NORSK SENTRUMSFORUM
Samarbeid mellom norske bysentrumsorganisasjoner.

BID


Startside Medlemsbyer Konferanser Blomster Norge Temasider Intern NSF info

 

-28s

 

Hva er BID?

Et Business Improvement District (BID) kan oversettes til ”et næringsområde med forbedringspotensiale”.
Dette er et presist definert geografisk område hvor alle næringsdrivende etter avstemming har bestemt å investere kollektivt (gjensidig) i lokale forbedringer for å effektivisere sitt næringsmiljø.

Finn Sandven, sekretariatsleder i Norsk Sentrumsforum, har samlet og oversatt informasjon om lovforslaget som i desember 2004 sannsynligvis innføres i England.
Vi arbeider med en utvidelse av artikkelen.

 

 

Hva er BID?

 Et Business Improvement District (BID) kan oversettes til ”et næringsområde med forbedringspotensiale”. Dette er et presist definert geografisk område hvor alle næringsdrivende etter avstemming har bestemt å investere kollektivt (gjensidig) i lokale forbedringer for å effektivisere sitt næringsmiljø.

 

Denne samlingen av artikler baserer seg på materiell utarbeidet i England. Den referer til en lov som sannsynligvis vedtas i oktober 2004. Utvalget og oversettelsen er utført av Finn Sandven, sekretariatsleder i Norsk Sentrumsforum. Det tas forbehold om feil eller misforståelser basert på ulik oppfatning, feil i kildemateriell eller endringer ved endelig godkjenning av lovforslag.

 

BIDs bakgrunn:

BID dukket opp i USA i slutten av 1970, for å stoppe en katastrofal nedgange i sentrumshandel som følge av en ekspansiv utbygging av kjøpesentre utenfor sentrum. Reduksjonen i sentrumshandelen gav et dårligere utlemarked, som igjen ga dårligere vedlikehold av eiendomsmassen, dette førte raskt til forslumming og fraflytting.

 

 

  • Første BID kom i 1976 i Toronto
  • Nå er over 1000 BIDs i gang i Nord Amerika og Sør Afrika
  • 30 pilotprosjekt er lansert i England
    • 24 medlemmer i TCM organisasjoner (Sentrumsledere)
    • 5 fra det sentrale London partnerskap
    • Kingston First, i Londons utviklingsområde.

 

Time Square, New York BID

 

  • Time Square BID har en stab av 50 personer, som arbeider i to åtte timers skift (fra 06.00 til 22.00), syv dager i uken.
  • Tilfredshetsvurderinger etter spørreundersøkelser overstiger nå en poengsum på 90 %, sammenlignet med 54 % ved oppstart av BID.

 

Metrotech, New York BID

 

  • Metrotech BID har ansatt 28 sikkerhetsvakter som patruljerer til fots og på scooter 7 dager i uken, hele døgnet. BIDs omfatter også 23 overvåkingskamera med kontinuerlig oppfølging hele døgnet, og med kontakt til politiets radiosamband.
  • Siden oppstart er det registrert en nedgang på 78 % i kriminalitet i det dekkede området.

 


 

Kingston, hvorfor grunnlag for BID prosjekt?

 

  • Organisert partnerskap siden 1996
  • Kingston Town Centre Management: Budsjett NOK 2,6 mill.
  • Har en eksisterende organisasjon som består av:
    • Eiendoms eiere
    • Leietakere
    • Detaljhandel og fritids sentre (Leisure operators)
    • Utdannings sektor
    • Handelskammer / handelsstanden
    • Lokale myndigheter
    • 130 medlemmer

 

Kingston, ønsker fra samarbeidspartnerne i BID utformingen:

 

Sikkerhet:

  • 92 % ønsker flere sikkerhetsvakter for å redusere frykt for kriminalitet
  • 86 % ønsker plakater og graffiti fjernet umiddelbart
  • 75 % ønsker utvidelse av internt radiosamband for kvelds og nattåpne firma

 

Renhold og vedlikehold:

  • 84 % ønsker gatevask og fjerning av tyggegummi
  • 81 % ønsker renholdspersonale som kan effektivisere renholdet
  • 77 % ønsker oppgradering av utemøbler

 

Markedsføring og PR arbeid:

  • 68 % ønsker bedre presentasjon av parker, kollektivtransport, drosje og sykkelmuligheter.
  • 61 % ønsker bedre presentasjon av Kingston som det naturlige regionalsenter

 

 

Kingston: Utfordringer:

 

  • Nødvendig å identifisere nøkkelpersoner i sentrum, og få dem med.
  • Forpliktelser og resurser ønsker av partene.
  • Forsinkelser i lovverket gir kostnader.
  • Gråområder i lovverket – kostnadene vedrørende avstemming
  • Oversikt over basistjenester og klargjøring av behov.
  • Ulikt behov for profesjonell hjelp.
  • Driftsbehov, fakturering, purring og leietager endringer.
  • Budsjettering av administrasjonskostnader
  • Ledelsesgruppen må være bredt sammensatt
  • Hva omfatter arbeidet i et partnerskap
  • Finne korrekt kontoretablering, kombinasjon av tilstedeværelse og praktisk plassert.
  • Utsetting av tjenester eller ansatte eget personale.

 


 

Kingston: Hva har vi lært?

 

  • Partnerskap er nøkkel til suksess med BID
  • Skape holdningsendring og bedre faglige kunnskaper
  • Gjøre en konkret vellykket oppgave hvert år
  • Ingen søppel, ingen tyggegummi, ingen graffiti
  • Branding, Branding, Branding! (Merkevarebygging)
  • Korrekt ledelse, svært viktig
  • Høy gjenkjennelse i gatebildet på alle involverte
  • Markedsføringen like viktig som gjennomføringen
  • Konsistens i prosjektet og øye for detaljer
  • Jo høyere avgift, dess flere klager.

 

Kingston: Problem områder

 

  • Kriminalitet og frykten for dette
  • Tilkomst og transport
  • Renhold, høyere forventninger
  • Ingen vekst i førstegangsbesøkende
  • Reduksjon av besøkende (fortaus tellinger)
  • Utvikle faste sentrumsbrukere
  • Opprettholde vitalitet og spenstighet

 

Kingston: BID, budsjett og økonomi.

 

  • Finansieres ved 1 % økning i eiendomsskatten
  • Området omfatter ca 900 medlemmer som skattlegges med kr 2000 pr år ekstra i 5 år.

 

 

  • Inntekter
    • Bid avgift                                                      NOK    8.5  mill
    • Eiendomseiere/ Utviklingsfirma                NOK    2.0  mill
    • Regional støtte                                            NOK    1.3  mill
          • Totalt                             NOK   11.8 mill

 

  • Utgifter
    • Renhold og vedikehold                               NOK    2.6  mill
    • Sikkerhet og vakthold                                 NOK    2.6  mill
    • Markedsføring                                             NOK    2.6  mill
    • Prosjekter i perioden                                  NOK    1.4  mill
    • Administrasjonskostnader                         NOK    2.6  mill
          • Totalt                             NOK  11.8  mill

 

Dette gir ca NOK 2,36 mill pr. år i tilegg til et ordinært budsjett for sentrumsorganisasjonen på 2,6 mill. Med andre ord en dobling av innsatsen i 5 år.

 


 

Spørsmål og svar om BID

 

Hva er BID?

 

Et forretnings forbedrings potensial i et nøyaktig definert geografisk område av en by, et sentrumsområde, eller et handelsområde hvor de næringsdrivende etter en avstemming har bestemt seg for å investere kollektivt i lokale forbedringer i tillegg til de som leveres av de lokale myndigheter.

 

Sagt enklere, et BID er en mekanisme som tillater lokal næringsvirksomhet å bli enige om å betale et tilegg til fellesskapet for å oppnå tileggstjenester og utstyr for å forbedre handelsmiljøet.

Når BID er vedtatt etter avstemming, må alle næringsdrivende betale en tilleggsavgift satt i forhold til for eksempel husleie, eiendomsavgift eller lignende.

Hvem som skal betale og størrelsen på beløpet må avklares før avstemming, slik at alle kan stemme over et entydig forslag.

Blir forslaget vedtatt innkrever de lokale myndigheter (slik det er gjennomført i England) inn avgiften, og overfører den til bruk i BIDs arbeidet.

Et BID samarbeid kan bare ha en varighet på 5 år, og vil da oppløses eller finne eventuelle nye satsingsområder.

 

Hvilke tjenester kan BID bidra med?

 

Et BID kan finansiere tjenester og nyanlegg som et tillegg eller supplement til de ordinære tjenester fra lokale myndigheter.

Plassering og grenser for området vil avgjøre hvor stort beløp som må skaffes tilveie i løpet av perioden.

Et BID i en by eller sentrumsområde kan for eksempel ha et sterkt fokus på handelsutvikling. Forslag til forbedring i handelsområder er satsing på renhold og sikkerhet, som er svært viktig for alle handelsområder.

Konkret kan dette medføre økt renholdfrekvens og flere synlige sikkerhets vakter.

Andre områder kan være å samle kapital for å forbedre fortauslegeme, forbedre tilgengelighet, eller øke innsatsen for felles markedsføring. Det kan også være å øke trivsel gjennom lokale arrangement, å skape en felles positiv holdning gjennom kursing, eller finansiere en profesjonell ledelse av organisasjonen som et bindeledd mellom de ulike partnere, presse og lokale myndigheter.

 

Hva vil dette koste?

 

Det er ingen generell størrelse på avgiften i forbindelse med innføring av BID. Summen vil avhenge av størrelsen på området som ønskes oppgradert, og sammensetningen av de tjenester som ønskes innført.

Hver BID vil avgjøre avgiftsstørrelsen og fordelingen av denne i henhold til aktørene, og dette må fremkomme av den forretningsplan som settes opp og gjennomgås før avstemmingen. Det er sannsynlig av størrelsen på avgiften settes i forhold til den betalingsevne som finnes blant de aktuelle samarbeidspartnerne. Det er selvsagt mulig å ta ut noen, eller å utarbeide spesielle avtaler med enkeltgrupper.

Det er også mulig for nøkkelbedrifter å bidra økonomisk direkte til BID. Eiendoms eiere, lokale myndigheter og eiendomsutbyggere som alle har ønsker om økonomisk stabilitet i området, er eksempler på aktører som ofte er drivkraften i BID arbeidet.

 

Hvor kan BIDs opprettes?

 

Et BID kan innføres på alle områder hvor den lokale handelsnæringen ønsker gjennom kollektivt samarbeid å bedre næringsmiljøet. Dette kan omfatte et bysentrum, kommersiell kontorutbygging, handels og industriell næringsparks utbygging, og handelsområder i forsteder.

 

Hvem kan søke om opprettelse av BID?

 

Alle leietakere, eiendomseiere, handlende med egen eiendom, eller grupper som representerer disse i avgrenset område, har mulighet for å foreslå innføring av BID. Et valgt styre bestående av nøkkelpersoner samt et representativt utvalg av næringen i området leder arbeidet. Det vil også være naturlig at lokale myndigheter og større eiendomsutbyggere som bidrar i prosjektet er representert.

 

Hvem utfører arbeidet med å lage en avstemming?

 

Alle som vil bli pålagt en avgift i forbindelse med innføring av BID, vil kunne stemme for eller imot innføringen.  Stemmeseddelen sendes pr. post til forretningsadressen, og butikk eller leietaker sørger for at den kommer til rett beslutningstaker, som påføres avgiften. For å få suksess med innføringen av et BID må en majoritet både av antall og representativitet fremkomme, samtidig som disse også må være av en størrelsesorden som kan danne en tilstrekkelig økonomisk plattform.

 

Hvor mange BIDs kommer? (England)

 

I England og Wales utvikles 22 offisielle pilotområder. Disse får oppfølging og økonomisk støtte fra myndighetene kanalisert gjennom den nasjonale organisasjonen for sentrumsledelse: Association of Town Centre Management (ATCM). Den innehar en lang erfaring i dannelsen og utviklingen av BIDs. I tillegg til disse områdene, har ca 50 ulike områder, inkludert flere i det sentrale London, uttrykt ønske om å utvikle BIDs.

 

Når starter dette opp?

 

Lovforslaget, som ble mottatt av regjeringen 18. september 2003, lanserer BID i England. Reguleringer i forbindelse med dette bør tre i kraft i løpet av sommeren 2004. De første BID, om loven vedtas, vil kunne hente inn avgift fra samarbeidspartnere rundt oktober 2004, men de fleste vil av praktiske grunner avvente innføringen til april 2005.

(Den engelske modellen vil legge avgiften som et påslag til en eksisterende eiendomsskatt. Denne forfaller vanligvis i oktober og april. Oversetters kommentar.)

 

Hva med Skottland og Wales?

 

Loven som vurderes omfatter også disse områdene, men det er naturlig at den også vedtas lokalt. Begge ser Imidlertid positivt på innføringen.

 


 

Finnes BIDs i andre land?

 

BIDs har eksistert i Canada og USA siden slutten av 1970, og har spredt seg til Sør Afrika og New Zealand. Det er anslått at det er over 1 000 BIDs i aktivitet i Nord Amerika i dag, med budsjetter som i størrelsesorden varierer fra NOK 21.000,- til NOK 105 millioner.

 

Sammenligning med norske forhold.

Det er ikke helt korrekt å overføre dette til norske forhold. Eiendomsmassen i England eies av store profesjonelle aktører, og eiendomsskatten som betales 2 ganger pr. år finansierer ofte en kommunalt ansatt sentrumsleder. I Norge finansieres sentrumsorganisasjonen i utgangspunktet av handelsnæringen samt gårdeiere og i svært liten grad er kommunen med. Det er en frivillig deltakelse, noe som medfører at mange er utenfor, med deltar i godene uten å betale til fellesskapet.

På denne bakgrunn vil en avstemming om en eventuell avgift som skal betales av samtlige næringsdrivende i sentrum sannsynligvis bli vedtatt under forutsetning av:

 

  • Det må finnes en sterk organisasjon som i dag organiserer over halvparten av næringen i sentrum, som allerede betaler til fellesskapet.
  • Det må være et godt samarbeid med kommunen, og vilje til ytterligere samarbeid på vinn-vinn basis.
  • Man må synliggjøre problemstillinger, og tilsvarende løsninger ved bedre økonomi.

 

Da vil sannsynligvis resultatet av en avstemming bli positiv, fordi de allerede betalende vil få medlemsavgift fra alle gratispassasjerene, samt er bidrag fra kommunen.

 

Dette vil derfor være en fordel for hele sentrumsutviklingen.

Det vil gjenstå å se om dette er politisk gjennomførbart.

           

 

 

Hvor finnes mer informasjon?

 

Jeg har satt opp linker som kan gi utfyllende informasjon.

Det vil bli utarbeidet ytterligere materiell på norsk etter hvert.

 

The British Retail Consortium

www.brc.org.uk

 

National BIDs Pilot Project

www.ukbids.org

 

London BIDs

www.londonbids.info

 

The Office of the Deputy Prime Minister

www.odpm.gov.uk/stellent/groups/odpm_localgov/
documents/page/odpm_locgov_023522.hcsp

 

International BID Project

http://web.mit.edu/11.204/www/webportfolio/
BID/BID_Intl_BID_Project.html

 

Welsh Assembly Government

www.wales.gov.uk

 

Scottish Executive

www.scotland.gov.uk

 

 

 

 

 

 

Finn Sandven, Norsk Sentrumsforum, oktober 2004.

(Vi arbeider med en utvidelse av artikkelen.)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 
 
 
 
 
 
 

 

Send e-post til post@norsk-sentrumsforum.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
Sist endret: 05 juni 2008