|
Foredragene:
Lars Iver Larsen (NSF styreformann)
-
ønsker alle velkommen til konferansen
-
gratulerer haugesund med 150 års by jubileum
-
takker lokal arrangør i Haugesund
-
fokus på et vitalisert og revitalisert sentrum
-
fokus på samarbeid i sentrum
-
ønsker all en god konferanse
Petter Steen (ordfører Haugesund)
-
ønsker alle velkommen
-
bykultur 9000 år tilbake og Jeriko var den første byen
-
trange kår i norske byer gjennom mange ar
-
byer er avhengig av omlandet rundt
-
middelalderen; byen; ”byluft gjør fri”
-
kommers, kremmerånd, kultur, kompetanse er viktig for sentrum
-
byer oser ulike atmosfære og 'alt har sin plass i byen'
-
”sentrum trenger mennesker”
-
trenden nå er at mennesker flytter til sentrum
-
plan om 1.500-2.000 nye boliger i Haugesund sentrum de nærmeste
årene
-
de unge ønsker a bo sentralt
-
sentrum trenger samarbeid (kommune og handel)
-
vi må legge strategier sammen og se hverandres ulike roller
-
vi må samarbeide om felles mål
-
det er viktig a lære av hverandre (eks drammen)
-
trendene svinger mye og raskt, og gårsdagens løsninger passer ikke
-
møteplasser som den vi er på i dag er viktig for å samarbeide om
fremtiden
-
”vekst gir synergier”
-
hvis det går dårlig for handelen, så gar det dårlig for byen
-
det er ingen synd at noen tjener penger, da får også byen det bedre
-
man blir ikke ordentlig kjent med hverandre før vi har spist sammen
og sovet sammen (sitat lokal KrF-politiker fra Haugesund)
Ole Andreas Hagen (Miljøverndepartementet)
-
om regionalmeldingen med kommunesammenslainger (kom.dep)
-
fylkeskommunene skal vurderes ift sin rolle i samfunnet
-
ny politisk ledelse Miljøverndepartementet
-
MD har jobbet med kjøpesenterstoppen (avsluttet virkning feb 2004)
-
oppfølging etter dette; nå fylkesplaner
-
forrige politisk ledelse vil nå satse på både kjøpesentre og
sentrumsutvikling
-
departementet trenger nye politiske signaler ift dette etter
statsrådskiftet
-
MD har deltatt i samferdselsmøte om Groruddalen
-
departementet ønsker nasjonal konkurranse om hvilken by som er den
beste miljøbyen,
-
ny KU-forskrift (april 2005) kjøpesentre over 15.000 m2 må
KU-utredes
-
se internettsiden www.tettsteder.no
-
pilotprosjekter; miljøsoner, sentrumsutvikling, transformasjon
-
spørsmål; hvordan er ulike byer organisert, og hvordan virker de
(mht resultater)?
-
departementet reiser til Malmø om 2 uker med 'alle' involverte
Magnhild Vie (Miljøverndepartementet)
-
nærmere om Bymiljøprisen
-
vil finne byer som kan være gode forbilder for andre byer
-
Drammen vant Bymiljøprisen i 2003
-
vil ha ”et aktivt sentrum for alle”
-
vektlegger gode modeller for samarbeid når prisvinneren skal velges
-
der finnes egne statutter og jury tilknyttet pris og utvelgelse
-
Årdal ble tildelt Bymiljøprisen i 2004 (bestemt 5 okt 2003)
-
departementet deler ut sjekk på kr 100.000
-
MD ønsker byer med god miljøvennlig transport tilgjengelighet
-
Årdal sentrum har god kontakt med fjorden som ferdselsåre
-
vi må ha liv i sentrum som skaper aktivitet og som tilbyr noe for
alle
-
MD ønsker også bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede
-
Det finnes økonomiske midler tilgjengelig mht ”de riktige
prosjekter”
-
det er også viktig a integrere kultur i byutviklingen
-
gode modeller for samarbeid mellom offentlige og private
organisasjoner vektlegges
Erik Brinchmann (Gasnor ASA)
-
historie; 17 gassverk i Norge (1848-1986)
-
benytter naturgass (mesteparten metan ca 85%)
-
fargeløs, luktfri og forurenser ikke
-
norsk gass styres til Kårstø
-
salgsgass i ledning til kontinentet og våtgass pr skip
-
anlegg på Karmøy som produserer 3 x Nores vannkraftproduksjon
-
fusjon mellom Gasnor AS og Naturgass Vest AS (får HK på Haugaland)
-
markedsmulighet; bl.a at gass kan erstatte olje i stasjonære
formål, innen transportsektor
-
Hydro aluminium er regionens største arbeidsplass
-
gassbrukere fra næringslivet ; bl.a ABB og Haugesund sykehus
-
gassrør i bakken legges i plast
-
en bolig trenger ca 1.500 m3 gass pr år; dvs halv pris ift
strømpriser for bolig
-
investeringskostnader for å anlegge gass til bolig er nedbetalt i
løpet av 5 år
-
det finnes ca 90 gassdrevne kjøretøy (biler og busser) i daglig
drift i regionen
-
i tillegg kommer skipstrafikk
-
vi ønsker ny rørledning (LNG) til Grenland
-
kan også levere mye gass via tankbiler over vei
Jeanette Berggren (Svenska Stadskärnor)
-
informasjon om Sverigemodellen
-
se internettsiden www.svenskastadskarnor.se
-
forening har med ca 200 medlemmer innen handel, service og kultur
-
Sverige har i alt 290 kommuner (fra 5.000 innbyggere til Stockholm
m/ 1 mill innbyggere
-
90 kommuner jobber aktivt med sentrumskjerner ut fra ulike
forutsetninger
-
sentrumsutviklingen er avhengig av lokale ildsjeler
-
organiserer interesser i byen;
-
butikker, foreninger, gårdeiere, Brottsförebyggande Råd, politiet,
publikum, kommunen
-
økonomisk drift deles gjerne mellom byen, sentrumsforening og
gårdeiere
-
bruk studietur som innsalg, for a komme i gang
-
finn ut hva man vil med byen (sammen)
-
behov for fornyelse av det offentlige rom
-
bruk bade offentlig og privat kapital i fornyelser og drift
-
sett opp et bymiljøprogram;
-
plasser og strøk, benker, søppel, skilt, uteservering, små hus,
fremkommelighet
-
identitet - skilting; turistskilt, turistkart mv
-
åpne opp byen mot sjøen med promenade, gjestehavner og rekreasjon
for publikum
-
kommunikasjon; samle kollektive kjøretøy til ett og felles samlet
knutepunkt
-
finn mulighet til a endre innhold i øde områder (omstrukturering),
tunnel under bakken
-
rent og pent; felles gaterenhold, felles graffitifjerning, mobile
grupper, prosjekter ”ren by”
-
sikkerhet og belysning er også viktig
-
informasjonsbehov, foredrag, felles ”afterwork”, stormøter
-
markedsføring pr, radio- og TV-reklame, brosjyrer, websider
-
arrangementer; små og store - med aktiviteter, messer, tog,
parader, festivaler
-
jul i city; torgplasser, adventskalender, juletog, isbane,
julebelysning, juleopplyste gater
-
jul i city; fakler, vinteridrett for publikum, felles annonsering
-
satser på dimensjonell byutvikling i bygårdene (etasjevise eierskap)
-
hvordan organisere sentrum; finn de tre partene og start en felles
plattform (lokalt/sentralt)
-
Svenska Stadskärnor har både lokale og sentrale aktorer i eierstrukturen
(speilbilde av byen)
- har
sluttet med a sende papirer frem og tilbake; nå kun mobil, e-post og
websider, digital info
- alle
deltakerne ønsker et vitalt sentrum
Lucy Johnston (GDR Creative
Intelligence) (trendforsker London)
-
sentrum for opplevelse og kunnskap
-
www.gdruk.com
Sosiale program i butikker:
-
detaljhandel er ikke lenger kun handel - det er a gi publikum noe
mer
-
Yorn Vyrus (opplevelse, shops in shop og mye bransjemix)
-
The Lounge (underholdning i butikk)
-
Mavi (butikk med skulpturer, kunst)
-
Gibo (klær med catwalk på kveld, og alltid noe nytt i butikken)
-
Malin + Goetz (viser kontor og produksjon inne i butikken)
-
Anthropologie (alltid endring i sortiment og utstillinger)
-
Off the grid (butikken er driftet av solarstrøm og er ikke på
el-nettet)
-
Song (butikk som om du er inne i et fly - med tilhorende
aktiviteter)
Animasjon and interaksjon i butikker (eksempelserie)
Bix, Facsimile, Whispering
windows, Thinpix (us), Jusco Shopping Centre (Tokyo), Lladro (Tokyo),
Smart slab (.co.uk), Litracon (ger and swe), Bus stop of desire (busstop i
Bradford uk), Rolling Bridge (London), Bump (Brighton and Vienna), D tower
(Doetinchem Holland), Liberty (London), Own the game (Tokyo), Tholos (se
også Tholos-systems.com) (London and Vienna).
Morten I. Kerr (rågivningsfirma)
-
skilt og reklame i det offentlige rom
-
kommuner har begynt a rydde opp i det offentlige rom
-
tar opp konkrete forhold (bybilder)
-
skilt uten hensyn til lover og regler
-
hvorfor bry seg om dette; når det blir for overdrevent
-
naturvernloven, pbl, vegloven, politiforskrifter
-
skal ikke skjemme omgivelser eller hindre ferdselen
-
bensinstasjoner og kjøpesentre er spesielt ille
-
vil sette kvalitetskrav for oppsett
-
reklamefinansierte bymøbler
-
må også fjerne plakatklister og graffiti samt rydde for søppel
-
kommunen er en stor gårdeier i bybildet og må ”feie for egen dør”
-
kjedeprofilering: logo på hovedkontor - kan forenkles
-
alle må lære a følgeregler og sette krav
-
flagg, vimpler og border bør også følge kvalitetskrav
-
reklameskilt på fortau; vi må kreve fremkommelighet for publikum
-
også krav til vindusfolier i vinduer?
-
Oslo kommune har en formålsparagraf mht oppsett av fasadeskilt
-
også boardsreklameholdere burde settes opp bedre visuelt
Kristin Bredal
(lysdesignfirma)
-
hva kan lysdesign gjøre for norske byer?
-
har mottatt stipend for a se nærmere på offentlig belysning
-
lyssetting skaper liv i mørket
-
lys er ikke synlig - før det treffer noe/noen
-
øynene sanser lyset
-
vi ser ikke farger i natten
-
vi tenker på lys som et praktisk hjelpemiddel (funksjon) og mht
sikkerhet
-
lysindustrien og kommersialismen bestemmer i dag lyset i hverdagen
-
en by bør tenke helhetlig, med tanke på lys
-
hva ønsker byen a fremheve?
-
behov for retningslinjer for hvordan byen vil bruke lys estetisk
-
bør lage en lysplan for byen
-
behov for å rydde opp visuelt, fjerne lysforsøpling
-
lys vil forsterke byens identitet, tilhørighet og tilgjengelighet
-
hva skal til? kvalifiserte retningslinjer, planlegging, politisk
vedtak via klare mål og kompetent presentasjon er basen for vellykket
integrasjon med individuelle uttrykk
Simon Quin
(ATCM)
-
samarbeid i og for sentrum
-
town city management
-
the uk experience
Hvordan kom vi dit vi nå
er?
-
hadde ledige lokaler på 70-80-tallet, og folk flyttet ut av byene
-
ingen investeringsvilje, verken fra offentlig eller private
-
eksterne kjøpesentre vokste frem på 90-tallet
-
studietur; US-modelen
passet ikke for Storbritannia (besøkte Atlanta)
-
satset på en kontinental modell; med folk i byene
-
offentlig planlegging ble endret: sentrum skulle prioriteres ift
utbygging og utvikling
-
fikk med det offentlige og startet
TCM
(Falkirk og Reading som de to første byene)
-
deretter: geo-fokus, strategisk, fikk med byens eiere/brukere,
urban policy
-
i dag: mange ulike former for
TCM
(både og, i mellom ytterkantene)
-
nå: rendyrkede partnerships: eiendomsbesittere, store
arbeidsgivere, det offentlige, næring
-
viktig å få leiligheter inn i sentrum, som da blir kunder til
næringslivet og lever urbant
-
Leeds; doktorer etablerer seg utenfor (for attraktivt og dyrt i
sentrum)
-
Manchester; utbytting i eksisterende bygninger; offentlige kontorer
bort og leiligheter inn
-
store investeringer i sentrum, brukte offentlige ”funds”, og bygget
opp sikre/pene områder
-
”glade kunder gir blomstrende handel”
TCM
i dag og fremover
-
det offentlige sier at det burde gjøres
-
mer enn 500 slike byer i Storbritannia
-
alle gjør forbedringer - mange ulike 'remit' og ansvar
-
managers får bra/dårlig lønn ift deres resultater i byen
-
akkrediterer tcm (stjernesystem) og akkrediterer tcm managers
-
skal satse på
US Bids fremover nå (hele Storbritannia)
-
satser på partnerskap, strategisk utvikling og samhandling
-
ønsker å tilrettelegge tcm som fag, med akademisk utdannelse
-
dette vil gi muligheter for videreutvikling og karriere
-
skal levere “urban policy”; 12 regionale showcases, best practice
guides, awards, off støtte
BIDs
(Business Improvement Districts)
-
handler om økonomisk investering og satsing, og lokale forbedringer
-
dette er tilleggsutvikling - og ikke overføring av offentlig ansvar
-
alle må betale deltakeravgift - og vedtakene gjøres ift planer og
enighet
-
22 pilotprosjekter i England og Wales (første votering om å ha Bids;
gjøres i des 2004)
-
Storbritannia skal lage et nasjonalt Bids register (forventer 300
Bids i UK
om 5 ar)
-
nå: rendyrking av strategisk partnerskap begrenset av bids
-
bindende vedtak ut fra vedtatte planer og bruk av tcm og town
centre managers
-
vil satse på ”park & ride” tilknyttet byer og bysentrum
-
krever full og detaljert planlegging
-
internett: www.atcm.org og www.ukbids.org
Hanne N. Berntzen
(styreleder BYEN
Stavanger)
-
om stavangermodellen
-
laget rapport for sentrum i 2001
-
åpningstider og service var viktig
-
engasjerte Bruno Christensen (DK)
-
satte opp 25 punkter og eget organ for samarbeid for sentrum og
eget planprogram
-
kommunen, næringsforeningen, gårdeierne, handel, kultur og
restaurant
-
skulle styrke offentlig og privat virksomhet i regionens, og bli
forbilde i Skandinavia
-
var i Birmingham og Manchester; som satset på sentrumshandel og
opplevelse
-
det å være unik og bygge opp god service og bra infrastruktur
-
vil ha juleåpningstider (2004) til kl 19.00 blant 90% av butikkene
-
har også mål om åpningstider (2006) til kl 20.00, og skal forsøke
med søndagsåpent
-
vil ha nye konsepter, spenstige butikker (Sara mv) og opplevelse
-
vil heve byens image og fasade utad
-
økt standard i butikkene, dvs
vareutstilling og service (premierer årlig ”beste butikk”)
-
korttidsparkering inne i sentrum og langtidsparkering i
utkanten/utenfor
-
behov for 500-1000 nye p-plasser i sentrum
-
ser ut konkrete behov, omrader og innhold på ulike tomter
-
kollektivtilbudet i byen må forbedres
-
vil ha 300 subsidierte fleksikort til ansatte i sentrum
-
planlegger ”tusenårsstedet” og promenade og gjesteravn (økt
aktivitet inni)
-
ønsker bedre drift ift søppel (vil se på muligheter for Bids)
-
byen skal blomstre (vil skape stemning og atmosfære)
-
skal lage egen plan for belysning (estetikk og sikkerhet)
-
vil skape investeringslyst for nye virksomheter i eksiterende
bygninger
-
nytt city varehus (økt salgsvolum)
-
vil engasjere gårdeierne
-
Breigaten som designgate (case)
-
Øvre og Nedre Holmegate med kuul kultur
-
Nytorget og Kongens gate med etnisk kultur og internasjonal handel
-
Vil at byen skal bli ”festivalenes by”
-
aktivitetsplass utenfor oljemuseet
-
ønsker barn og unge til sentrum
-
Skagenkaien kan bli ”stillegate”, med rolig trafikk
-
kulturakse fra domskirken og til halvøyen, og kino på Holmen
(brannkvartalet)
-
viktig med markedsføring og kommunikasjon, med felles finansiering
-
fremdrift gjennom et 3-årig hovedprosjekt og en operasjonalisert
handlingsplan
-
kjøpesenter tankegang; organisering, pol aksept, felles organ inkl
alle interesser i sentrum
Morten Knutsen (Haugesund sentrum
AS)
-
informasjon som suksessfaktor
-
intern markedsføring og ansikt utad
-
strategi; analyse, strategisk posisjon, hovedstrategi,
kjernebudskap osv
-
konkret; byvertordning, informasjon, nettsted, skilting,
markedsføring osv
-
byvertordningen startet opp i august 2004, både vekter og vert,
tydelig uniformert (info-i)
-
byverten skal være passiv på oppfordring i det offentlige rom
-
kan fungere som hittegodssentral fra butikkene
-
kart og veiviser/guide: inneholder handel, kultur, service,
parkering, destinasjonskart
-
guiden: 50/50 annonser samt redaksjonelt, skryter og synliggjør
mangfoldet i sentrum
-
guidekonseptet kostet 300.000, ble distribuert gratis (20 kr) til
alle byens innbyggere
-
guiden gir en oversikt over alle virksomheter i sentrum (også
ikke-medlemmer)
-
medlemmer får: 25% annonserabatt i guiden og 50% rabatt på
byvertordningen
-
nå jobber vi med evaluering og forbedringer av guiden ift neste
utgivelse
-
planlegger en webside med 3D bilder fra ulike utsalgsstedene
-
database med full kontaktoversikt (oppdateres av butikkene selv,
via internett)
-
nettstedet skal også tilby: butikkoversikt, digitalt gavekort (inkl
saldo for brukerne)
-
nettstedet skal også tilby: konkurranser, aktivitetskalender/hva
skjer, rabatter for ansatte
-
bymontre/skilting over bransjer og beliggenhet ute i gatene, på
kai, koll.sentral og i p-hus
-
markedsføring gjøres gjennom barteringavtaler, samarbeidsavtaler og
bred distribusjon
-
budskapet gis også via ordinær annonsering, radio/tv, buss/taxi,
hoteller, turistinfo
-
guiden legges ut ”over alt”, og er tilgjengelig for alle
-
utplassering av infodisker på knutepunktene (om byinfo)
-
mulig tråløst nettverk fra nettet og til pc/palm/ mobil i fremtiden
(info, SMS tjenester)
-
satser på merkevarebygging av sentrum, og ønsker å gi stolthet for
sentrum
Leif A. Lier (Hafslund sikkerhet AS)
-
om kriminalitetsutviklingen i Norge
-
er organisert kriminalitet en fare for samfunnet?
-
Norge har økt organisert kriminalitet
-
drap derimot, er stabilt (30-40 pr år)
-
overvåkingskamera; kvaliteten er veldig viktig
-
seddel utmatere for pengesedler i bankskranker
-
pengeskap med ”time-lock”
-
miniampuller med farger på sedler
-
ran av banker ble da vanskeligere og ”forsvant”
-
et gjennomsnittlig ran tar ca 50 sekunder
-
hva ble da det neste etter bankran?
-
utpressing, ran av verditransport og tellesentraler)
-
trusler/utpressing mot store firma, bankdirektører (truer barn og
familie)
-
hvem er disse? de kriminelle fra før og er unge menn
-
disse er en trussel mot demokratiet
-
de ønsker respekt, bruker pengene til hvitevasking, og oppretter
respektable firmaer
-
de oppretter gjerne entreprenørfirma, som underbyr i
anbudskonkurranser
-
guttene er gjerne ”greske guder” av utseende og trener mye
-
de får kanskje kontakt med en politikvinne, og lurer til seg
fortrolig dokumentasjon
-
”organisert kriminalitet” defineres gjennom en 11 punkts detaljert
liste (kjennetegn)
-
”Tveita-gjengen”; først småkrim, gikk ”skole” i fengsel, så grovere
krim, og ran og drap
-
organisert kriminalitet preges av strategisk planlegging av grove
ran
-
de er tungt bevæpnet, og ransutbyttene er ofte store
-
de kan blir tatt på DNA-analyser,
men de tyster aldri (frykt om a bli drept)
-
hvem er ”disse”?; man vet ikke hvem som star bak, men man har
sterke mistanke
-
de er strategiske, smarte planleggere – krigere
-
de skaffer seg info lang tid i forveien; om rutetrase,
bygningsinformasjon om ransstedet
-
de stjeler store/raske biler (står i garasjer opptil ett år), leier
sjåfører (trener rally-kjøring)
-
de anskaffer våpen (tyveri), utstyr (hjelmer, vide kjeledresser) og
annet utstyr
-
de leier inn ranere (”soldater og kommandoleder”, gjerne med
krigserfaring)
-
prosessen; gjennomføring + flukt + pengeoverføring til en pengemann
og til utlandet
-
pengene brukes så til internasjonal narkohandel eller plasseres på
utenlandske børser
-
politiet har behov for bedre utstyr og videre fullmakter mht
personovervåking
-
problemet er at dette hele tiden blir ”stoppet” av datatilsynet og
de kriminelle får fortsette
-
organisert kriminalitet innen EU
(4.000 grupper og 40.000 personer i 15 land i 2003)
-
nå når EU ble utvidet til 25
land i 2004, er tallene enda høyere
-
bilkrim NOR (15.000 stjeles pr år,
hvorav 1.500 forsvinner til Russland, Balkan og Afrika)
-
bilkrim EU (400.000 biler
borte pr 2003 - dvs at det stjeles 1.200 biler pr dag)
-
politiet må ”forhindre” og ”forebygge”
-
MC (Hells Angels/Bandidos/Outlaws, samarbeid mellom Oslo, Østlandet
og Gøteborg
-
Miljøene driver med narko, bestillingsdrap, tyveri (barberblad,
tobakk, sprit, biler mv)
-
menneskehandel (trafficing; kvinner) til og i Oslo, seksuelt ift
barn og barneporno
-
politiet driver kontinuerlig overvåking av webbesøk i Norge
(barneporno)
-
jobber også mot menneskehandel og innsmugling av utenlandske til
Norge
-
det er hele tiden viktig at politiet er og jobber pro-aktivt
-
politiets behov; informanter/vitnebeskyttelse, og bedre
analyseredskaper (puslespill)
-
politiets behov; sambandtjeneste (dekke problemområder)
-
politiets behov; JIT - teams
(felles etterforskningsteam), regionale problemområder (alb)
-
Politiforeningen; det er behov for ekstra 500 mill pr år
-
Oslo Politidistrikt fikk kun 29 mill siste år (mens 80-90% av org
krim skjer i Oslo)
-
Oslo har dårlige biler med sikkerhetsutstyr, radiosamband og våpen
(oppgradering koster)
-
foreløpig ingen nye/økte politiske penger over statsbudsjettet
-
politiet får beskjed om å leve/drifte/utvikle tjenesten innenfor
egne, fastsatte budsjett
-
ikke særlig optimistisk mht fremtidens sikkerhet…
Sentrumskonferansen 2004 avsluttes
Sentrumskonferansen 2005 informeres
Sted: Lillehammer
Dato: 13.-15. september 2005
Stikkord: Handel, miljø og kultur i sentrum
|
