|
Porsgrunn- Småbyen med urbane
kvaliteter.
En byutviklingskonferanse med
fokus på muligheter.
Momenter til innlegg med tema
Liv i byen. Det viktigste er dagens situasjon, men for å forstå viktigheten av
hva vi foreslår og hvorfor vi er der vi er, så må historien med.
Innledning.1.
Vi verdsetter sterkt at Porsgrunn Kommune har
som motto: Sammen om Porsgrunn. Det gir seg uttrykk i at vi får lov til å
samarbeide med mange om byutviklingssaker, og at både administrativt og
politisk ledelse oppfordrer til felles løsninger i byen. Vi ønsker spesielt å
gi Etat byutvikling en honnør for godt samarbeid både i forbindelse med denne
konferansen og generelt i saker som angår utvikling av byen
Vi vil også gi utrykk for at samarbeidet med de
private utbyggere og investorer, som ligger i løypa, eller sonderer terrenget
for en satsning i Porsgrunn, er en interessant og givende prosess som vi håper
har gitt, og gir resultater, og forhåpentligvis bedre prosjekter.
Innledning 2.
Det vi
ønsker å fokusere på her i dag er samlet i 4 punkter:A
/70-80 tallets utvanning av livet i byen, både dag og kveld, og systemskiftet
i varehandelen. B/ Porsgrunn
kommune vil satse mer på byutvikling i sentrum, midt på 90 tallet.
C/ Hva er dagens utfordringer i å
få mer liv tilbake til sentrum. Den indre del av sentrum må få noen større
magneter på plass, sammenbygninger, treffsteder, magasiner, parkering under
bakken D/ To scenarioer: den
koselige og/ eller den dynamiske, og et sterkt ønske om å få planene satt ut i
livet snarest.
A/
70 og 80 tallets utvanning av livet i byen, og systemskiftet i varehandelen.
Byen og sentrum har vært igjennom flere epoker,
hvor det mest typiske i 70-80 tallet var at boligene skulle ikke være i
sentrum men på Stridsklev, eller Borgeåsen. Tilbake til naturen. Det medførte
at sentrum ble fraflyttet, og fungerte stadig mindre som samlingssted og
sosialt sted for mennesker. Det er menneskene som gjør sentrum, ingenting i
byen fungerer hvis menneskene er fraværende. Vi snakker ikke her bare om
handel, men kultur, miljø, cafelivet,
opplevelser, sosiale relasjoner mellom
mennesker. Det som sentrum er til for i tillegg til å være bosted er å være
treffstedet og behovsdekker for alle aldersgrupper både dag, og kveldstid.
Den satsningen som ble gjort på nye hus og
boliger utenfor sentrum, gjorde at sakte men sikkert ble livet i byen
utvannet, og flere spurte hva er det som skjer ? Hvor er alle menneskene hen?.
Når vi i Norge ikke akkurat er de meste sosiale mennesker i verden, og ønsker
å sitte hjemme å se på TV, eller tilnød reise på hytta for oss selv, blir
situasjonen den at frustrasjonen brer seg blant de som ønsker mere liv i byen,
og noen samling blant aktørene i byen om innsats for å forbygge eller bøte på
situasjonen var sporadiske og lite gjennomtenkte. Det var heller ikke ønske
eller forståelse for å sette inn økonomiske midler for å gi sentrum et løft
f, eks i miljøsammenheng. Vi var ikke klar over hva vi eventuelt da skulle
gjøre, og buss og lastebiler hadde jo i alle år gått i Storgata så det skulle
de fortsatt selvfølgelig gjøre. Den mangel på forståelse av hva utfordringene
besto i framover ga seg også utrykk i en riving av flotte hus med særpreg i
sentrum, og flere ble erstattet med klosser som ikke akkurat har store
estetiske verdier.
Dette viser at vi har epoker i byens utvikling
som er resultat av datidens tenkemåte, og som gir som resultat at sentrum
fikk seg noen ”kraftige på trynet”
Fra begynnelsen og midten av 80 årene fikk
varehandelen i Norge og Norden, et systemskifte som også fikk innvirkning på
livet i sentrum.
Alt skulle være ekspansivt, og som et resultat
av bedret økonomi i husholdningene og landet, ble deler av varehandelen
sentralisert til kjeder som kjøpte seg omsetning og plasseringer. Det som før
var enkeltstående kjøpmennsforetak, ble satt inn i et system som ble samkjørt
fra en eier ,med felles innkjøp, markedsføring og firma. Dette ble satt i
system på flere bransjeområder, og var i og for seg ikke negativt, særlig ikke
for kundene, men medførte at de foretak som tidligere drev i liten skala som
en fiskebutikk eller drev med salg av blomster på torvet fikk store problemer
med å drive videre fordi kundene handlet disse varene andre steder, og som
regel til rimeligere pris. Kunden er jo helt suveren i valg av sted for å
handle, og lojalitet i valg av handlested er et ord som har stadig mindre
verdi.
Fordi vi har en vestlig måte å tenke på, og at
varehandelen er dynamisk, dukket det opp på midten av 80 tallet flere større
kjøpesentra, og varehus, hvorav flere av de lå langt utenfor sentrum. Det
medførte en enda større utarming av sentrum, og kundene fikk flere store
alternativer for å avlegge et besøk, hvorav flere lå slik til at de ikke hadde
noen sammenheng med byen, og var derfor med på at det ikke var noen
synergieffekt tilstede. I dag kan du faktisk handle det meste på
bensinstasjonen, og netthandel er neste steg på stigen. Det viser at vi har
masse utfordringer framover.
Dette sies ikke for å gi inntrykk av at en
ønsker seg tilbake til de gode gamle dager, i den grad det er mulig, fordi
utviklingen i sentrum og varehandelens betingelser var og er resultat av et
samfunn i omskiftning, hvor store økonomiske interesser styrte en utvikling
som var identisk med hva andre samfunn i verden opplevde på samme tid. Det
henger sammen med teknologisk og samfunnsmessig utvikling som en skal ha et
åpent sinn til skjer. I de fleste tilfeller er det som regel mer fornuftig å
medvirke til endring, enn å grave seg ned i gamle fordommer, og derved
protestere på en utvikling som allikevel kommer. Det som da er poenget er at
byene ved hjelp av en strategisk arealplan kan medvirke til at utviklingen går
i den retning vi ønsker, og ikke at alt flyter utover uten mål og mening.
I Grenland som er vårt handelsområde fikk vi
stor satsninger på varehandel mellom byene, mest typisk er Kjørbekkområdet,
og varehandelen i områder som Stathelle, Langesund, Gulset, Borgeåsen/Hovenga
tok markedsandeler fra flere byen en Porsgrunn sentrum.
Det kan tenkes at etableringer av foran nevnte
er et resultat av nødvendighet, og reguleringsmyndighet har ønsket utvikling
for enhver pris, men resultatet er at vi har etableringer som i dag dekker
minst 2 ganger folketallet i Grenland, og mye av dette ligger slik at kunden
må kjøre med bil for å komme videre til sentrum. Konklusjonen er helt klar,
valg av sted for nye etableringer var sterkt usosialt, fordi vi ikke bor nok
antall mennesker i området til å få liv alle steder på samme tidspunkt. Vi
snakker jo ikke om at menneskene kun skal få tak i varene, det kunne vi laget
fra et lager sentralt i byen, vi snakker om relasjoner, miljø, og opplevelser
for mennesker i sentrum.
B/
Porsgrunn Kommune vil satse
mer på byutvikling på midten av 90 tallet.
Hvorvidt det var forutseende politikere eller
press fra grupperinger i byen, er ikke avklart, men selve støtet til en
radikal ny måte å tenke på i sentrum var Porsgrunns politikeres vilje til å
tenke nytt og var også villig til å investere i sentrum. Dette hadde også en
sammenheng med at forbruket av areal til den form for boligbygging som hadde
vært praksis i lengre tid ,kunne ikke fortsette fordi det ville i så fall
legge beslag på viktig friareal, som var ønsket bevart som fellesareal for
framtiden. Derfor kom ideen med fortetting i sentrum opp som et resultat av
flere innspill, også fra flere sentrumskonferanser, og forslag fra
enkeltpersoner på samlokalisering på flere steder i byens sentrum.
Varehandelens Høyskole lagde på oppdrag av VIG en stor analyse i både i 92 og
i 97 hvor konklusjonene var entydig: Samlokaliser, fortetting i sentrum,
større bransjemiks, flere boliger til sentrum, satsning på kultur som faktor
for samling av mennesker, miljøfaktorene i byen må økes.. Det som er
inntresant å se er at nettopp de steder som er foreslått er de steder som vi i
dag presenterer som aktuelle magasiner, eller som er de faktiske
utbyggingssteder som er i gang eller skal startes.
Det ble etter hvert en forståelse at nå var
det sentrums tur til å få fokus på miljø, kultur,
handel, boliger, gater, veier, parker, og ønsket
var pånytt å få det gode livet tilbake til sentrum. Sentrum har nemlig noen
basiskvaliteter som en flerhundreårig tradisjon, har en identitet og en sjel,
og kan tilby miljø og opplevelse, hvis noen jobber med saken. Dessverre så
trodde mange at byens liv gikk av seg selv og var ikke nødvendig å gjøre noe
med.
Situasjonen er faktisk at hver dag, og hver
periode må draes i gang av de som ser betydningen av fellesskapets interesser
i sentrum.
Det var flere bykonferanser, og utenlandsreiser
for å samle informasjon, som satte søkelyset på hva vi sammen skulle få til i
byen, og disse konferansene var forutsetningen for å få opp lyst og vilje til
en satsning. Porsgrunn Handelstands forening og senere Porsgrunn Min By fikk
anledning til å være med i et samarbeid med kommunen for å få opp planer og
forståelse for en satsning på sentrum. Det setter vi stor pris på, og berømmer
kommunen for å ville spille på lag med aktørene i byen
Første skritt som var synlig var en satsning på
Rådhusplassen som ble renovert og stenlagt, samt beplantet og satt opp lys og
flagg. Dette var i og for seg en positiv sak, som ble bra, men når kommunen
ville gå videre, og renovere deler av Storgata, med avgrensning av gående og
kjørende en vei, ble kjøpmannen i gata redd, fordi dette var noe nytt og
ukjent, og Storgata måtte for all del være kjørbar i begge retninger. Det
viser seg i ettertid at når renoveringen var ferdig så ble resultatet meget
bra, og all form for kritikk borte. Det er en lærdom vi skal merke oss, alt
nytt er ikke farlig, men det må gjøres med medvirkning og informasjon.
Kommunen har også i perioden fått opp en bra
Strandpromenade, som danner en fin ramme i forhold til elva, som for øvrig er
en av de store kvaliteter som vi har i byen. Det vi her savner er å tilføre
Strandpromenaden flere stopp underveis hvor det er virksomhet av en eller
annen art. Det simpelthen roper på etablering i det som i dag er bakgårder
av mindre foretak som cafeer, utstillinger, keramikkverksteder, eller maritimt
utstyr. Et stort behov her er å få opp bedre brygge fasiliteter og vi håper
at det kan legges ut flere Pir ut i elven, f,eks ved den flotte brygge saken
som har blitt gjort ved innhakket ved siden av Vesta bygget.
Vestregate ble også lagt med brostein og flotte
lykter samt bymøbler ble montert, og Vestregate ble plutselig en flott gate.
Kommunen har også i den senere tid renovert
flere områder, nevnes kan Storgata nedover og forbi Down Town, og fått opp
undergang under bybroa.
Det er i perioden også renovert flere bygg i
byen, både av kommunen og av private eiere, og vi syntes at interessen for å
få pusset opp bygninger i sentrum nå er inne i en positiv periode, og det er
forståelse for viktigheten av et slikt arbeide. Vi verdsetter sterkt viljen og
lysten fra huseiere om å gjøre sine bygninger fasademessig pene, enten ved
ombygninger og renoveringer, men enkelte hadde blitt vesentlig bedre bare så
enkelt å male fasaden.. Det pene for øyet er en faktor vi ikke skal kimse av i
sentrum, det er en stor miljøfaktor som gjør at mennesker trives, og kommer
tilbake senere. Hvis en i tillegg ville spandere noen oppheng av blomster på
sommertid på fasaden ville vi få en by som strålte av optimisme og glede. Vi
vil bemerke at kommunen også her ligger i front, og bruker tid og penger på
blomster i sentrum sommertid.
C/ Planene som er til
behandling eller på tegnebrettet, samt friske innspill om magasinløsninger og
sammenknytninger i Storgata.
De planer som kommunen og private utbyggere har
i dag, som Kjølnes, Kammerherreløkka,
Festplassen foran Rådhuset, Osebroområdet,
Kulturhus, Gamle Brannstasjonen, Bratsberg Bruk, Brugata, Parkeringshus på
Down Town, Vessia Brygge, for å nevne noen , er alle positive forslag som vil
berike byen på en god måte. Dette er fortetting satt i praksis, og gir mening
til et begrep som en småby med urbane kvaliteter. Det vil ta for lang tid å
kommentere hver enkelt , men noen forhold bør nevnes: Vi syntes det ikke er
riktig å benytte gamle Urædd til annet enn en videre satsning på
næringsvirksomhet, i retning av storhandel. Dette fordi alternativet til
storhandel plasseringsmessig da vil være utenfor byen, og da har vi gjort en
stor feil, og får ingen kommunikasjon i handel med sentrum. Det gjør en på
gamle Urædd. Vi kan også hvis det kommer opp flere forslag om etableringer i
gangavstand fra byen, som ønsker større arealer frittliggende, gjøre
kompromisser på områder som Skippergata, og på begge sider av elva, fra
Kulltangen bru Øst og Vest.
Et lite prosjekt som kunne bety en kvalitet i
byen er å gjøre om den plassen som i dag er plen nedenfor Hotell Vis mot
Storgaten, her roper det simpelthen etter initiativ til å grave inn fra gaten
og få på plass dette området til boder, servering, og en liten scene. Med et
lett tak over plassen har en verdens beste område for aktivitet, midt i
sentrum, som i dag ligger helt øde og forlatt. Park er bra, men ikke over alt.
Vi ønsker allikevel spesielt å peke på et område
som vi mener er av avgjørende betydning for videre vellykket handel i sentrum,
nemlig to større prosjekter i Storgata med sammenbygninger og revitalisering
av struktur og omgjort til magneter av litt større betydning. Vi tør påstå at
byens utvikling avhenger av viljen og lysten til å få disse planene på plass i
løpet av få år. Vi snakker da spesifikt om området fra Dyring til Stangsgate
og Nordentorget til Domus. Samt området Hammondgården til Elexia, gamle Jan B
Eriksen.
Vi ønsker å peke på at fordi handelsstrukturen
og eiendomsforholdet nå tilsier en sammenknytning av gårder innen to
spesifikke områder, vil vi gjerne sette fokus på en slik satsning. For å
trekke til oss nye næringsdrivende og derav nye aktuelle foretak må vi komme
opp med langt bedre tilbud en vi har i dag i de arealene som Storgata kan
tilby. En satsning på tørrskodde magasinløsninger over flere plan vil gi som
resultat at mennesker igjen trekkes til et viktig område, for ikke å snakke om
hvilke fordeler en slik satsning har markedsmessig og driftsmessig.
Det vi foreslår konkret er sammenbygninger og
glasstaker over eksisterende gatestruktur.
Gjort slik at bygningene i hovedsak beholdes men
arealet i gateplan gjøres til fellesareal for cafeer, boder, utstillinger,
salg, underholdning,i det hele tatt en helårs plass for mennesker.
Andre etasje vil da bli knyttet til med lifter
eller heis, og utleieareal kan utnyttes langt bedre enn i dag, også med langt
større fortjeneste for utleier. Det er mange referanser til lignende
satsninger i Norge. Tønsberg; Drammen, Trondheim, Bodø, Harstad, for å nevne
noe prosjekter som ligner.
Vi drister oss til å si at næringslivet i samme
område vil ha stor nytte av en slik satsning fordi det vil akkumulere
mennesker i langt større scala. Vi må også nevne parkering av bil som en
faktor i denne satsningen som må være tilstede, og vi kommer opp med forslag
om parkering under bakken i spesifikke områder som ligger i tilknytning til de
foreslåtte sammenbygninger.
Vi drister oss også til å si at da faller en
satsning på gågater på plass i Byen, noe som har vært mye debattert i senere
tid, og at vi da bruker Sverresgate som mategate til byens foretak. Vi ønsker
å si at årsaken til våre forslag er samtaler med aktuelle eiere i området som
har ivertfall nikket på hodet og sagt at dette er interessant. Enkelte har
gått videre og har konkrete ønsker om å sette i gang på flere felter.
Denne satsningen blir slik vi vurderer
situasjonen, analysert i neste bolk, men vi mener at den er absolutt
nødvendig, og det pre som byens næringsliv skal leve på og av framover.
D/
To scenarioer: Den koselige
og /eller den dynamiske, og et sterkt ønske om å få satt planene satt ut i
livet.
Vi har i byen i dag en unik mulighet til å
virkelig fortette byen på en god måte, ved de mange gode prosjektene som er
godkjent , eller er til godkjenning. Imidlertid er det grunn til å peke på at
næringslivet har en del spesifikke ønsker og krav, fordi de ikke bare skal
leve i byen men av byen.
Det er slik at vi innbyggere i byen som
privatpersoner har litt ulike oppfatninger av hva som er viktigst, og viser
seg i at enkelte syntes å mene at den koselige faktoren er alt i byen. Det at
privatpersonene kan rusle rundt i byen, stikke innom en cafe, se på trær og
blomster, rusle langs Strandpromenaden, se på utstillinger og kunstverk, er
alt sammen slik vi alle ønsker det skal være, men gir lite grunnlag for
vellykket drift av forretninger i sentrum alene. Det er positivt at flere
mennesker vil bo, og oppholde seg i sentrum, både på dag og kveldstid , men
tilrettelegging for utleie og handel bygger på de koselige verdier, men går
langt utover dette.
Det må ligge muligheter for fortjeneste, og det
oppnåes bare når vi har nok antall mennesker i byen som også definerer seg som
kunder, og disse kundene er vi avhengig av kommer fra et større område i
Grenland og Telemark. Vi har i dag en omvent handelslekkasje til Porsgrunn,
hvor vi har nærmere 140 % dekning sett i forhold til innbyggertallet. Det vil
si at Porsgrunn fordi den ligger midt i Grenland har opparbeidet seg over
mange år en fordel vi ønsker å beholde og gjerne utøke. Det vil da si at
varetilbudet, service, fagkunnskap, priser, etc, må være helst bedre en de
områder vi konkurrerer med, men det viktigste er at miljøet i byen stimulerer
til handel. Vi opplever i dag at kunden har mange muligheter i valg av
handlested, og svært få har lojalitet til fast handlested, slik at det må
ligge en egen magnetisme for å trekke til sentrum. Kunden prioriterer i
tillegg til forannevnte, nok med parkeringsplasser og tilgjengelighet, samt at
vi i Norge har mange måneder med dårlig og kaldt vær som gjør at kunden etter
hvert har blitt vant til å gå tørrskodd i større enheter, slik at den mor med
barnevogn, eller bestefar med stokk, vil ikke prioritere sentrum ute, for det
betyr ubehageligheter i forhold til å gå inne i et magasin eller varehus.
Trygghetsfaktoren i forhold til at en securityservice kan etableres blir også
en viktig faktor.
Denne magnetisme tror vi en sammenbygning av
lokaler kan bli i byen. Vi har dessverre fått en utvikling som tilsier at de
små koselige lokalene vi har i sentrum ikke er de enkleste å få leid ut ,og
leieprisene er lave i landsammenheng, slik at utleier ikke har noen
målsettinger om renovering og nybygging slik det driftes i dag, rett og slett
fordi det ikke ligger noen økonomi for utleier til å se på renovering eller
utbyggingsplaner. Vi har derimot muligheter i landsammenheng til å trekke til
oss litt større foretak, men de ønsker mer og bedre plass enn hva vi kan tilby
i dag i sentrum. Derfor også samregulering i magasiner for å tilfredstille
dette.
Vi vil også peke på den gevinst det er på
driftsiden i noe større enheter, også på markedssiden er det innsparinger å
hente, og alt gir bedre resultat for både utleier og forretning
Vi registrerer at det har blitt disponert flere
lokaler i sentrum i dag til service rettet virksomhet. Bank og forsikring som
har i enkelte områder en stor flate, vil med stor sannsynlighet kunne trekke
seg noe sammen, som en følge av utviklingen i disse bransjer, og det gir
åpning for butikker som har åpningstider og gir kunden opplevelser i større
scala . Bank og forsikring, samt cafe og restaurantvirksomhet er viktige
elementer i sentrum av byen, men vi ønsker å bli forstått riktig når vi sier
at etablerings utviklingen i sentrum av Porsgrunn, og mange andre byer i Norge
de senere år har dessverre vist en tendens til å få på plass nevnte
virksomheter, og at solide handelsforetak ikke i samme grad har blitt
etablert. Årsaken til det kan være to grunner, enten har byen ikke vert
flink nok til å trekke til oss disse foretak, eller vi har ikke hatt
tilgjengelig og tiltrekkelig areal som de syntes er bra nok til å etablere
seg på. Det kan være kombinasjoner av begge deler, men vi tror at siste
argument har størst verdi.
Vi ønsker selvfølgelig å videreutvikle de mindre
frittstående forretninger, eller kafeer, eller små verksteder i bygata, og
trenden viser at vi må ha en blanding av både store og små for å få den rette
bransjemiks og tiltrekningskraft. Det er veldig hyggelig å se at flere er i
gang med enkeltstående foretak som er unike og litt spesielle for å
tilfredstille publikum og kundene.. Dessverre så kan ikke byen fungere på
premisser som sier at hvis vi fikk på plass en fiskebutikk og en som solgte
blomster på torget, så var alle sorger slukket. Disse hyggelige innslag må
være krydder i tilværelsen, når de litt større lokomotivene er på plass.
Vi ønsker også å peke på at et forslag om et
kulturhus i byen samler stor velvilje og interesse, og planen foreløpig om å
legge den på Østre brygge forstreker egentlig vår mening om å bruke elvesiden
til noe fornuftig. Sammen med Tusenårstedet og trapper ned til Østre Brygge
kunne dette bli toppen av kransekaka i byen. Kultur er den enkeltfaktor som
gjør byen til opplevelsessenteret som mennesker søker i stor scala. Når det
gjelder elvesiden har vi et stort ønske om å videreutvikle områdene langs
bredden, slik at mennesker ikke bare går eller sykler forbi, men stopper opp
og bruker stedene. Her har vi en unik mulighet i Porsgrunn. En trenger ikke
reise lenger en Tønsberg for å se hvordan de har utnyttet vannsiden av byen
til noe meget fornuftig og sjarmerende.
Vi har store målsettinger med å komme fram til
en snarlig avklaring over hva som nå kan settes i gang. Vi er utålmodige
etter å se prosjektene settes ut i livet, og vi tror derfor at en påvirkning
overfor utbyggere og investorer må intensiveres. Det er hyggelig å legge
planer, og reguleringssaker kan være en god sak å holde med på. Vi ønsker å
peke på at prosjektene må realiseres, og derfor trenger vi noen til å ta
ballen videre fra tegnebrettet eller godkjenningen. Hvem gjør det folkens?
Vi snakker ikke bare om investeringer, fordi
prosjekter som er gode nok kan alltid finansieres, det vi snakker om er
partene i byen som har utvist interesse, og flere utenfor byen som lukter på
planene, må få drahjelp av kommunen i en eller annen form. Vi ønsker ikke å
komme opp med tall eller løsninger her, men kommunen kan igjen bevise at de er
framsynte og de første til å gjøre noe med byen videre, slik de har bevist
flere ganger tidligere.
Vi satser på at prosjektene er så gode i seg
selv at de realiseres, og medvirker gjerne i den videre prosess til byens
beste. Når de riktige forutsetninger etter hvert kommer opp med samarbeid
mellom aktørene og bortfall av investeringsavgift samt fallende rente vil
faktisk flere komme opp med beslutninger som er positive for byen. Det er
ivertfall det vi satser på vil skje.
Det er nevnt byjubileet i 2007 som en milpel for
videre satsning på byen, vi mener bestemt at vi har maksimum 2 til 3 år på oss
i denne revitaliseringsprosessen som nå ligger på beddingen i vår kjære by
Porsgrunn.
Vi har en dugnad framover folkens, en spennende
revitalisering for byen, dette blir bra når vi jobber i sammen
Innlegget er lagt ut på
www.porsgrunnminby.no
Planskissene er utarbeidet i et samarbeid
mellom:
Porsgrunn Handelstandsforening og
Porsgrunn Min By AS
Porsgrunn 140202
Lars Iver Larsen.
|
