første du tenker på når du hører navnet på byen Horsens?

- svar; statsfengselet (43%), kultur (17%), familie/venner (8%), gågaten/butikker (2%)

- city-foreningens innsats hadde åpnet innbyggernes øyne for handel og kultur i sentrum

 
 
 
 
Trond Blindheim:
Katalog > Organisasjon og ledelsesfag > Hvorfor kjøper vi? Om forbruk og reklame >
Hvorfor kjøper vi? Om forbruk og reklame
Forbruk er en helt grunnleggende erfaring for mennesker i vårt samfunn. Det er avgjørende for vårt livsopphold, og en vesentlig måte å kommunisere på. Svaret på hvem vi er, går ofte gjennom tingene. Tingene våre er ladet med mening, fordi vi gjør sosiale investeringer i dem. Tingene brukes aktivt som signalgivere om vår kultur og livsstil. Varene har fått en stadig mer iøynefallende kulturell funksjon, og her utgjør reklamen et vesentlig felt for menneskets refleksjon omkring seg selv.

Reklamen minner forbrukeren om varenes totale og uinnskrenkete tilfredsstillelse av absolutt alle typer behov. Den lærer forbrukeren at nytelsen alltid har forrang, og at nøysomheten alltid straffer seg. Reklamen fremkaller skammen over ikke å ha de riktige tingene, og angsten for ikke å gi de riktige signalene til omgivelsene. Spesielt de unges identitet bringes slik sett lett i forvirring, og noen ganger krise. Forbruket er en mektig integrasjonsmekanisme, og når forbruket bestemmer andres vurdering av en, så inntreffer skammen over ikke å ha de ”riktige” tingene, de kule merkene.

Boken drøfter ulike teoretiske perspektiver på markedskommunikasjon og forbruk. Forfatteren trekker store veksler på fag som sosiologi og sosialantropologi i en fremstilling som også er rik på praktiske eksempler. Boken er spesielt skrevet for studenter innenfor de økonomisk-administrative utdanningene, men er også egnet for andre samfunnsvitenskapelige fag der forbruk og forbrukersamfunnet er et tema.
 

1. utg. 2003. 226 s. Kr 328,-
 ISBN 82-7935-103-5

 

 
 
OPP

 

Send e-post til post@norsk-sentrumsforum.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
Sist endret: 05 juni 2008