Byvitalisering

NORSK SENTRUMSFORUM
Samarbeid mellom norske bysentrumsorganisasjoner.

Byvitalisering

På internasjonalt nivå foregår det samarbeid i mange ulike fora, som tar for seg byutvikling på ulike plan.

TOCEMA er en sammenslutning av interesseorganisasjoner fra Belgia, Frankrike og England. (Norge er her representert som styremedlem i EFTC)

I løpet av 2001 har TOCEMA arrangert ulike workshops og konferanser som har tatt for seg viktige og spennende tema innen byplanlegging og byutvikling.

Her følger et kort sammendrag av disse. Dette gir bare et lite innblikk i problemstillingene som er tatt opp til drøfting. Utfyllende informasjon kan fås ved TOCEMAS websider.

I februar 2001 ble det invitert til en tematisk workshop i Halifax og Bradford i England, hvor emnet var «Gjenbruk av tomme bygninger i bysentrum.»

Introduksjon

«Tomme bygninger i et bysentrum representerer både en trussel og en mulighet. De gir også et visuelt bilde av «helsesitusjonen» i et bysentrum. Bygninger som blir stående tomme over lengre perioder kan ofte føre til en nedadgående spiral når det gjelder omgivelser, manglende investeringer og økonomisk nedgang for en by.

På den annen side kan kreativt arbeid med nybruk av tomme bygninger føre inn nytt liv og gi inspirasjon til forandringer, noe som igjen kan gi et viktig bidrag til hele byens karakter.

I denne sammenhengen vil en møte mange utfordringer. Det vil være mange interessenter involvert i en slik prosess. Derfor vil det svært ofte være bruk for en leder som kan samle de rette personene som må komme sammen for å skape en visjon rundt et «problembygg». Denne lederen er nødvendig for å holde prosessen sammen og følge prosjektet frem til fullføring.

En sentrumsleder være en ideell samarbeidspartner i en denne prosessen. Han vil ofte ha et stort kontaktnett og tilgang til viktige eiendomsbesittere i den gjeldende by. Sentrumslederen vil trolig også ha en oversikt over de fysiske omgivelsene, og kjennskap til forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

En by vil kunne ha mange ulike typer tomme bygninger, med forskjellige eiere, noe som vi kreve ulike løsninger.

En sentrumsleder vil her kunne være i stand til å finne muligheter og til å unngå kriser, ved å ha en kontinuerlig oversikt over bygningsmassen og ved å påta seg den ovenfor nevnte rollen.

«Cases»

Disse studiene gir eksempler fra alle de tre deltagende landene. De belyser svært ulike former for «gjenbruk» - så vel som ulike typer bygninger som brukes.

Vi har tatt med eksempler på mixed use - retail & leisure, resturanter, managed workspace, residential accomodation, the culturel industries...., som er blitt nyutviklet fra en kino, tomme butikker, fabrikker, kontorblokker osv.

Vi har også sett på ulike typer sentre.

Det vil være for omfattende her å beskrive hver enkelt case, men vi tar med overskriftene for å belyse det store spekteret som var representert.

De ulike cases var som følger:

Fra Lille i Frankrike: Fra nedlagt kino til blandet bruk - detaljhandel, restauranter, og hi - tec kino.

Roubaix i Frankrike: Fra ull - lager til kulturkvarter - vinylplate - bibliotek, øvingsstudios, kokeskole, leiligheter og mye mer.

Reigate i England: Fra tomme butikker til trivelige kafeer og restauranter - en vellykket «kveldsøkonomi».

Leicester i England: Fra kontorblokk til leiligheter - å bo over butikkene.

Liège i Belgia: Fra et gammelt Jesuitt College, som var vandalisert etter å ha stått ubrukt siden 1984, til det i 1999 ble tatt i bruk som The urban affairs department of the wallon region i Liège.

Charleroi i Belgia: Fra et gammelt posthus til bibliotek, konferanse og utstillings fasiliteter.

Liège i Belgia: fra et psykiatrisk sykehus til leiligheter for store familier med lav inntekt.

Marche- en Famenne i Beligia: Byen er en middelalderby som fra slutten av 1970 - årene mistet mye av sin kulturelle identitet. Arkitekturen ble ikke ivaretatt, asfalt dekket alle gatene, butikkvinduer dekket hele husfasadene osv. Casen beskriver hvordan dette ble snudd og byen i dag fremstår som et vakkert sentrum.

I dette arbeidet med «gjenbruk» av gamle bygninger kan en se viktige nøkkelpunkt, som kan være felles for mange prosjekter.

Private investorer kan bli interesserte i et område som har de rette visjoner og aktiviteter.

Visse forhåndskrav kan være nødvendig å imøtekomme, slik som oppgradering av omgivelsene, før et prosjekt kan starte.

En visjon er nødvendig for å bringe nytt liv inn i gamle arealer i et bysentrum.
Kreativ gjenbruk kan gjenskape karakteren i gamle bysentrum.
Anerkjennelse av arv er viktig, både for steder og for menneskene som har vært en del av den forhistorie som stedet har.
Gjenbruk av gamle bygninger gir muligheter for å øke mengden av mennesker som kan bo i et bysentrum. En slik økning vil gjøre et bysentrum levende, også om natten.
Bredt engasjement i bysenterselskap kan sikre større markedsføring for nye prosjekter.
Aksept for at bysentrum er ulike, noe som f. eks kan bety å ikke legge vekt på ekspansjon i antall butikker, men å vektlegge kvaliteten på det eksisterende.
For å konkurrere med store sentre utenfor sentrum, må et bysentrum bli sett på som spesielt.
Det vil være et behov for investeringer i å øke kvaliteten på de fasiliteter som er for offentligheten.
Den lokale politikken må være forutsigbar og konstant over tid. Det tar lang tid å gjennomføre byrenoverings prosjekter. Den enkelte kommune må i dette samarbeidet være i stand til å trekke inn fagfolk fra privat sektor, som kan ta del i ut - og ombyggingsprosjekter.
Det kan her være en rolle for en sentrumsleder på forskjellige stadier i prosessen i et initiativ.

Bruken av offentlige områder - en Workshop holdt i Liège ( Belgia ) i september 2001

Introduksjon

Offentlige områder er en del av vår livsstil og våre omgivelser. Vi er i kontakt med dem daglig, ofte uten å tenke over det. Offentlige områder er steder der vi oppholder oss og hvor sosiale møtepunkter, festligheter og protester finner sted.

Noen av disse områdene får oss til å føle oss trygge, mens andre kan få oss til å føle oss truet. Det finnes områder hvor vi helst ikke oppholder oss og det finnes områder som inviterer oss til en pause.

Historisk bakgrunn

I den vestlige kulturen gjennom middelalderen var mange daglige aktiviteter knyttet til handelen som foregikk utenfor hjemmet.

I det 18. århundret kunne en se en stadig større spesialisering i disse offentlige rommene. Disse stedene ble da til det rom hvor innbyggerne kunne oppholde seg og varer ble fraktet til. Så, i på slutten av det 19. århundre begynte turistene å ta i bruk offentlige områder.

I løpet av det 20. århundre ble det brukt større oppmerksomhet på den private sektor og den økte levestandarden resulterte i en mindre interesse i offentlige saker og offentlige områder.

Mange syntes å to at disse offentlige plassene var eid av «ingen» og at «ingen» tok spesielt vare på dem.

Det er ingen tvil om at innbyggernes manglende tilhørighet til offentlige plasser er hovedgrunnen til manglende renhold og vandalismen en her ser.

I 1970 -årene gjennomgikk byene en krise, forårsaket av økonomiske og sosiale forandringer.

I denne tiden ble de store forstedene til byene bygget, og bygrensene ble for alltid forandret. Det offentlige myndigheter tok ikke tilstrekkelig vare på sine eiendommer, nedrivning og oppbygning etter tilfeldighetens prinsipper var ofte dårlige eksempler til etterfølgelse.

I den senere tid kan vi se en fornyet interesse for det offentlig rom i våre byer. Hver enkelt av oss legger større vekt på omgivelsene og miljøet rundt oss, noe som sender ut signaler til myndighetene om å forbedre offentlige områder, som har vært nedprioritert i lang tid.

I dag erkjenner innbyggerne viktigheten og verdien av disse områdene som noe som er nøkkelelementer i vår bykultur, og som gir en menneskelig dimensjon gjennom å uttrykke det kollektive liv i vårt samfunn.

Et stort spekter av funksjoner

Offentlige områder er ikke bare en viktig og levende del av en byhistorie og et nøkkelelement i arkitektoniske og estetiske aspekter, de har også mange andre essensielle funksjoner og bruksområder.

Disse områdene er plasser der mennesker forflytter seg, hviler, slapper av og hvor man møter andre. De spiller en viktig oppdragende rolle, fordi denne bruken skaper en forståelse for og en identifikasjon med byen.

De har også et økologisk perspektiv, fordi de er de stedene i en by hvor vegetasjonen kan vokse og blomstre. I tillegg er de et bidrag til sosiale relasjoner, til den enkeltes velferd og de bidrar til et fellesskap og en stolthet blant byens innbyggere. Dette kan igjen føre til at spenninger og konflikter som måtte eksistere vil dempes.

Vakre offentlige områder gir i så måte et viktig bidrag i behovet for rekreasjon og fritid. De er av stor økonomisk verdi ved at de gjør områder mer attraktive og skaper økonomisk fornyelse samt gjennom nyskapning av arbeidsplasser. På denne måten bidrar til de til at byen som helhet blir et vakrere og mer attraktivt sted for investeringer og for innbyggerne som bor der.

En sentrumsleders oppgaver..........

Denne listen tar for seg eksempler for å belyse på hvilke måter en sentrumsleder kan hjelpe til med i prosessen å ta i bruk tomme bygninger i et bysentrum.

Vi har brukt, som en ramme, de åtte ulike rollene for en sentrumsleder som er utarbeidet i ATCM`s publikasjon «Re-using Empty bulding in Town centre».

1. Tilrettelegger - som inkluderer å bringe sammen de rette menneskene og å bygge effektive relasjoner

Følge trender / finne behov for «ansiktsløft» / tilby midlertidig bruk

Håndtere forandringer og konflikter i forhold til bruk, spesielt når forandringer angår beboere

2. Informasjonskilde - som inkluderer å gjøre informasjon tilgjengelig for de rette menneskene

Samle informasjon

Besitte førstehåndsinformasjon om f. eks ledige lokaliteter

Opprette og vedlikeholde en database med relaterte aspekter, som "hull i markedet", muligheter, individuelle bygg

3. Markedsfører - som inkluderer å gjøre folk oppmerksom på den negative effekt tomme bygninger har

Organisere samlinger

Markedsføre byen for investorer

4. Finansiering av prosjekt- som også inkluderer rådgivning og assistanse til eiendomsbesittere

Opprette og vedlikeholde en database over potensielle finansieringskilder

Sette sammen et forum for investorer

5. Koordinator - som inkluderer å synkronisere arbeidet til ulike interessenter

Muliggjøre møter mellom investorer og potensielle partnere

Skape et samarbeid mellom eiendomsbesittere med kunnskap og meglere

6. Pådriver - som inkludere lobbyvirksomhet hos eiere og lokale myndigheter få til handling

Inspirere nye bruksmuligheter gjennom besøk, case -studier o.l.

Holde oversikt over forandringer bruk og søknader for slike planer

Ta del i kommunens reguleringsplaner for sentrum

7. Rådgiver - som inkluderer å skaffe råd om de muligheter som finnes

Holde seg oppdatert på, den til enhver tid, gjeldende politikk på forskjellige nivåer - nasjonalt, regionalt og lokalt

8. Caretaker - som inkluderer å oppmuntre til et attraktivt og godt designet bysentrum

Sørge for sikkerhet, vedlikehold og tilsyn av tomme eiendommer

Når et bysentrum fortsetter å utvikle seg, er det viktig å ta vare på det tradisjonsrike. Ved å skape nytt liv for ubrukte bygninger av arkitektonisk og historisk interesse greier vi å ivareta det beste i våre byer og bysentrum.

Det er en viktig del som en sentrumsleder må ta alvorlig for å sikre at et bysentrum ikke lider under fraflyttingsom vil føre til at stedet blir lite attraktivt for investorer.

Fremkommelighet i bysentrum

Et sammendrag fra en Workshop i Lille - juni 2001

Introduksjon

Trafikken øker stadig. I dag bruker vi bilen tre ganger så ofte som for 30 år siden. I tillegg gir handelen et økende antall varebiler og tungtrafikk. Bilen har, nesten uten motstand, tatt all ledig plass i gatene.

Trikk, sykler og fotgjengere har gradvis avgitt rom for bilen, et symbol på det moderne og på friheten.

For mye trafikk er likevel ødeleggende. Trafikkulykker, trafikkstøy, forurensning kommer på et punkt til et ikke akseptabelt nivå for innbyggere og brukere.

Nå settes fokuset på nytenkning og omorganisering trafikken gjennom å skaffe kunnskap om folks vaner og livsstil og ved å ikke godkjenne å tilpasse byen til det vi tidligere trodde var umulig å unngå, slik som økningen i personbiltrafikken, tungtrafikk, stagnasjonen i bruk av kollektiv transport, redusert bruk av sykkel og færre fotgjengere.

Hovedretningslinjer for en god tilgjengelighet i bysentrum

Et av de viktigste prinsipper i å lede et bysentrum er å sørge for at alle som er involvert kan møtes, for å arbeide med koordinering. Hvis bysentrum skal utvikle gode forhold for tilgjengelighet, er man nødt til å samarbeide og integrere ulike typer av transport, man må se på takstene for reiser, og man må se på kombinasjonsmuligheter mellom ulike typer transport.

(Norske byer varierer sterkt i størrelse, og i små og mellomstore byer vil bilbasert sentrumsbruk være en selvfølge og nødvendighet, fordi det ikke vil være grunnlag for et tilstrekkelig kollektivtrafikk tilbud. Biler er her en del av sentrumsbruken. Bil, buss og taxi bringer brukere fra småbarnsfamilier med barnevogn til pensjonister til sentrum. Varebiler og lastebiler bringer varer til butikkene, og er en del av et sydende bysentrum vi ønsker å beholde, parallelt med fredlige gågater og åpne byrom. Det er gode eksempler på at dette kan og sannsynligvis må kombineres. Sekretariatets kommentar til norsk versjon.)

Trenden er i dag - mange steder - å prøve å redusere trafikken i bysentrum. Disse føringene må bli fulgt opp av effektive alternativer, for på denne måten å redusere den rollen bilen i dag har i ethvert bysentrum. En politikk for god tilgjengelighet i en by må tilby transport som kan imøtekomme behov hos alle ulike brukere, og som kan oppmuntre brukerne til å vurdere alternative måter for den transporten som er nødvendig og som på best mulig måte kan transportere fra A til B.

Et bysentrum er et mangfold av mennesker og brukere, hver med sine interesser, behov og forventninger, med hensyn til tilgjengelighet. Svært ofte er valget brukerne gjør, når det gjelder transportform, basert på faktorer som ganske enkelt er de synlige aspektene ved tilgjengelighet. Disse aspektene inkluderer sikkerhet, kvaliteten på det offentlige rom, belysning, sikkerheten i parkeringsfasiliteter i utkanten av sentrum, kvaliteten på transportmulighetene mellom parkeringsstedet og selve sentrum osv. En hel rekke elementer influerer på hvilen transportform som blir valgt, og dette må være med i bevisstheten, når en skal sette en effektiv tilgjengelighetsplan ut i livet.

De offentlige områdene i et bysentrum kan, i de fleste tilfeller, ikke utvides. Konsekvensen må bli en omorganisering som går mot en tilpasning av god offentlig transport, samtidig som det legges restriksjoner på bilbruk. Denne bruken av bil i sentrum har siden 1970 - årene gradvis spist seg inn på fortauene i våre bysentrum.

Dette er grunnen til at man i dag, i flere og flere byer, går over til en strategi som reduserer arealene som er reservert biler og legger til rette for langtidsparkering i bysentrum. Samtidig som dette gjennomføres, arbeides det tungt med å fremdeles kunne tilby tilgang og parkering for gjester og kunder. Gjennom denne strategien forbedres det offentlige rom, til fordel for fotgjengere, syklister og offentlig transport.

Krav til en vellykket tilgjengelighetspolitikk

Markedsføring av en ny måte å dele gatene på

I mange år har biltrafikk og parkerte biler hatt enerett på tilgjengelige plasser, og gitt lite rom for andre former for transport. I de siste årene har imidlertid prosjekter som er designet for å øke sikkerhet i gatene eller tilbakeføre offentlige områder hvor bilen har dominert.

Gjennom å begrense farten på trafikken begrenser de aggressive motsetningene i en by. Gjennom å la syklister og fotgjengere ta tilbake gatene, vil kvaliteten på livet i byen bli forbedret. Dette vil hjelpe til i arbeidet med å øke sikkerheten og redusere forurensningen.

Denne trenden må utvides i den hensikt å gi større rom til fotgjengere, syklister, buss og trikk.

Restriksjoner på bruk av privatbiler og lastebiler gjennom å fokusere på effektive alternativer

Når en by legger restriksjoner på bilbruk, må en møte dette ved å ha gode offentlige transporttilbud og i tillegg støtte alternative transportmuligheter - som samkjøring - på en måte som imøtekommer de behov og forventinger brukerne har til komfort og service. Denne politikken må innføres gradvis, og uten å overse viktigheten av god kommunikasjon og markedsføring, samtidig som en ser på restriksjoner på daglig bilkjøring. Imidlertid, må også denne politikken ivareta adkomst for besøkende, beboere og andre som ikke kan benytte alternativ transport.

Oppmuntre folk til å gå korte avstander

Å gå er en svært effektiv måte å ta seg frem på, over korte strekninger. Det skulle derfor legges ned arbeid i å tilrettelegge offentlige områder for dette, slik som skilting for forgjengere, attraktive installasjoner som er velholdte og sikre og som er lagt utenom trafikkerte områder. Det å ta seg frem til fots er viktig å oppmuntre til i et bysentrum.

Markedsføre sykkelen for turer under 5 kilometer

Når en markedsfører sykkel som fremkomstmiddel, må en følge opp med sykkelstier, sykkelparkering o.s.v. I tillegg skulle det oppmuntres til et samarbeid mellom operatører i ulike bransjer, slik som offentlig transport, parkering, i den hensikt å fremme kombinasjonen mellom sykkel og andre typer offentlig transport.

Tilgjengeligheten på sykler på strategiske steder i sentrum, slik som buss - og tog stasjon, kontorområdet i byen, parkeringshus, skoler o.s.v., vil også være en hjelp i arbeidet med å fremme bruken av sykler i bysentrum. Oppslag på arbeidsplasser vil også være til hjelp.

Tilby effektiv offentlig transport

Offentlig transport må imøtekomme et stort spekter av krav. For å øke antall brukere må det gis et stort og pålitelig tilbud. Det må være en tilfredsstillende dekning av de aktuelle områdene, det må være et godt rutetilbud, både på dag - og kveldstid. Det må tilbys komfort og sikkerhet til en akseptabel pris. Offentlig transport skal oppmuntre dagpendlerne til å sette bilen igjen utenfor bysentrum og benytte offentlig transport videre. Det bør også tilbys regional transport, for å dekke behovet mellom nærliggende byer og tettsteder.

Støtte initiativer for parkeringsfasiliteter

Promoteringen av parkeringshus skulle ikke bli møtt med motstand. Hvis de blir utformet på en god måte, kan de frigjøre parkeringsplasser i gatene Disse arealene pl kan brukes til å forbedre det offentlige rom i byen og derigjennom øke trivselen for dem som ikke bruker bil. Parkeringsplassen i gatene vil på denne måten få en stor omløpshastighet, slik at økonomisk og kommersiell virksomhet kan sikres et godt fortjenestenivå.

Byen må kunne tilby nok parkeringsplasser for sine innbyggere, besøkende og for dem som har bil som eneste mulige transportmiddel. Hvis antallet parkeringsplasser i sentrum er svært restriktivt, vil forskjellen mellom parkering i gatene og parkering i periferien bli enda mer aktuell.

Behov hos brukere av bysentrum

Innbyggerne

De ser etter fredelige områder, sikkerhet og vakre omgivelser.

Butikkeiere

De ønsker lett tilgjengelighet for sine kunder, med tanke på trafikkflyt og parkering. De forventer også tilretteleggelse av varelevering til butikkene. Imidlertid ser en altfor ofte at de selv gjerne tar parkeringsplasser i gaten som er beregnet på kunder.

Andre foretak - kontorer, offentlig service, sykehus, kino, teater o.s.v.

Denne kategorien ønsker god tilgjengelighet og forventer å ha parkeringsplasser til disposisjon.

Brukerne

Bortsett fra den lettbeint fotgjenger som er i stand til å overkomme de fleste hindringer på veien, er det et stort antall brukerer i et bysentrum som krever spesiell tilretteleggelse, slik som barn, de eldre, fysisk handikappede, mødre med barnevogner o.s.v.

Det å spasere i sentrum kan oppmuntres gjennom gode, gjennomgående ruter. Det må føles komfortabelt å gå. Det vil være områder som utmerker seg med tanke på tilretteleggelse for fotgjengere, slik som: i nærheten av skoler, fritidsområder, handlearealer, severdigheter, osv. Man må imidlertid ikke overse andre områder som ville nyte godt av en organisering av fotgjengertrafikken.

Fotgjengere forventer følgende

Brede fortauer som er lette å komme inn på, tilgjengelige og tilpasses dem som har reduserte bevegelsesmuligheter. Dette inkluderer fortau med tilgjengelighet for rullestolbrukere. For alle komfort skulle aldri bredden på et fortau være under 1,5 meter. Trange fortau på under 1 meter er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere.

Komfortable og veltilpassede overflate på fortauene

Ruten for fotgjengerne må være fri for hindringer, gatemøbler må installeres på en slik måte at de ikke skaper hindringer. Sjokkselgere eller dårlig plasserte gatemøbler, bossoppsamlere, ulovlig parkerte biler osv. må unngås.

Veltilpasset belysning: kveldsbelysning bidrar til komfort og sikkerhet for fotgjengerne. Fotgjengeroverganger må være spesielt godt belyst. I tillegg vil belysning av bygninger og gatemøbler være med å skape en god atmosfære på kveldstid og bidrar til følelsen av trygghet hos fotgjengeren.

Veldefinerte områder for det som er ment for fotgjengere

Fotgjengerområder som er velholdte og sikre, spesielt i forhold til at det er andre brukere, slik som f. eks varetransport.

Vedlikehold av sikre og tilgjengelige gangstier i boligområder og der hvor det foregår veiarbeid.

Sykler og mopeder

Brukerne av sykler og mopeder er svært bevisste på den energien de må bruke på å forflytte seg , og på standarden på veidekket.

De har en tendens til å gjøre følgende:

Velge den korteste veien - i tid og distanse

Opprettholde farten, unngå bremse, gire og stoppe

Velge komfortable og vakre omgivelser

Forskjellige tiltak kan oppmuntre til bruk av sykkel

Opprette et uavbrutt nettverk av sykkelstier. Opprettelsen av isolerte sykkelstier er ikke nok. Et nettverk av sykkelstier må inkludere en rekke stier i selve byen, i nærområdene og i vakre omgivelser for fritid. Det må ikke bare bygges de vanlige sykkelstiene, men legge tilrette for en deling av stien slik at det gis rom for dem som sykler sakte og for dem som har hastverk.

Utformingen av sykkelstien vil være avhengig av hvor mye tungtrafikk som er i området, antallet syklister og omgivelsene forøvrig.

Legg til rette for god sykkelparkering, gjennom sykkel skur i offentlige og private områder, i tillegg til sikre sykkelgarasjer i tilknytning til f.eks. undergrunn - tog og busstasjoner.

Markedsføre muligheter for å kombinere sykkel og offentlig transport.

Mange bruke vil ønske at det er mulighet til å ta sykkelen med på offentlig transport i rushtiden. I dag gir ikke sikkerhetsreglene for offentlig transport mulighet for dette.

Følgende punkter skulle også overveies:

Sykler skulle garanteres generell adgang til offentlig transport, innenfor grensen av frekvensene og de eksisterende installasjonene.

Mulighet for en - veis - turer

Bygging av sikre sykkelgarasjer

Informasjon og øvelse

Holdningskampanjer og treningsprogrammer rettet mot barn er effektive med tanke på å støtte bruken av sykkel i bysentrum.

Bilbrukere

De kjører langs den ruten som på kortest mulig får dem frem dit de skal. Dette er ikke nødvendigvis den korteste distansen. Når de er fremme trenger de en parkeringsplass, enten en korttids plass for å gjøre noen ærend, for å slippe barna av på skolen. Eller de trenger langtidsparkering på jobb eller hjemme. Selv om målet er å begrense bilbruken i et bysentrum er bilbruk som sådan uunngåelig.

Problemet med biler er knyttet, ikke bare, til den plass de opptar, men også farten som er høy i forhold til resten av andre former for transport.

Målet vil ære å skape områder som oppmuntrer bilbrukere til å sette ned farten, til 50 eller 30 km pr. time. Innføre 30km soner gjennom travle områder som boliggater, handleområder, bysentrum o.s.v.

I tillegg må det skaffes parkeringsplasser for besøkende på steder som har god kommunikasjon med selve sentrum.

Artikkelen er forkortet, se full versjon på TOCEMAS websider.

TIL STARTSIDEN

Send e-post til post@norsk-sentrumsforum.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
Sist endret: 05 juni 2008